Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NFFHO) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor helse- og oppvekstfag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i helse- og oppvekstfag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFFHO 30.11.2023.

Innleiing

Høgare yrkesfagleg utdanning i observasjons- og vurderingskompetanse har som mål å utdanne yrkesutøvarar som har kompetanse til å oppdage forverring av somatisk tilstand tidleg ved å observere, kartleggje og undersøkje pasientane. Studenten skal etter fullført utdanning ha observasjons- og vurderingskompetanse når det gjeld utvalde somatiske sjukdommar, skadar, psykiske sjukdommar og ruslidingar. Studenten skal ha kompetanse i å kartleggje risiko og identifisere særleg sårbare pasientgrupper. Utdanninga vil gi studenten opplæring i førstehjelp, utvalde praktiske prosedyreferdigheiter, smittevern og legemiddelhandtering. Utdanninga skal gjere studentane meir bevisste på kor viktig profesjonalitet i eiga rolle og yrkesutøving er i arbeidet med pasientsikkerheit og i forbetrings- og kvalitetsarbeidet.

Om utdanninga

har kunnskap om somatiske sjukdommar, skadar, psykiske sjukdommar og ruslidingar

har kunnskap om særleg sårbare pasientars kompleksitet og behov

har kunnskap om faglege verktøy som blir nytta ved observasjon, undersøking, kartlegging, dokumentasjon og rapportering av helsetilstand

har kunnskap om førstehjelp, praktiske prosedyrar i klinisk sjukepleie, smittevern og legemiddelhandtering

har innsikt i relevant lovverk og faglege retningslinjer som regulerer tenestetilbodet i den kommunale helse- og omsorgstenesta og i spesialisthelsetenesta

har kunnskap om organisering og samhandling i helsetenesta

har kunnskap om risikovurdering, pasientsikkerheit og forbetrings- og kvalitetsarbeid

kan sørgje for å halde observasjons- og vurderingskompetansen sin oppdatert

kan oppdatere kunnskapen sin om velferdsteknologi

forstår kor viktig det er med systematisk kvalitetsarbeid og kunnskapsbasert praksis i helsetenesta

kan nytte kunnskap om somatiske sjukdommar, skadar, psykiske sjukdommar og ruslidingar for å vurdere, dokumentere og rapportere helsetilstand

kan nytte kunnskap om smittevern, legemiddelhandtering og velferdsteknologiske løysingar for å kvalitetssikre helsehjelpa

kan nytte faglege verktøy for å observere, undersøkje, kartleggje, vurdere, dokumentere og rapportere helsetilstand

kan nytte profesjonell kommunikasjon i samhandling med pasientar, pårørande, kollegaer og anna helsepersonell

kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for observasjon og vurdering av helsetilstand, personsentrert omsorg og utfordrande åtferd

kan finne relevant informasjon og fagstoff om risikovurdering, pasientsikkerheit og forbetrings- og kvalitetsarbeid

kan kartleggje risikofaktorar, symptom og helsetilstand og identifisere faglege problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak

forstår korleis yrkesrolle, ansvar og yrkesetiske prinsipp bidreg til å vareta pasientar og pårørande

har utvikla ei etisk grunnhaldning som innfrir kravet om at hjelpa må vere omsorgsfull og fagleg forsvarleg

kan utføre observasjon og vurdering, personsentrert omsorg, førstehjelp og praktiske prosedyrar i klinisk sjukepleie på ein fagleg forsvarleg måte

kan byggje relasjonar med kollegaer uavhengig av avdeling og nivå i det tverrfaglege samarbeidet i helsetenesta

kan utvikle arbeidsmetodar og tenester innanfor observasjons- og vurderingskompetanse i helsetenesta

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

Observasjons- og vurderingskompetanse