Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFTF 27.06.2022. Emneplanen for reiskapsemne og LØM er godkjend av NFTF 15.12.2022.

Innleiing

For å gjere kandidatane rusta for framtidas grøne skifte i bilindustrien vidareutviklar fagskulestudiet kandidatane sine ferdigheiter innanfor framtidsretta og innovativt fagstoff. Etter fullført utdanning vil kandidatane vere kvalifiserte for køyretøytekniske stillingar innanfor bilbransjen, både for tunge og lette køyretøy. Her er nokre døme:

kontrollør eller teknisk leiar i Statens vegvesen

meisterbrev som gjer studenten eigna til å drive verkstad

verkstadleiing, økonomisk budsjettering og drift

lærar på vidaregåande nivå (krev pedagogisk tilleggsutdanning)

Utdanninga skal utvikle ferdigheitene og den generelle kompetansen til studentane og gjere dei til reflekterte yrkesutøvarar som er kvalifiserte til å utføre tekniske oppgåver og leiaroppgåver i bilbransjen. Etter å ha teke fordjuping i bilteknikk skal kandidaten kunne tilfredsstille krava og normene i bilbransjen, spesielt med omsyn til berekraftsmåla og sirkulærøkonomiske prinsipp. Med denne utdanninga har kandidaten lagt grunnlag for livslang læring og kontinuerleg forbetring og omstillingsevne.

Om utdanninga

har kunnskap om omgrep som blir nytta innanfor bilteknikk, og om teoriar, modellar, prosessar og verktøy som blir brukte til å reparere lette og tunge køyretøy

har kunnskap om den tekniske oppbygginga av køyretøy, både med tradisjonelle og alternative framdriftsformer

har kunnskap om drift og vedlikehald av verkstader og servicebedrifter for køyretøy

har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, leiing og marknadsføringsleiing

har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring

har kunnskap om generelle prinsipp innanfor logistikk og produksjonsflyt

har kunnskap om generelle prinsipp for berekraft, miljø og sirkulærøkonomi

kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til normer, standardar, lover og forskrifter som gjeld både for køyretøy og drift av verkstader, og kan vurdere om det er teke nødvendige miljøomsyn

har kunnskap om bilbransjen og kjenner til yrkesfeltet

kan halde seg fagleg oppdatert ved hjelp av litteratur og deltaking på relevante forum som bilmesser og andre treffpunkt

kjenner til bilbransjens historie, tradisjon, eigenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt

har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor køyretøybransjen

kan gjere greie for val som sikrar forsvarleg drift av verkstad og serviceinstitusjonar for køyretøy i eit bedriftsøkonomisk og miljømessig perspektiv

kan gjere greie for val av køyretøytekniske forhold for ulike framdriftssystem i eit teknisk og miljømessig perspektiv

kan gjere greie for val av vedlikehaldsstrategiar som er brukte i verkstad og serviceinstitusjonar for køyretøy

kan gjere greie for val av metodar og prinsipp innanfor prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt

kan reflektere over si eiga faglege utøving innanfor bilteknikk og justere denne under rettleiing

kan finne og vise til lover, forskrifter, fagstoff og annan informasjon om køyretøysektoren (til dømes reglar og forskrifter om køyretøy og verkstaddrift) og vurdere relevansen av dei i yrkesfaglege problemstillingar

kan kartleggje verkstaddrifta, identifisere problem ved henne og setje i verk tiltak

kan kartleggje feil og manglar ved køyretøy og vurdere behovet for og omfanget av reparasjonar

kan vurdere bedrifta sin økonomiske situasjon og marknads- og leiingsutfordringar og gjere fornuftige og grunngitte val

kan planleggje, prosjektere og gjennomføre biltekniske arbeidsoppgåver og prosjekt åleine eller som deltakar i / leiar for ei gruppe og i tråd med etiske krav og nasjonale og internasjonale retningslinjer for miljø og kvalitet som omfattar køyretøy og verkstaddrift

kan leie og utføre arbeid på lette og tunge køyretøy etter kunden sine behov og kan stå for ombygging av køyretøy som krev arbeid og tenester på tvers av fag og bransjar

kan byggje relasjonar med fagfellar i bilindustrien og på tvers av fag som elektro, informasjonsteknologi, hydraulikk og design, og med eksterne målgrupper som myndigheiter og kommunale instansar

kan utveksle synspunkt på køyretøytekniske forhold og miljømessige problemstillingar med andre som har bakgrunn frå bilteknikkbransjen, og kan delta i diskusjonar om utvikling av god praksis

kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følgje med på trendar og teknologi innanfor bilteknikkfaget som kan føre til nyskaping og innovasjon

Overordna læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte skule å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte skulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

​​Bilteknikk​

Bilteknikk