Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NFFHO) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor helse- og oppvekstfag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i helse- og oppvekstfag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFFHO 27.06.2022.

Innleiing

Høgare yrkesfagleg utdanning i rehabilitering og velferdsteknologiskalbidra til å styrkje kompetansen i møte med brukarar med behov for rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering. Målet med utdanninga er å utdanne reflekterte yrkesutøvarar med høg yrkesetisk forståing som tek initiativ til, kartlegg, planlegg, set i verk og evaluerer tiltak i samarbeid med brukarane, dei pårørande, frivillige medarbeidarar og andre yrkesgrupper. Det skal leggjast til rette for at brukarane kan oppleve meistring i kvardagen uansett funksjonsnivå, og at dei kan leve eit meiningsfullt liv sjølv om dei har alvorlege sjukdommar og lidingar.

Rehabilitering og kvardagsrehabilitering tek utgangspunkt i livssituasjonen og måla til den enkelte brukaren. Rehabilitering er målretta samarbeidsprosessar på ulike arenaer mellom brukarar, pårørande og tenesteytarar. Prosessane er kjenneteikna av koordinerte, samanhengande og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte brukaren, som har eller står i fare for å få avgrensingar i den fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevna, skal få sjansen til å oppnå best mogleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet elles.

Kvardagsrehabilitering kan vere eitt av fleire tiltak for å bidra til betre helse, kvardagsmeistring og ein aktiv alderdom. Kvardagsrehabilitering er førebygging og rehabilitering mens brukaren bur i sin eigen heim. Eit sentralt spørsmål er: Kva er viktig for deg no?

Velferdsteknologi er ei fellesnemning på tekniske installasjonar og løysingar som kan betre den enkelte si evne til å klare seg sjølv i eigen bustad, og som kan bidra til å sikre verdigheit og livskvalitet for brukaren. Målet med velferdsteknologi er å skape ein tryggare og enklare kvardag for både brukarar, pårørande og helsepersonell. Kompetanse om velferdsteknologi er viktig for å klare å sjå teknologien i ein helse- og omsorgskontekst og i samhandling med brukarane og dei pårørande.

Om utdanninga

har kunnskap om rehabilitering og kvardagsrehabilitering til brukarar med funksjonsnedsetjing i den kommunale helse- og omsorgstenesta og i spesialisthelsetenesta

har kunnskap om rehabiliteringsprosessen for å kunne observere, kartleggje og vurdere funksjonsevna til brukarar som har behov for rehabilitering

har kunnskap om kommunikasjon i samhandlinga med brukarar som har behov for rehabilitering, og deira pårørande

har kunnskap om faglege verktøy i arbeidet med å kartleggje og dokumentere ressursar, behov og funksjonsnivå hos brukarar med behov for rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering

har kunnskap om velferdsteknologi og tilpassing av omgivnadene som kan gjere brukaren meir sjølvstendig og bidra til at hen opplever meistring

har innsikt i lovverk for helse- og omsorgssektoren og nasjonale retningslinjer for arbeid med, og kvalitet på, helsetenester til brukarar med behov for rehabilitering og velferdsteknologi

har kunnskap om organiseringa av den kommunale helse- og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta og kjennskap til ansvar og oppgåver for aktørar og samarbeidspartar knytte til brukarar med behov for velferdsteknologi, rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering

kan oppdatere kunnskapen sin om velferdsteknologi, rehabilitering og kvardagsrehabilitering for å styrkje brukarane si evne til kvardagsmeistring

forstår kva det betyr for samfunnet å ha ei heilskapleg og koordinert helseteneste som varetek befolkninga sitt behov for rehabilitering og/eller velferdsteknologi, og korleis det bidreg til verdiskaping i samfunnet

kan nytte kunnskap om rehabiliteringsprosessen til å identifisere ressursar og behov, setje mål og setje i verk og evaluere tiltak innanfor eige kompetanse- og ansvarsområde og/eller i samarbeid med andre

kan nytte kunnskap om rehabilitering, kvardagsrehabilitering og velferdsteknologi til å gi brukarar med funksjonsnedsetjing rettleiing om meistring og eigenomsorg

kan nytte kunnskap om velferdsteknologi til å identifisere behov for velferdsteknologiske løysingar og hjelpe brukarane med å skaffe slike

kan nytte elektroniske dokumentasjonssystem og kommunikasjonsformer og teknikkar profesjonelt i samarbeidet med brukarar, pårørande, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper

kan nytte kartleggingsverktøy til å kartleggje tilstand, ressursar og behov for tiltak hos brukarar med funksjonsnedsetjing

kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillingar knytte til arbeid med brukarar som har behov for velferdsteknologi, rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering

kan kartleggje situasjonar i møte med brukarar som har behov for rehabilitering og/eller velferdsteknologi, og identifisere faglege, juridiske og etiske problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak

har forståing for yrkesetiske retningslinjer som regulerer yrkesutøvinga i helsetenesta

har utvikla ei etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk ved at hen bidreg til brukarmedverknad, brukarintegritet og ei fagleg forsvarleg yrkesutøving

kan innanfor eige kompetanse- og ansvarsområde utføre rehabiliterande tiltak etter individuelle behov hos brukarar med funksjonsnedsetjing

kan byggje relasjonar med kollegaer og på tvers av avdelingar og tenestenivå i tenestetilbodet til brukarar med behov for velferdsteknologi, rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering

kan gjennom kunnskapsdeling, rettleiing og etisk refleksjon på arbeidsplassen bidra til å utvikle arbeidsmetodar og tenester til brukarar med behov for velferdsteknologi, rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

Rehabilitering og velferdsteknologi