Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NFFHO) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor helse- og oppvekstfag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i helse- og oppvekstfag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFFHO 15.07.2022.

Innleiing

Høgare yrkesfagleg utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid skal gi kandidatane auka kompetanse for å kunne jobbe med personar med psykiske lidingar, rusmiddelproblematikk og samtidig rusliding og psykisk liding (ROP-lidingar). Utdanninga skal òg leggje vekt på det helsefremjande og førebyggjande arbeidet i psykisk helsearbeid og rusarbeid i eit folkehelseperspektiv. Det er viktig å sjå helsefremjande og førebyggjande innsats i psykisk helsearbeid og rusarbeid i eit livslangt perspektiv.

Psykiske lidingar er ei viktig årsak til helsetap gjennom livet. Sentrale føringar og strategiar framhevar at vi skal leggje til rette for eit samfunn som fremjar meistring, tilhøyrsle og oppleving av meining. Pasientens helseteneste føreset at pasienten kan påverke både eiga utgreiing og behandling og tenesteutviklinga. Opplæring og tilrettelegging for reell brukarpåverknad er ei sentral utfordring både på teneste- og brukarorganisasjonsnivå no og i framtida.

Svært mange barn og unge vil på eitt eller fleire tidspunkt i oppveksten oppleve psykiske plager og lidingar. God psykisk helse er ein viktig ressurs i oppveksten, utdanninga og inn i livet som ung vaksen. Barnehagar og skular har ei viktig førebyggjande rolle ved at dei skal bidra til at barn og unge opplever trivsel, meistring og inkludering. Omfanget av psykiske lidingar og tilknytt sjukdomsbyrde gjer helsefremjande og førebyggjande arbeid for å sikre den psykiske helsa til barn og unge til eit viktig satsingsområde.

Ruslidingar og psykiske lidingar påverkar kvarandre gjensidig og krev særleg merksemd. Personar med ruslidingar og psykiske lidingar (ROP-lidingar) kan få mindre symptom og betre livskvalitet dersom ein koordinerer utgreiinga og behandlinga av begge lidingane.

Samhandlingsreforma (2012) medførte at arbeidsoppgåver blei flytta mellom spesialhelsetenesta og primærhelsetenesta, og dermed blei det større behov for kompetanseheving i kommunane.

Nasjonale kompetansestrategiar peiker på at tilbodet om vidareutdanning av personell gjennom fagskuleordninga er spesielt viktig for å auke kompetansen, redusere avgangen frå sektoren og bidra til rekruttering til helse- og oppvekstfag i den vidaregåande skulen. Det er eit uttalt mål å bidra til fleire tilsette med vidareutdanning innanfor feltet psykisk helse og rus for å styrkje kvaliteten på og kompetansen i det heilskaplege og tverrfaglege kommunale arbeidet.

Fortløpande kvalitetsutvikling i tenestene, der eit av tiltaka er kompetanseheving av tilsette gjennom høgare yrkesfagleg utdanning, krev både fleksibilitet og evne til rask og målretta tilpassing av utdanningstilbodet. Dette er grunnlaget for at innhaldet i denne planen skal representere eit rammeverk som kan tilpassast tidsaktuelle nasjonale, lokale og regionale føringar og behov i utarbeidinga av lokale studieplanar.

Omgrepsavklaringar

Om utdanninga

har kunnskap om psykiske lidingar, psykisk helsearbeid og rusarbeid og kva omgrep, prosessar og verktøy som er sentrale på dette fagområdet

har innsikt i sentrale lover, forskrifter og rettleiingar som regulerer rettar og plikter og gir tilrådingar innanfor psykisk helsearbeid og rusarbeid

har bransjekunnskap og veit korleis tenestene er organiserte innanfor psykisk helsearbeid og rusarbeid i helse-, omsorgs- og oppvekstsektoren

kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om psykisk helsearbeid og rusarbeid

forstår kor viktig arbeid med psykisk helse og rus er i eit folkehelse- og samfunnsperspektiv

kan nytte fagleg kunnskap og samhandlingskompetanse ved praktiske og teoretiske problemstillingar i psykisk helsearbeid og rusarbeid

kan nytte relevante faglege verktøy og teknikkar for å fremje psykisk helse, førebyggje rusproblematikk og bidra til meistring hos ulike aldersgrupper

kan finne informasjon og fagstoff innanfor psykisk helsearbeid og rusarbeid som er relevant for ei yrkesfagleg problemstilling

kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar i psykisk helsearbeid og rusarbeid og behov for å setje iverk tiltak

har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp, utfordringar og dilemma innanfor psykisk helsearbeid og rusarbeid

har utvikla ei etisk grunnhaldning i utøvinga av yrket som kjem til uttrykk gjennom refleksjon og handlingar og i møte med mangfald, migrasjonshelse og ulike kulturar og urfolk

kan utføre psykisk helsearbeid og rusarbeid etter behova til utvalde målgrupper

kan byggje relasjonar med pasientar/brukarar, pårørande og fagfellar, tverrfagleg og med eksterne målgrupper, innanfor psykisk helsearbeid og rusarbeid

kan utvikle arbeidsmetodar for å vidareutvikle beste praksis på eigen arbeidsplass

Overordna læringsutbytte

Planen har ei beskriving av aktuelle tema under dei ulike emna. Dette er ikkje noka absolutt eller uttømmande temaliste som må følgjast når ein utarbeider lokale utdanningsplanar, men ei synleggjering av mogleg operasjonalisering på temanivå av læringsutbyttebeskrivinga i emnet. Lokale utdanningsplanar må synleggjere aktuelle tema ut frå tidsaktuelle nasjonale, regionale og/eller lokale føringar.

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

Psykisk helsearbeid og rusarbeid