Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFTF 27.06.2022. Emneplanen for reiskapsemne og LØM er godkjend av NFTF 15.12.2022.

Innleiing

Høgare yrkesfagleg utdanning innanfor sveiseteknikk gir grunnlag for verdiskaping lokalt, regionalt og nasjonalt. Utdanninga gir kompetanse til å gå inn i ulike funksjonar og stillingar i bedrifter som leverer eller kjøper inn produkt og tenester innanfor sveising.

Desse bedriftene har både nasjonale og internasjonale krav til sveiseteknisk kompetanse. Kompetansekravet er knytt til bedriftene si konkurranseevne og varetaking av krav i direktiv, forskrifter og standardar. For å dekkje kompetansebehovet i industrien er utdanninga lagd opp slik at fullført og bestått sveiseteknikarutdanning òg kvalifiserer til å ta eksamen som internasjonal sveiseteknikar (International Welding Technologist – IWT).

Heile utdanninga ligg på nivå 5.2 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), mens fordjupingsemna som dekkjer IWT-godkjenninga, ligg på nivå 6 (EQF level 6) i samsvar med gjeldande utgåve av «IAB 252 – Guideline for International Welding Engineers, Technologists, Specialists and Practitioners

Minimum Requirements for the Education, Examination and Qualification».Dette gjeld følgjande emne: sveisemetodar og utstyr, sveiseeigenskapane til ulike materiale, konstruksjon og utforming, fabrikasjon og prosedyrar og hovudprosjekt.

NS-EN ISO 9000 – leiingssystem for kvalitet

NS-EN ISO 3834 – kvalitetskrav for smeltesveising av metalliske materiale

 – felles nemning på samanføyingsmetodar som er baserte på ulike smeltesveiseprosessar, diffusjonssveiseprosessar og loddeprosessar.

 – felles nemning på jernmetall som stål og rustbestandig stål, ikkje-jernmetall som kopar- og nikkellegeringar, lettmetall som aluminium og titan og ikkje-metall som plastar, keram og kompositt.

 – ein prosess der kvaliteten på resultatet ikkje kan kontrollerast i ettertid, men må byggjast inn undervegs i produksjonen. Sveising er definert som ein spesiell prosess som krev ekstra oppfølging for å sikre kvalitet på den endelege sveisen. Dette blir vareteke gjennom NS-EN ISO 3834, som gjeld prosessar og prosedyrar som er nødvendige for å sikre kvaliteten på eit sveist produkt.

Om utdanninga

har kunnskap om val av materiale, sveisemetodar og verktøy som blir nytta til å sveise ulike produkt og konstruksjonar

har kunnskap om kvalitetssikring og kvalitetskrav knytte til sveising

har kjennskap til digitalisering og automatisering av sveiseprosessar

har kunnskap om etterleving av forskrifter, lover, standardar og kravspesifikasjonar som gjeld for sveiste produkt og konstruksjonar

har kunnskap om helsefarar ved sveising og tiltak for å redusere helserisikoen

kjenner til sveisefagets historiske utvikling og ulykker og havari som skriv seg frå manglande kvalitetssikring i sveiseprosessen

har kunnskap om korrosjon og veit korleis ein kan førebyggje dette 

har kunnskap om prosjektleiing og bruk av prosjektstyringsverktøy

kan vurdere sitt eige og andres arbeid med omsyn til gjeldande normer og krav

har innsikt i eigne høve til utvikling og kan innhente og nytte kunnskap for å halde seg oppdatert på sveiseteknologi

kan gjere greie for val av materiale, sveisemetodar og verktøy ut frå kvalitetsmessige, økonomiske og miljømessige omsyn

kan gjere greie for val av metodar og prinsipp for vedlikehald, logistikk og produksjonsflyt

kan tolke og nytte sveisetekniske standardar

kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing

kan vurdere bedrifta sin økonomiske situasjon og marknads- og leiingsutfordringar og gjere fornuftige og grunngitte val

kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for ei sveiseteknisk problemstilling

kan planleggje og gjennomføre sveisetekniske arbeidsoppgåver og prosjekt åleine eller som deltakar i eller leiar av ei gruppe, i tråd med nasjonale og internasjonale krav og retningslinjer for etikk, miljø og kvalitet

kan sjå til at sveisearbeid blir utført i tråd med spesifiserte kundekrav

kan utveksle synspunkt på sveisetekniske problemstillingar og delta i diskusjonar om utvikling av god praksis

kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følgje med på ny sveiseteknologi som kan føre til nyskaping og innovasjon, og kan nytte eigen kompetanse til å setje fokus på miljø og berekraft

Overordna læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

har kunnskap om realfag som reiskap innanfor fagområdet sitt

har kunnskap om realfaglege omgrep, teoriar, analysar, strategiar, prosessar og verktøy som blir nytta

kan utføre berekningar, overslag og problemløysing med relevans for dimensjonering og andre problemstillingar innanfor studieretninga

kan vurdere sitt eige arbeid i samsvar med matematiske og fysiske lover

kan utvide kunnskapen sin og har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor realfag

kjenner til matematikkens og fysikkens eigenart og plass i samfunnet

kan gjere greie for val av reknemetoden som blir brukt til å løyse faglege problem

kan gjere greie for val av digitale verktøy som blir brukte til problemløysing innanfor realfaglege tema

kan nytte digitale hjelpemiddel til å løyse likningar og andre matematiske oppgåver

kan vurdere resultat av berekningar og reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing

kan finne og vise til relevant informasjon og fagstoff i formelsamlingar, tabellar og fagbøker

kan kartleggje ein situasjon og identifisere realfaglege problemstillingar

har kjennskap til og kan nytte grunnleggjande fysiske lover og fysikkens metodikk

kan tolke og bruke modellar som blir nytta innanfor matematikk og fysikk

kan planleggje og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe ved å nytte realfag i tråd med etiske krav, retningslinjer og målgruppa sine behov

har innsikt i kva føresetnader og forenklingar hen har gjort i berekningane sine

har innsikt i rekkjevidda og avgrensingane til metodane som blir brukte

kan utveksle synspunkt og samarbeide med fagfellar om fagspesifikke problemstillingar med realfag som tverrfagleg fundament, og dermed bidra til organisasjonsutvikling

har kunnskap om grunnleggjande kommunikasjonsteori

kjenner til kva kulturell identitet har å seie for samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen

har kunnskap om engelske faguttrykk som blir brukte innanfor eige fagområde

har kunnskap om sentrale retoriske omgrep og verkemiddel

har kunnskap om kjeldebruk etter standard for høgare utdanning

kjenner til vanlege digitale verktøy for kjeldetilvising, dokumentasjon, tekstproduksjon, deling, presentasjon og møte

har kjennskap til prinsipp for tekstorganisering og produksjon

har kunnskap om kva som kjenneteiknar ei problemstilling, og korleis ein kan svare på henne

kan reflektere over møte mellom forskjellige arbeidslivskulturar

kan bruke relevante omgrep for å analysere sin eigen og andres tekst

kan reflektere over korleis retorikk blir nytta

kan byggje opp sakleg argumentasjon og bruke retoriske appellformer

kan innhente informasjon frå ulike kjelder og bruke han kritisk, formålstenleg og etterretteleg

kan reflektere over eigen kommunikasjon i profesjonell samanheng

kan produsere tekstar der form og innhald er tilpassa situasjonen, målet og mottakaren

kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy i ein profesjonell samanheng

kan uttrykkje seg med nyansert ordval, variert setningsstruktur og tekstbinding

kan planleggje, strukturere og gjennomføre møte og presentasjonar

kan kommunisere formålstenleg for å bidra til ein inkluderande organisasjonskultur

kan tilpasse språk og argumentasjon etter mål og mottakar

kan produsere tekstar med korrekt rettskriving, grammatikk og teiknsetjing

meistrar relevante kommunikasjonsverktøy

kan kommunisere gjennom relevante tekstar og kanalar

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte skule å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte skulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

Sveiseteknikk