Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFTF 27.06.2022. Emneplanen for reiskapsemne og LØM er godkjend av NFTF 15.12.2022.

Innleiing

Fagretninga teknikk og industriell produksjon (TIP) blir stadig meir omfattande og kompleks ettersom industri- og energiprosessar utviklar seg i takt med forsking og nyvinningar elles. Det tverrfaglege innslaget i slike prosessar er så stort at det stiller yrkesutøvarane overfor store utfordringar. Det er nødvendig å ha forståing for alt frå stort og tungt roterande maskineri til avanserte styringssystem, anten desse er baserte på hydraulikk eller elektronikk. Utviklinga i industrien har òg medført at teknologisk kompetanse for å lykkast industrielt må kombinerast med marknadsinnsikt og kundebehandling. Dette krev i sin tur kjennskap til og forståing for ulike bransjestandardar så vel som god innsikt i dei internasjonale standardane og sertifiseringsprosedyrane på område som spenner frå handfaste teknologikrav til næringsetikk. I tillegg må ein ha god innsikt i bedrifta sin plass i samfunnet manifestert gjennom kunnskap om kvalitetssikring, økonomi og administrasjon.

Med dette planverket ønskjer ein òg å sikre at utdanningane er i tråd med krava myndigheitene til kvar tid stiller, til dømes når det gjeld vurdering av lovpålagde krav i arbeidsmiljølova og HMS-forskrifter, og å leggje grunnlag for å sikre varige, lønnsame arbeidsplassar.

Utdanninga skal, i tillegg til å tilby tidsmessig fagleg opplæring, stimulere leiarferdigheitene til studenten med vekt på åtferd og haldningar. Utdanninga skal sikre at studenten har gode ferdigheiter i å kommunisere med medarbeidarar og med bedriftsomgivnadene, og at hen er fortruleg med å bruke digitale verktøy til dette formålet.

Fagretninga teknikk og industriell produksjon omfattar desse fordjupingane:

Om fagretninga teknikk og industriell produksjon (TIP)

Kuldeanlegg og varmepumper blir i dag brukte på svært mange område i samfunnet. Bruk av kuldeanlegg er eit nødvendig ledd i kjeda for produksjon, transport og distribusjon av næringsmiddel. Kuldeanlegg har òg fått stadig større innpass i prosessindustri, sjøfart og klimateknikk. Kuldeanlegg og varmepumper står i dag for 10 prosent av energiforbruket i verda (straum). Det å kunne optimalisere desse anlegga vil bli stadig viktigare når ein skal redusere energiforbruket i verda. I tillegg vil meir bruk av varmepumper til oppvarming vere eit viktig ENØK-tiltak.

Kulde- og varmepumpeteknikaren kan kombinere praktiske og teoretiske arbeidsoppgåver og har føresetnader for å vurdere resultat og konsekvensar av berekningar og konstruksjonar. Fagteknikaren kan ta eit bevisst ansvar for samspelet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt og er kvalifisert til å arbeide med prosjektering av kulde- og varmepumpeanlegg, inkludert anlegg til ventilasjonskjøling og prosessanlegg. I tillegg kan fagteknikaren ta på seg praktiske oppgåver som serviceteknikar og kuldemaskinist. Hen kan stimulere til nyskaping, etablering og drift av ulike verksemder og har grunnlag for å drive med undervisnings- og opplæringsverksemd på vidaregåande nivå eller i fagskulen. I tillegg har ein fagteknikar kunnskapen som trengst for å kunne starte opp og drive små og mellomstore bedrifter.

Om utdanninga

Grunngiving for avvik frå NKR-nivå 5.2 og 5.1:

Då det ikkje finst utdanning på fagområdet kulde- og varmepumpeteknikk på bachelornivå 1. syklus (nivå 6), vil fagskulekandidatar normalt òg hamne i jobbar som eigentleg er tiltenkte personar med høgare teoretisk kompetanse enn fagskule. Tilbydarar har derfor historisk valt å leggje seg på eit noko høgare teoretisk nivå enn det som ville vore normalt for studentar på fagskulenivå, på enkelte område. Dette vil vere forventa av dei arbeidsgivarane som tilset kandidatar frå fordjuping i kulde- og varmepumpeteknikk. Det auka nivået blir spegla i at indikatorane i dei tre første kulepunkta under Kunnskap og det første kulepunktet under Ferdigheiter er lagde på nivå 6, ikkje på nivå 5.2.

I nest siste kulepunkt under Ferdigheiter krev nivå 5.1 i NKR at behovet for å setje i verk tiltak skal kunne fastslåast. For fordjuping i kulde- og varmepumpeteknikk vil det vere naturleg å leggje utdanninga på eit nivå over ved å ta med at tiltak òg skal kunne setjast i verk. Grunngivinga for dette er den same som i avsnittet ovanfor, og at fleire bransjar rekrutterer kandidatar til praktiske og teoretiske jobbar, til dømes som kjølemaskinistar på cruiseskip og andre skip med store, kompliserte kjøleanlegg. Her er det ikkje nok å kunne fastslå eit behov, ein må òg kunne setje i verk tiltak.

har brei kunnskap om omgrep, teoriar, berekningsmodellar, komponentar, prosessar og verktøy som blir nytta i konstruksjon, produksjon, drift og vedlikehald av eit kulde- og varmepumpeanlegg

har brei kunnskap om ulike systemløysingar, styrings-, regulerings- og overvakingsprinsipp for kulde- og varmepumpeanlegg og kva som er viktig for ei energiøkonomisk drift

har brei kunnskap om miljøpåverknaden i samband med kulde- og varmepumpeanlegg som kuldemedium og energiberar og med tanke på støy og energiforbruk

har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, leiing og marknadsføringsleiing

har kunnskap om HMS-, SHA-, prosjekt- og kvalitetsstyring

kan vurdere sitt eige arbeid i samsvar med normer, standardar, lover og forskrifter som gjeld for konstruksjon, produksjon, drift og vedlikehald av kulde- og varmepumpeanlegg

har kunnskap om kulde- og varmepumpebransjen og kjennskap til yrkesfeltet

kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor kulde- og varmepumpeteknikkfaget med litteratur, kurs og andre relevante forum i bransjen

kjenner til kulde- og varmepumpebransjens historie, tradisjon, eigenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt

har innsikt i eigne utviklingsmoglegheiter innanfor kulde- og varmepumpeteknikkbransjen

kan nytte fagleg kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillingar innanfor kulde- og varmepumpeteknikken og kan gjere greie for val av verktøy, løysingar, komponentar og prosessar

kan gjere greie for val av kuldemedium, energiberarsystemløysingar og styrings-, regulerings- og overvakingsprinsipp som inngår i ulike kulde- og varmepumpeanlegg

kan gjere greie for val av metodar og prinsipp innanfor prosjekt-, HMS-, SHA- og kvalitetsstyring

kan reflektere over si eiga faglege utøving med tanke på tekniske og miljømessige aspekt ved kulde- og varmepumpeteknikk og justere denne under rettleiing

kan finne og vise til informasjon og fagstoff som er relevant for ulike problemstillingar innanfor kulde- og varmepumpeteknikk, og vurdere dette med omsyn til lover, forskrifter, standardar og normer som er aktuelle for fagområdet

kan kartleggje ein situasjon, identifisere faglege problemstillingar som er aktuelle innanfor konstruksjon, produksjon, drift og vedlikehald av kulde- og varmepumpeanlegg, og setje i verk tiltak for å utbetre desse

kan vurdere bedrifta sin økonomiske situasjon og marknads- og leiingsutfordringar og gjere fornuftige og grunngitte val

kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver og prosjekt innanfor kulde- og varmepumpeteknikk åleine eller som deltakar i ei gruppe, i tråd med etiske krav, krav til sikkerheit (forskrift om sikkerheit ved elektriske anlegg, FSE) og nasjonale retningslinjer for miljø og kvalitet og etter behova til bedrifta og/eller oppdragsgivaren

kan byggje relasjonar, team og nettverk med fagfellar innanfor kulde- og varmepumpeteknikk, på tvers av fag og med eksterne målgrupper som myndigheiter og kommunale instansar

kan utveksle synspunkt med andre aktørar frå kulde- og varmepumpebransjen og delta i diskusjonar om utvikling av god praksis

kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følgje med på ny teknologi som kan føre til nyskaping og innovasjon innanfor kulde- og varmepumpeteknikkfaget

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte skule å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte skulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

Kulde- og varmepumpeteknikk