Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFTF 28.11.2023.

Innleiing

Studieløpet BIM-teknikar er ei eittårig utdanning (60 studiepoeng) som har eksistert sidan 2008, og ligg under fagretninga informasjonsmodellering. BIM står for bygningsinformasjonsmodellering og er ei samlenemning for digital metodikk i planlegging, modellering og kontroll av bygg- og anleggsprosjekt.

Den raske digitale utviklinga i samfunnet er noko bransjen må utnytte for å oppnå betre produktivitet, større miljøgevinstar og betre og meir interessante arbeidsforhold både for prosjekterande og utførande. BIM-metodikken blir i dag nytta til prosjektering, koordinering, bygging og kontroll av både bygningar, tekniske anlegg og infrastruktur som veg og bane, men han er ofte fragmentert og sjølvlærd av deltakarar som ikkje har stått for den fysiske bygginga sjølve, og som dermed manglar ein sentral dimensjon.

Bransjen treng derfor praktisk, tverrfagleg og oppdatert digital kompetanse som er bygd på eit fagbrev. Det trengst kompetanse innanfor eit breitt spekter av digitale program og metodikkar, også innanfor automatisering og bruk av kunstig intelligens. BIM-teknikaren skal kunne fungere som kreativ problemløysar, tilretteleggjar, møteleiar og modellbyggjar med ein kasse full av digitale verktøy. Hen skal vere eit bindeledd og nav i den digitale koordineringa mellom arkitektar, ingeniørar, tiltakshavarar og bygningsarbeidarar.

Det er tilrådd å leggje opp til ei god blanding av undervisning og prosjektarbeid på tvers av emna, der tverrfaglege prosjekt og gjerne samarbeidsprosjekt mellom ulike skular har ein naturleg plass. Undervisningsmetodikken bør fremje studentane si evne til å lære å lære, slik at dei kan tileigne seg metodar for å tolke, forstå og raskt meistre dei mange forskjellige digitale programma og metodane som blir brukte i bransjen.

BIM-teknikar omfattar tre ulike studieretningar:

Omgrepsavklaringar

Om utdanninga BIM-teknikar

forstår korleis modellar og prosessar kan bidra til forståing, effektivisering, færre feil, mindre svinn og auka berekraft i livsløpet til prosjektet

har kunnskap om byggjebransjen og samspelet mellom dei ulike aktørane der

har kunnskap om modellering, informasjonsflyt, koordinering og digital samhandling, først og fremst gjennom OpenBIM

har innsikt i preaksepterte løysingar og har kjennskap til norske standardar og kontraktsformer og krav til detaljeringsnivå og kvalitet i modellar og teikningsgrunnlag

har kunnskap om å utvikle og lage styringsdokument for digital samhandling i ein byggjeprosess

kan med forskjellige digitale verktøy utvikle visuelle rapportar som gir felles forståing og eignar seg for presentasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring

kan kartleggje ein situasjon der det blir nytta BIM-modellar, for å gi råd om rasjonell bruk av BIM-metodar og problemløysing i prosjekt

kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for ei BIM-fagleg problemstilling ved bruk av nettbaserte kunnskapssystem, nettforum, faglege nettverk og bransjeorganisasjonar

kan nytte dei vanlegaste BIM-programvarene – verktøy og løysingar til å produsere grunnlag for ulike prosessar, særleg innanfor sin eigen fagbakgrunn, men òg generelt innanfor temaet bygningskonstruksjon, og noko enkel teknisk installasjon

kan utvikle, lage og nytte styringsdokument for praktisk samarbeid med digitale verktøy i ein byggjeprosess

kan nytte den BIM-faglege kunnskapen sin for å løyse oppgåver innanfor digital samhandling, løyse problem som oppstår ved bruk av BIM-program, velje rett program for rett bruk og samhandle digitalt, først og fremst gjennom IFC-formatet OpenBIM

kan nytte forskjellige BIM-verktøy og løysingar for å visualisere, leggje til eller endre element og objekt og berike digitale modellar med relevant informasjon

kan nytte forskjellige BIM-verktøy for å hauste relevante teikningar ut frå digitale modellar og gjere mengdeberekningar og kollisjonskontrollar ut frå modellane

kan nytte den BIM-faglege kunnskapen sin for å koordinere digital modellering og kontroll i eit byggjeprosjekt

kan utvikle og oppdatere kunnskapen sin innanfor BIM ved hjelp av eigenlæring og tverrfagleg kontakt med fagmiljø

kan utvikle og oppdatere kunnskapen sin innanfor BIM til å lære nye teikne- og modelleringsprogram, anna programvare og andre BIM-prosessar

kan utvikle arbeidsmetodar innanfor modellering og kontroll av digitale modellar i ein prosjekterings-/byggjeprosess etter kunden sine kvalitetskrav, det etterspurde BIM-detaljeringsnivået og behova til dei ulike målgruppene

har utvikla ei etisk grunnhaldning i framferda overfor kundar og samarbeidspartnarar

kan byggje relasjonar med andre BIM-teknikarar for å utvikle dei tverrfaglege kunnskapane og ferdigheitene sine og samtidig vise respekt for eigenarten til dei ulike faga

Overordna læringsutbytte

* ATP (avsluttande tverrfagleg prosjekt) der 2 studiepoeng blir henta frå kvart av emna PSI og BIM-AI.

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

BIM-tekniker anlegg og infrastruktur