Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NFFHO) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor helse- og oppvekstfag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i helse- og oppvekstfag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFFHO 27.06.2022.

Innleiing

Høgare yrkesfagleg utdanning i nevrologiske sjukdommar og skadar har som mål å utdanne yrkesutøvarar som har kompetanse på nevrologiske sjukdommar og skadar og symptom på og behandling av slike. Nevrologi er læra om sjukdommar i nervesystemet, det vil seie både det sentrale og det perifere nervesystemet. Utdanninga skal òg gi kunnskap om og forståing av helsefremjande og førebyggjande arbeid på dette feltet, og kunnskap om og forståing av rehabilitering og habilitering både i heimen og på institusjon. Utdanninga skal gjere studentane meir bevisste på kor viktig profesjonalitet i eiga rolle og yrkesutøving er i arbeidet med pasientsikkerheit og kvalitetsforbetring, og på korleis den kommunale helse- og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta er organiserte og samhandlar.

Om utdanninga

har kunnskap om helsefremjande og førebyggjande arbeid i den kommunale helse- og omsorgstenesta og i spesialisthelsetenesta,inkludertkunnskap om rehabilitering og habilitering hos pasientar med nevrologisk sjukdom og/eller skade

har kunnskap om nevrologiske sjukdommar og skadar, inkludert symptom, behandling og sjukepleie, for å kunne observere, kartleggje og vurdere behov for tiltak

har kunnskap om kommunikasjon i samhandlinga med pasientar med nevrologisk sjukdom og/eller skade og dei pårørande

har kunnskap om faglege verktøy i arbeidet med å kartleggje og dokumentere helsetilstand, ressursar, behov og funksjonsnivå hos personar med nevrologisk sjukdom og/eller skade

har kunnskap om velferdsteknologi som kan gjere pasienten meir sjølvstendig og bidra til at hen opplever meistring

har innsikt i rettar, støtteordningar, lovverk for helse- og omsorgssektoren og nasjonale retningslinjer for arbeid med, og kvalitet på, helsetenester til pasientar med nevrologisk sjukdom og/eller skade

har kunnskap om organiseringa av den kommunale helse- og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta og kjennskap til ansvar og oppgåver for aktørar og samarbeidspartar i ulike pasient- og omsorgsforløp

kan oppdatere kunnskapen sin om nevrologiske sjukdommar og skadar for å kunne observere, kartleggje, vurdere og setje i verk tiltak på eige kompetanse- og ansvarsområde

forstår kva det betyr for samfunnet å ha ei heilskapleg og koordinert helseteneste som varetek behova til befolkninga, og korleis det bidreg til verdiskaping i samfunnet

kan nytte kunnskap om nevrologiske sjukdommar og skadar, og symptom på og behandling av slike, til å observere, kartleggje, vurdere og setje i verk tiltak ut frå tilstanden og behova til pasienten

kan nytte kunnskap om helsefremjande og førebyggjande arbeid, behandling, rehabilitering og habilitering til å gi pasientar med nevrologisk sjukdom og/eller skade rettleiing om meistring og eigenomsorg

kan nytte kunnskap om sjukepleie ved nevrologiske sjukdommar og skadar til å identifisere ressursar og behov, setje mål og setje i verk og evaluere tiltak innanfor eige kompetanse- og ansvarsområde og/eller i samarbeid med andre

kan nytte kunnskap om velferdsteknologi til å identifisere behov for velferdsteknologiske løysingar og hjelpe pasientane med å skaffe slike

kan nytte elektroniske dokumentasjonssystem og kommunikasjonsformer og teknikkar profesjonelt i samarbeidet med pasientar, pårørande, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper

kan nytte standardiserte observasjonsskjema og kartleggingsverktøy til å kartleggje tilstand, ressursar og behov for tiltak hos pasientar med nevrologisk sjukdom og/eller skade

kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillingar knytte til arbeid med pasientar med nevrologisk sjukdom og/eller skade

kan kartleggje situasjonar i møte med pasientar med nevrologisk sjukdom og/eller skade og identifisere faglege, juridiske og etiske problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak

har forståing for yrkesetiske retningslinjer som regulerer yrkesutøvinga i helsetenesta

har utvikla ei etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk ved at hen bidreg til brukarmedverknad, pasientintegritet og ei fagleg forsvarleg yrkesutøving

kan innanfor eige kompetanse- og ansvarsområde utføre helsefremjande, førebyggjande, behandlande, rehabiliterande, habiliterande og lindrande tiltak etter individuelle behov hos pasientar med nevrologisk sjukdom og/eller skade

kan byggje relasjonar med kollegaer og på tvers av avdelingar og tenestenivå i tenestetilbodet til pasientar med nevrologisk sjukdom og/eller skade

kan gjennom kunnskapsdeling, rettleiing og etisk refleksjon på arbeidsplassen bidra til å utvikle arbeidsmetodar og tenester til pasientar med nevrologisk sjukdom og/eller skade

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

Nevrologiske sjukdommar og skadar