Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFTF 27.06.2022. Emneplanen for reiskapsemne og LØM er godkjend av NFTF 15.12.2022.

Innleiing

Utdanninga skal lære opp fagskuleingeniørar med solid fagleg kompetanse i praktisk arbeid og eit godt teoretisk grunnlag i ei spennande elektronisk verd. Fagskuleingeniøren vil få innblikk i konstruksjon, programmering og vedlikehald av elektronikk og datamaskiner. Elektronikkstudiet gjer fagskuleingeniøren attraktiv innanfor ein stor sektor av næringslivet som driv med elektroniske system og kommunikasjon nasjonalt eller internasjonalt. Kandidaten får den teorien som krevst for å bli kvalifisert person for ekomnettautorisasjon (ENA).

Etter dei grunnleggjande faga i det første studieåret har utdanninga fordjupingsemne innanfor analoge og digitale system, elektronisk kommunikasjon, programmering, styring og reguleringsteknikk, jf. kapittelet «Emneoversikt». Nokre emne består av obligatorisk laboratoriearbeid og/eller praktiske prosjekt. Det gir studentane praktisk erfaring som kjem til nytte i arbeidslivet.

Om utdanninga

har kunnskap om elektrotekniske teoriar, berekningsmodellar og styrings- og reguleringsprinsipp som er nytta i elektriske og elektroniske system

har kunnskap om teoriar, modellar, prosessar, elektriske instrument, maskin- og programvarebaserte verktøy og datakommunikasjon som blir nytta i elektronikkfaget

har kunnskap om utviklingsprosessar og måleteknikk innanfor elektronikk og om informasjons- og kommunikasjonssikkerheit

har kunnskap om kalibrering, justering, reparasjon og levetidsberekningar i elektroniske system

har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, leiing og marknadsføringsleiing

har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring

har kunnskap om generelle prinsipp innanfor logistikk og produksjonsflyt på sitt eige fagområde

kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande forskrifter, normer og krav og IPC-kvalitetsstandard innanfor elektronikkproduksjon og regelverk for ekom (elektronisk kommunikasjon)

har kunnskap om elektronikkbransjen og kjennskap til yrkesfeltet

kjenner til elektronikkbransjens historie, tradisjon, eigenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt

kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor elektronikkfaget med litteratur og relevante forum i bransjen

har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor elektronikkbransjen

kan gjere greie for val av verktøy, programvare, løysingar, instrument og prosessar som blir nytta i elektronikkfaget

kan utføre og gjere greie for val av måle- og feilsøkingsmetodar

kan utføre vedlikehald og gjere greie for val av vedlikehaldsstrategiar

kan gjere greie for val av metodar og prinsipp innanfor prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt på sitt eige fagområde

kan reflektere over si eiga faglege utøving innanfor elektronikk og justere denne ved behov

kan finne og vise til informasjon om elektronikk og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling

kan identifisere hendingar og farekjelder ved elektroniske system, gjere ei risikovurdering og kartleggje behov for å setje i verk tiltak

kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande elektrotekniske forskrifter, normer og krav, og IPC-kvalitetsstandard innanfor elektronikkproduksjon og regelverk for ekom


kan planleggje, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor elektronikkproduksjon og installasjon åleine og som deltakar eller leiar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer som gjeld for miljø og kvalitet nasjonalt og internasjonalt

kan byggje relasjonar med fagfellar innanfor elektronikkfaget og på tvers av fag og med eksterne målgrupper på fysiske og virtuelle plattformer

kan utveksle synspunkt med andre som har bakgrunn frå elektronikkfaget, og kan delta i diskusjonar om utvikling av god praksis for å vurdere fagspesifikke problemstillingar

kan bidra til å utvikle organisasjonen ved å følgje med på ny teknologi innanfor elektronikkfaget som kan føre til kvalitetsheving, nyskaping og innovasjon

kan bruke kompetansen sin om korleis elektriske og elektroniske komponentar og apparat påverkar miljøet etter ulike målgruppers behov, til å utføre arbeidet på ein berekraftig måte

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.