Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne fagplanen er godkjend av NFTF 27.06.2022. Emneplanen for reiskapsemne og LØM er godkjend av NFTF 15.12.2022.

Innleiing

Byggjenæringa er ei stor og viktig næring. Det er stort behov for medarbeidarar som kan berekne, planleggje og koordinere produksjon, innkjøp og personressursar i byggjeprosjekt, både prosjekt med nye bygg og prosjekt med restaurering av gamle byggverk. Utviklinga på fagområdet skjer i høgt tempo og med aukande fokus på berekraft og digitalisering. Samfunnet og næringslivet har stadig behov for nye fagskuleingeniørar innanfor denne studieretninga.

Studieretninga omfattar desse fordjupingane:

Samspelet mellom ulike fag i byggjeprosjekt er avgjerande for eit godt resultat. Mange faggrupper må samarbeide tett, og det er derfor viktig at dei ulike fordjupingsretningane har kjennskap til kvarandre sine fagspesifikke utfordringar. Det gjeld òg forholdet til elektrobransjen. Derfor bør ein til dømes leggje opp til prosjektarbeid på tvers av fordjupingsretningane.

Om studieretninga bygg, anlegg og KEM

Utdanninga byggjer på yrkesfagleg utdanning eller realkompetanse og leverer fagskuleingeniørar med teknisk leiarkompetanse til byggjenæringa. Studiet gir 120 studiepoeng og kan gjennomførast på heiltid eller deltid. Etter fullført utdanning skal studenten ha kompetanse til å fylle ulike roller i byggjenæringa, spesielt innanfor planlegging og gjennomføring av byggjeprosjekt.

I denne revisjonen er det teke utgangspunkt i at fagskulestudenten skal oppnå ei heilskapleg forståing av den totale byggjeprosessen i fasar og med ulike aktørar, frå idé til avhending, men med fokus på sjølve byggjefasen.

Dei tekniske kvalitetskrava i byggteknisk forskrift og krava til utdanningsnivå for ansvarsrett i byggjesaksforskrifta gir retning for det overordna læringsutbyttet i utdanninga. Ei fagskulegrad på 120 studiepoeng tilfredsstiller utdanningskravet for prosjektering i TK2, utføring i TK3 og uavhengig kontroll i TK1 etter forskriftsendringa i 2018.

Samspelet mellom tekniske løysingar, økonomi, framdrift, effektivisering, koordinering og leiarskap dannar grunnlag for inndelinga i studieemne. I tillegg vil målet om berekraftig samfunnsutvikling og bruk av digitale verktøy for heile byggjeprosessen vere eit gjennomgåande tema i studiet. Progresjon i studiet og modning mot overordna læringsutbytte blir vareteke ved at det er ein klar samanheng mellom dei ulike emna, og ved at kompleksiteten aukar i løpet av studiet.

Omgrepsavklaringar

Om utdanninga

har kunnskap om teori, regelverk og digitale verktøy som blir nytta innanfor prosjektering av berekraftige byggverk i tiltaksklasse 1 og 2

har kunnskap om teori, regelverk, prosessar og digitale verktøy som blir nytta innanfor produksjon av berekraftige byggverk i tiltaksklasse 1, 2 og 3

har kunnskap om leiing, økonomi og marknadsmessige forhold for bedrifter i byggjenæringa

kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til regelverket som er knytt til prosjektering av berekraftige bygg i tiltaksklasse 1 og 2, og produksjon av slike bygg i tiltaksklasse 1, 2 og 3

kan vurdere sitt eige arbeid med å planleggje, gjennomføre og evaluere byggjeprosjekt i tråd med gjeldande lover, forskrifter og avtalar

har kjennskap til byggjenæringas historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet og kan vurdere nye løysingar innanfor ramma av norsk byggjeskikk og bygningslovgiving

kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om prosjektering og produksjon av byggverk

har kjennskap til roller, ansvarsfordeling og juridiske forhold i byggjeprosjekt

har innsikt i eigne utviklingsmoglegheiter

kan gjere greie for dei faglege vala sine innanfor prosjektering og produksjon av berekraftige bygg

kan reflektere over sin eigen bruk av digitale verktøy for prosjektering og produksjon av byggjeprosjekt og justere den faglege utøvinga si under rettleiing

kan reflektere over si eiga faglege utøving innanfor prosjektering og produksjon av bygg og justere denne under rettleiing

kan vise til informasjon og fagstoff frå aktuelle lover, forskrifter, oppslagsverk, standardar og planverk og vurdere relevansen av denne informasjonen for byggfaglege problemstillingar

kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar innanfor prosjektering og utføring av byggjeprosjekt og beskrive behov for å setje i verk tiltak

kan planleggje og gjennomføre byggfaglege arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med dei etiske krava og retningslinjene som gjeld i byggjebransjen

kan utveksle synspunkt med andre i og utanfor byggjenæringa og delta i diskusjonar om utvikling av god og berekraftig praksis

kan prosjektere og produsere byggverk etter behova til ulike oppdragsgivarar

kan bidra til organisasjonsutvikling og innovasjon innanfor byggjenæringa

kan byggje tverrfaglege nettverk og relasjonar og samhandle med andre aktørar i byggjeprosessen

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

Inndelinga i emne er plassert i ein struktur med mål om best mogleg progresjon og modning av læring gjennom heile studieløpet. Teknisk kvalitet mellom anna gjennom byggteknisk forskrift saman med framdrift og økonomi i eit byggjeprosjekt beskriv avgjerande føresetnader for innhaldet i emna.

Avgjerder og underlag frå prosjekteringsfasen har mykje å seie for produksjonsfasen og for det ferdige bygget. Det blir derfor lagt vekt på leiing i alle ledd og på samspelet mellom prosjektering og produksjon for å få til effektive byggjeprosessar.

Det er viktig at emne frå det første studieåret kan byggjast vidare på og til ei viss grad gjentakast det andre studieåret. Bygningsfysikk er til dømes eit tema som kan ha ulikt fokus og ulike krav avhengig av tiltaksklasse. Berekning av U-verdiar vil vere aktuelt i alle bygg, mens brannkonsept med seksjonering og sprinklarsystem først vil vere aktuelt i større og meir kompliserte bygg.

LØM og reiskapsemna realfag og kommunikasjon bør innrettast mot og i størst mogleg grad støtte emna 4–9. Det er òg tilrådd å inkludere opplæring i bruk av digitale verktøy i reiskapsemna.

Bygg​

Bygg