Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFTF 27.06.2022. Emneplanen for reiskapsemne og LØM er godkjend av NFTF 15.12.2022.

Innleiing

Anleggsbransjen er ein stor og viktig bransje. Det er stort behov for fagutdanna som kan planleggje og koordinere produksjon, innkjøp og person- og maskinressursar i anleggsprosjekt. Det gjeld både nye anlegg, omlegging/ombygging og forvalting, drift og vedlikehald av eksisterande anlegg.

Fagskulen er ei høgare yrkesfagleg utdanning som byggjer på relevant kompetanse, anten realkompetanse eller fagbrev. Utdanninga er for deg som har yrkesfagleg utdanning innanfor anleggsfaget og no ønskjer ei vidareutdanning, for deg som har arbeidd i bransjen og no ønskjer formell kompetanse, eller for deg som har leiarambisjonar.

Fagretninga anlegg på fagskulenivå er ei utdanning for anleggsarbeidarar og maskinførarar. Dei viktigaste arbeidsområda for dei som har utdanning frå fagskule innanfor anlegg, er entreprenørverksemder, kommunar og eiga bedrift. Utdanninga kvalifiserer til stillingar i privat og offentleg sektor.

Mange nyutdanna fagskuleingeniørar går rett inn i leiarstillingar eller ingeniørstillingar i det private næringslivet og i det offentlege. Fagskuleingeniøren er ettertrakta arbeidskraft, mykje på grunn av kombinasjonen av praktisk bakgrunn og teoretisk utdanning som byggjer på denne. Ofte kan ein som nyutdanna gå rett inn som operativ i ei bedrift utan nokon lengre opplæringsperiode, slik ein ingeniørstudent utan praktisk bakgrunn som regel må ha. Utdanninga som fagskuleingeniør gir eit godt grunnlag for å møte utfordringar som ein som fagleg ansvarleg står overfor i arbeidet sitt. Kombinasjonen av leiing, økonomi og helse, miljø og sikkerheit i tillegg til anleggstekniske fag gjer utdanninga aktuell og ettertrakta for framtidige arbeidsgivarar.

Fagretninga anlegg har tette band til relaterte bransjar som bygg, VVS- og klimateknikk, elkraft og automatisering. Samhandling mellom desse fagretningane skjer kvar dag på byggje- og anleggsplassar. Derfor er det viktig at studiet legg til rette for samhandling mellom dei relaterte utdanningane.

Byggje- og anleggsnæringa er ein viktig del av berekraftløysinga. Berekraft består av tre element: 1) sosiale forhold, 2) miljø og klima og 3) økonomi.

Korleis bidreg byggje- og anleggsnæringa?

Sosiale forhold: Kompetanse, forsking og innovasjon er viktig for å sikre omstillingsevne og høve til å skape ny vekst. Omstillinga næringa står i, må gå hand i hand med eit anstendig og trygt arbeidsliv der ein òg legg til rette for at fleire kjem i jobb, for å sikre utviklingskraft og ei mangfaldig og inkluderande næring.

Miljø og klima: Innovasjon i materialval, byggjemetodar, transport og livsløpsfokus blir viktige satsingar i åra som kjem. Klima- og miljøutfordringane krev ein storstilt innsats, og løfta må skje i fellesskap. Ombruk av innsatsfaktorar og tydelegare sirkulærøkonomisk tilnærming vil prege utviklinga i næringa framover. Det vil òg bli viktig å ta endå betre vare på bygg, anlegg og infrastruktur som alt er bygd slik at levetida på desse investeringane skal bli så lang som mogleg.

Økonomi: Den økonomiske berekrafta blir sikra ved å ha lønnsame bedrifter over heile landet som bidreg med arbeidsplassar, tenestetilbod og levande lokalsamfunn. Byggje- og anleggsnæringa er den største sysselsetjaren i landet og derfor ein svært viktig bidragsytar som skaper varige, samfunnsnyttige verdiar.

Om utdanninga

har kunnskap om omgrep, teoriar, berekningsmodellar, verktøy og materialval som blir nytta til prosjektering av anleggsprosjekt i tiltaksklasse 1 og 2 og utføring i tiltaksklasse 3

har kunnskap om økonomistyring, personalleiing, marknadsføringsleiing og bransjenormer for å kunne vere operasjonell leiar i anleggsprosjekt i privat og offentleg arbeidsliv

har kunnskap om gjeldande regelverk for anleggsbransjen og kan vurdere sitt eige arbeid mot kontraktsdokument og bransjenormer og korleis desse påverkar utføringa av anleggsprosjekt

har kunnskap om kva som inngår i eit anleggsprosjekt, og kan med bakgrunn i dette planleggje, leie og følgje opp anleggsprosjekt med tanke på utføring, økonomi, HMS og samarbeid med relaterte bransjar 

har kunnskap om digitale og analoge verktøy som anleggsbransjen bruker ved prosjektering og utføring, som teikneprogram, planleggingsverktøy og landmålingsutstyr

har kjennskap til anleggsbransjens historie, tradisjonar og eigenart og veit korleis drift, vedlikehald og utføringsmetodar har endra seg, og korleis lokalsamfunnet er blitt påverka av endringane

har kunnskap om byggjemateriale, metodar og løysingar for anleggsarbeid over og under bakkenivå

kan vurdere arbeidet sitt med planlegging og drift av berekraftige anleggsplassar, transport og tenester med omsyn til relevante miljødeklarasjonar

har kunnskap om anleggsbransjen i offentleg og privat sektor og veit kva yrke som inngår i yrkesfeltet

har kunnskap om farleg avfall og kan bidra til å gjennomføre avfallsminimering på anleggsplassen

kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om anleggsfaget

kan vurdere sitt eige arbeid med prosjektering og utføring av anlegg med omsyn til standardar, forskrifter og lover som regulerer FDV-dokumentasjon

kan gjere greie for val av løysingar for infrastruktur etter gjeldande regelverk, standardar, handbøker og bransjenormer

kan kartleggje geotekniske forhold på ein anleggsplass og identifiserekonsekvensane dei har for utføringa, og kva behov for iverksetjing av tiltak det medfører

kan reflektere over si eiga faglege utøving ved utføring av anleggsarbeid når det gjeld prosjektering, arbeidsmiljø, HMS, logistikk, utføring og kontroll, og kan justere den faglege utøvinga under rettleiing

kan kartleggje geotekniske forhold på ein anleggsplass og identifisere kva konsekvensar dei har for utføringa, og kva behov for iverksetjing av tiltak det medfører

kan kartleggje ein situasjon, gjennomføre kontroll på anlegg, identifisere faglege og sikkerheitsmessige problemstillingar og setje iverknødvendige tiltak

kan gjere greie for faglege val av materiale og utføringsmetodar som sikrar berekraftige anlegg

kan planleggje og gjennomføre eit anleggsprosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med dei etiske krava og retningslinjene med tanke på teknologi og berekraft

kan planleggje og gjennomføre eit anleggs- eller vedlikehaldsprosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe gjennom økonomistyring, personalleiing, kontraktsoppfølging, kvalitetssikring og HMS i tråd med dei etiske prinsippa som gjeld for anleggsbransjen

kan, med nødvendige godkjenningar, søkje om, prosjektere og leie utføring av anleggs- og vedlikehaldsprosjekt i tråd med ulike behov hos oppdragsgivarar frå både privat og offentleg sektor

kan byggje relasjonar og utveksle synspunkt internt i anleggsbransjen, på tvers av fag og med leverandørar og kundar, og delta i diskusjonar om optimale løysingar på utfordrande anleggsprosjekt

kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følgje med på ny teknologi innanfor anleggsfaget som kan føre til nyskaping og innovasjon i bransjen

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

Anlegg​

Anlegg