Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFTF 27.06.2022. Emneplanen for reiskapsemne og LØM er godkjend av NFTF 15.12.2022.

Innleiing

I dagens samfunn finst det programvare i alt frå støvsugarar og klokker til satellittar og romskip. I fagretninga datateknikk handlar det om å utvikle og halde ved like funksjonell og brukarvennleg programvare og sørgje for at denne programvara er sikker og ikkje utset individ og samfunn for fare. I arbeidslivet blir programvare som oftast utvikla i samarbeid med andre. Det kan vere fagpersonar frå same bransje, men òg fagpersonar frå andre bransjar. Datateknikk handlar derfor òg om metodar og verktøy for å utvikle programvare i samarbeid med andre og om kommunikasjon med personar frå andre bransjar.

Om fagretninga

Utdanninga skal gi ei innføring i praktisk IT-sikkerheit og skal gjere studenten i stand til å avdekkje sårbarheiter i system, utføre sikringstiltak for å herde systema og teste at tiltaka har effekt. Studieprogrammet skal òg gi ei innføring i etterforsking og oppfølging av sikkerheitshendingar og forståing av trusselbiletet som verksemder og samfunnet står overfor.

Omgrepsavklaringar 

Om utdanninga 

har kunnskap om omgrep, teoriar, prosessar, system og verktøy som blir nytta innanfor IT-sikkerheit

har kunnskap om prosessar og verktøy som blir nytta innanfor brukarrettleiing, opplæring og risikoanalyse av IT-system

har kunnskap om relevante teoriar og sikkerheitsmodellar som blir nytta av IT-organisasjonar

kjenner til bransjens eigenart og er oppdatert på endringar i truslar mot system og personvern

kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til avtalar, relevant regelverk og sikkerheitskrav til IT-system og personvern

kan vurdere sitt eige arbeid med sikkerheitshendingsforløp basert på ulike datakjelder, samsvarsanalysar og krav til gjennomføring

har innsikt i sine eigne høve til utvikling og kunnskapsheving innanfor IT-sikkerheit og forstår kva eigen bransje har å seie i eit samfunns- og verdiskapingsperspektiv

har kunnskap om prosessar og verktøy som blir nytta til økonomistyring, organisasjonsstruktur og leiing på IT-feltet

kan gjere greie for val av verktøy, teknikk og metode for penetrasjonstesting

kan gjere greie for val av verktøy, teknikk og prosess for å sikre IT-system og ‑einingar

kan reflektere over eigne analysar og løysingar for auka sikring av IT-system og ‑tenester

kan reflektere over si eiga faglege utføring av eit sikkerheitshendingsforløp og justere denne basert på tilbakemeldingar

kan finne og vise til informasjon og vurdere relevansen for førebygging av truslar på system

kan kartleggje eit IT-system og identifisere potensielle truslar og sårbarheiter og behovet for å setje i verk tiltak

kan reflektere over økonomi og administrasjon i utføringa av eigne oppgåver innanfor IT-sikkerheit og justere under rettleiing

kan gjere greie for faglege val med omsyn til den økonomiske situasjonen til bedrifta og marknads- og leiingsutfordringar

kan utføre vedlikehaldsoppgåver for å vareta IT-sikkerheita med omsyn til spesifikasjonar og beste praksis

kan planleggje og gjennomføre sårbarheitsanalysar, penetrasjonstesting og herding av IT-system åleine eller som deltakar i ei gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer

kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar med yrkesaktive innanfor IT-sikkerheit om utvikling av smarte løysingar og god praksis

kan bidra med nye løysingar og effektiv arbeidsflyt for å sikre og herde IT-system

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.