Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter. Denne planen er godkjend av NFTF 27.06.2022. Emneplanen for reiskapsemne og LØM er godkjend av NFTF 15.12.2022.

Innleiing

Elkraftfaget omfattar heile energikjeda, frå produksjon og fordeling til forbruk, og er eit fagområde i rask utvikling. Alternativ energi og automatisering er sentrale stikkord her. Det er stort behov for fagskuleingeniørar innanfor elkraft. Her får du den teorien som krevst for å bli fagleg ansvarleg for elverksemd og ein kvalifisert person for ekomnettautorisasjon (ENA).

Elkraftfaget har i Noreg vore sterkt knytt til vasskraft. No er det alternative energikjelder og energiberarar og den rivande utviklinga innanfor automasjon som pregar fagområdet sterkast. Ekom har òg komme inn som eit nytt emne. Studiet gir kompetanse i prosjektering og fagleg leiing og tilfredsstiller dei teoretiske kvalifikasjonskrava som forskrift om elektroføretak og kvalifikasjonskrav for arbeid knytt til elektriske anlegg og elektrisk utstyr stiller til dei som skal ha det faglege ansvaret. Studiet tilfredsstiller dei teoretiske kvalifikasjonskrava til dei som skal vere kvalifisert person for ekomnettautorisasjon (ENA) etter forskrift om autorisasjon for verksemd som utfører installasjon og vedlikehald av elektronisk kommunikasjonsnett (autorisasjonsforskrifta).

Om utdanninga

har kunnskap om omgrep, prosessar og verktøy som blir nytta i elektriske og elektroniske system

har kunnskap om økonomistyring, leiing og marknadsføring i ei bedrift

har kunnskap prosjektstyring, risikovurdering og gjennomføring i prosjekt

har kunnskap om drift og vedlikehald av elektriske anlegg

har kunnskap om berekraftige energisystem

har kunnskap om elkraftbransjen og kjenner til utviklingsarbeidet som skjer på fagområdet

kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande normer og krav knytte til elkraftfaget

kan vurdere sitt eige arbeid med risikovurdering, kvalitetssikring og internkontroll med omsyn til gjeldande krav til HMS og kvalitet

kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om elkraftfaget

kjenner til historia til bransjen og veit kor viktig utviklinga i bransjen er i eit samfunns- og verdiskapingsperspektiv

kan gjere greie for faglege val i planlegging, prosjektering og verifisering av elektriske og elektroniske anlegg

kan gjere greie for val av drifts- og vedlikehaldsstrategiar for elektroniske og elektriske anlegg og innanfor kraftproduksjon og distribusjon

kan reflektere over si eiga utøving av fagleg leiing

kan reflektere over si eiga faglege utøving innanfor installasjon av elektriske og elektroniske system og innanfor kraftproduksjon og distribusjon og justere denne under rettleiing

kan finne og vise til informasjon og fagstoff som er relevant for å løyse oppgåver innanfor elkraftfaget

kan kartleggje ein situasjon, identifisere elkraftfaglege problemstillingar og setje i verk tiltak

kan reflektere over si eiga faglege utøving innanfor elkraftsystem og justere denne ved behov

kan planleggje og gjennomføre risikovurdering, kvalitetssikring og internkontroll for å vareta krav til HMS og kvalitet

kan planleggje, prosjektere og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i eller leiar for ei gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjeld nasjonalt og internasjonalt

kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følgje med på ny teknologi i bransjen som kan føre til kvalitetsheving, nyskaping og innovasjon

kan leie, engasjere og motivere enkeltpersonar, lag og heile arbeidsstyrken på arbeidsplassen og byggje relasjonar på tvers av tekniske fag

kan utveksle synspunkt på elektrofaglege problemstillingar med andre som har bakgrunn frå elektrofaget, og kan delta i diskusjonar om utvikling av god praksis

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.