Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFTF 28.11.2023.

Innleiing

Utviklinga i energisektoren skjer i høgt tempo, og teknologien blir stadig meir avansert. Norsk offshoreindustri har mykje formell kompetanse innanfor boring, brønn, havbotnteknologi og prosess. For at kompetansen skal kunne sikrast og utviklast vidare, krevst det ei fleksibel fagskuleutdanning som varetek opplæringsbehovet i industrien og dei nasjonale målsetjingane for utdanninga.

Utdanninga er retta mot personer med fagbrev i kjemiprosessfaget eller med annan relevant bakgrunn og praksis. Olje- og gassbehandling er ei fordjuping som omfattar heile produksjonsprosessen offshore og raffinering og gassbehandling på land. Utdanninga skal leie til at kandidaten kan utføre prosesstekniske arbeidsoppgåver og bidra til å drifte prosessanlegg etter spesifikasjonar og krav frå operatøren, kundane og myndigheitene.

Om utdanninga

har kunnskap om korleis ein planlegg å bore, komplettere og halde ved like ein brønn på ein sikker og berekraftig måte

har kunnskap om barrierefilosofi for brønn og prosess

har kunnskap om offshore prosess og prosessutstyr og landbaserte anlegg

har kunnskap om optimalisering av prosessen med fokus på energieffektivitet og reduksjon av CO2-utslepp

har kunnskap om helse-, miljø- og sikkerheitsforhold knytte til olje- og gassprosess

kan vurdere eige prosessteknisk arbeid på bakgrunn av regelverk og standardar

kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin gjennom internopplæring, erfaringslæring og deltaking i faglege fellesskap

forstår historia til sin eigen bransje og veit kor viktig bransjen er for verdiskaping, samfunnsutvikling og framtidig energiomstilling

har kunnskap om økonomistyring, marknadsføring, organisasjon og leiing

har innsikt i eigne utviklingsmoglegheiter innanfor prosessfaget

kan gjere greie for val i samband med operative løysingar innanfor olje- og gassprosess og val av prosessutstyr med tanke på sikkerheit, energioptimalisering, klima og miljø

kan nytte prosesskunnskap på praktiske og teoretiske problemstillingar

kan finne og vise til systemdokumentasjon og aktuelt fagstoff og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling

kan kartleggje ein operasjonell situasjon og identifisere relevante problemstillingar med vekt på sikker og energieffektiv drift

kan identifisere behov for å setje i verk korrektive tiltak etter gjeldande prosedyrar

forstår kva arbeidsoperasjonar knytte til boring, komplettering og brønnintervensjon betyr for effektiv produksjon og ressursutnytting

kan utføre prosesstekniske arbeidsoppgåver og bidra til å drifte prosessanlegget etter spesifikasjonar og krav frå operatøren, kundane og myndigheitene.

kan planleggje og gjennomføre prosesstekniske arbeidsoppgåver og prosjekt, åleine og som deltakar i ei gruppe, i tråd med dei etiske krava som varetek miljø, personell og materiell

kan byggje relasjonar med fagfellar innanfor prosess og nærståande fag på tvers av fagfelt, og med myndigheiter og fagforeiningar

kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn frå prosessindustrien og delta i diskusjonar om utvikling av energieffektiv og sikker praksis

kan bidra til organisasjonsutvikling og HMS-arbeid gjennom proaktiv bruk av prosedyrar, arbeidsløyvesystem og sikkerjobb-analysar

kan utvikle arbeidsmetodar og bidra til kontinuerleg forbetringsarbeid

Overordna læringsutbytte

Emnebeskrivingar
Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.