Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NFFHO) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor helse- og oppvekstfag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i helse- og oppvekstfag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFFHO 15.07.2022.

Innleiing

Stadig fleire utviklar sjukdom som følgje av livsstilen sin, og mange av dei utviklar kronisk sjukdom, ofte òg multimorbiditet. Personar med kroniske sjukdommar har i mange tilfelle ein livsstil som kan forverre ein eksisterande sjukdom eller bidra til utvikling av ny sjukdom. Førebyggjande og oppfølgjande arbeid med denne pasientgruppa er krevjande for samfunnet. Arbeidet krev yrkesutøvarar med høg kompetanse og forståing for samanhengen mellom livsstil og kroniske sjukdommar, slik at helsevesenet til kvar tid er rusta for å møte og vareta pasientar med fleire og stadig meir samansette helseutfordringar.

Høgare yrkesfagleg utdanning i livsstil og kroniske sjukdommar har som mål å utdanne yrkesutøvarar som kan møte desse helsemessige samfunnsutfordringane. Utdanninga gir studentane verdifull kunnskap som kan nyttast til å identifisere risikofaktorar for utvikling av kronisk sjukdom. Studentane lærer om folkehelse både i eit individperspektiv og i eit samfunnsperspektiv.

Utdanninga er delt inn i seks emne. Fullført og bestått utdanning gir 60 studiepoeng.

Om utdanninga

har kunnskap om omgrep, prosessar og verktøy som blir nytta i arbeid med livsstilsendring og førebygging og behandling av kroniske sjukdommar 

har kunnskap om helsefremjande og førebyggjande tiltak som kan bidra til å førebyggje akutte og kroniske sjukdommar hos folk med ulike kulturelle eller tradisjonelle syn på helse og sjukdom

har innsikt i relevant lovverk, standardar, avtalar og kvalitetskrav som regulerer førebyggjande og behandlande arbeid i helsesektoren

har bransjekunnskap og kjennskap til tverrfagleg og tverrsektorielt arbeid for å fremje ein sunn livsstil og førebyggje kronisk sjukdom

kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om samanhengen mellom livsstil og utvikling av akutte og kroniske sjukdommar

forstår kor viktig arbeidet i eigen bransje er for å fremje ein sunn livsstil og førebyggje sjukdomsutvikling i eit samfunns- og verdiskapingsperspektiv 

kan nytte fagleg kunnskap for å kaste lys over praktiske, etiske og teoretiske problemstillingar i møte med personar som har ein livsstil som gir auka risiko for å utvikle eller forverre kroniske sjukdommar

kan nytte relevante faglege verktøy, velferdsteknologi og kommunikasjonsteknikkar som reiskap for å bidra til endring av livsstil hos personar med risiko for å utvikle kronisk sjukdom

kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglege problemstillingar innanfor arbeid med helsefremjande livsstil og kroniske sjukdommar 

kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar og behov for tiltak for å førebyggje, lindre eller behandle kronisk sjukdom

har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp i møte med pasientar/brukarar med livsstilssjukdommar og/eller kroniske sjukdommar, også ved mangfald og ved ulike kulturar

har utvikla ei etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk i møte med personar med kronisk sjukdom og utfordringar knytte til livsstil

kan utføre arbeidet etter individuelle behov hos personar med utfordringar knytte til livsstil og kronisk sjukdom

kan byggje relasjonar med fagfellar og på tvers av fag for å vareta personar med utfordringar knytte til livsstil og kronisk sjukdom

kan utvikle arbeidsmetodar som er relevante for arbeidet med helsefremjing, endring og lindring ved kronisk sjukdom

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

Livsstil og kroniske sjukdommar