Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NFFHO) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor helse- og oppvekstfag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i helse- og oppvekstfag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFFHO 15.07.2022.

Innleiing

Høgare yrkesfagleg utdanning innanfor arbeid med rus- og avhengnadslidingar skal gi kompetanse til å løyse oppgåver knytte til rus- og avhengnadslidingar. Utdanninga er retta mot personell i ulike delar av helse- og omsorgstenesta og i oppvekstsektoren. Utdanninga skal ha søkjelys på det førebyggjande og helsefremjande arbeidet i eit folkehelseperspektiv. Vidare skal utdanninga stimulere til utvikling av fagleg og personleg tryggleik og auka kompetanse i møte med menneske med rus- og avhengnadslidingar, pårørande og samarbeidspartnarar.

Rus- og avhengnadslidingar er eit samansett problemområde med eit stort spekter av lidingar og utfordringar knytte til både skadeleg rusbruk og ulike problem og symptom ved avhengnadslidingar. Studentane skal ha ei heilskapleg forståing av dette, av korleis sosiokulturelle mekanismar i samfunnet bidreg til at enkelte utviklar rus- og avhengnadslidingar, og av korleis dette endrar seg over tid. Brukarmedverknad og varetaking av pasientrettar står sentralt i arbeidet med rus- og avhengnadslidingar. Utdanninga skal gi studentane innsikt i kor viktig dette er, og dei skal få innsikt i arbeid med erfaringsbasert tilnærming og likemannsarbeid.

Etter fullført utdanning skal studentane kunne ta initiativ til, organisere og setje i verk tiltak for pasientane og dei pårørande og i samarbeid med andre yrkesgrupper reflektere over yrkesutøvinga si med høg yrkesetisk forståing. Utdanninga skal gjere studentane meir bevisste på kor viktig profesjonalitet i eiga rolle og yrkesutøving er i arbeidet med pasientsikkerheit og kvalitetsforbetring, og på korleis den kommunale helse- og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta er organisert og samhandlar.

Om utdanninga

har kunnskap om omgrep, prosessar og verktøy som blir nytta innanfor helsefremjing, førebygging, behandling og rehabilitering av personar med rus- og avhengnadslidingar

har bransjekunnskap og kjennskap til faglege verktøy i arbeidet med å kartleggje og dokumentere helsetilstand, ressursar, behov og funksjonsnivå hos personar med rus- og avhengnadslidingar

har innsikt i lovverk som regulerer helse- og omsorgssektoren, og i nasjonale tilrådingar og retningslinjer for helsetenester til personar med rus- og avhengnadslidingar

har bransjekunnskap og kjennskap til organiseringa av den kommunale helse- og omsorgstenesta, spesialisthelsetenesta og andre aktørar og samarbeidspartnarar i ulike behandlingsforløp ved rus- og avhengnadslidingar

kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om observasjon, kartlegging, vurdering og behandling av rus- og avhengnadslidingar

forstår kor viktig det er med ei heilskapleg og koordinert helseteneste som dekkjer befolkninga sine behov i eit samfunns- og verdiskapingsperspektiv

kan bruke fagleg kunnskap om rus- og avhengnadslidingar for å forklare praktiske og teoretiske problemstillingar og behov for å setje i verk helsefremjande og førebyggjande tiltak

kan kartleggje situasjonar i møte med personar med rus- og avhengnadslidingar og identifisere faglege, juridiske og etiske problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak

kan nytte faglege og teknologiske verktøy som elektroniske dokumentasjonssystem, digitale og teknologiske kommunikasjonsformer og andre faglege ferdigheiter og teknikkar i arbeidet med personar med rus- og avhengnadslidingar, pårørande, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper

kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillingar knytte til arbeid med personar med rus- og avhengnadslidingar

kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar i arbeidet med å førebyggje konfliktar, skadar eller andre akutte situasjonar og identifisere behov for å setje i verk tiltak både for enkeltindivid og grupper

har forståing for yrkes- og bransjeetiske retningslinjer og prinsipp knytte til arbeid med personar med rus- og avhengnadslidingar

har utvikla ei etisk grunnhaldning til mangfald, migrasjonshelse, urfolk og ulike kulturar som kjem til syne i yrkesutøvinga

kan utføre arbeid med helsefremjande, førebyggjande, behandlande, rehabiliterande, lindrande og skadereduserande tiltak i samsvar med dei individuelle behova til personar med rus- og avhengnadslidingar

kan byggje relasjonar med kollegaer og på tvers av fag, avdelingar og etatar i samarbeidet om tenestetilbodet til personar med rus- og avhengnadslidingar

kan utvikle arbeidsmetodar, produkt og/eller tenester som har relevans for fagarbeidaren si yrkesutøving i møte med personar med rus- og avhengnadslidingar

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

Arbeid med rus- og avhengnadslidingar