Olje- og gassbehandling

Realfagleg reiskap

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om realfag som reiskap innanfor fagområdet sitt
• har kunnskap om realfaglege omgrep, teoriar, analysar, strategiar, prosessar og verktøy som blir nytta
• kan utføre berekningar, overslag og problemløysing med relevans for dimensjonering og andre problemstillingar innanfor studieretninga
• kan vurdere sitt eige arbeid i samsvar med matematiske og fysiske lover
• kan utvide kunnskapen sin og har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor realfag
• kjenner til matematikkens og fysikkens eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av reknemetoden som blir brukt til å løyse faglege problem
• kan gjere greie for val av digitale verktøy som blir brukte til problemløysing innanfor realfaglege tema
• kan nytte digitale hjelpemiddel til å løyse likningar og andre matematiske oppgåver
• kan vurdere resultat av berekningar og reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til relevant informasjon og fagstoff i formelsamlingar, tabellar og fagbøker
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere realfaglege problemstillingar
• har kjennskap til og kan nytte grunnleggjande fysiske lover og fysikkens metodikk
• kan tolke og bruke modellar som blir nytta innanfor matematikk og fysikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe ved å nytte realfag i tråd med etiske krav, retningslinjer og målgruppa sine behova
• har innsikt i kva føresetnader og forenklingar hen har gjort i berekningane sine
• har innsikt i rekkjevidda og avgrensingane til metodane som blir brukte
• kan utveksle synspunkt og samarbeide med fagfellar om fagspesifikke problemstillingar med realfag som tverrfagleg fundament, og dermed bidra til organisasjonsutvikling

Kommunikasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande kommunikasjonsteori
• kjenner til kva kulturell identitet har å seie for samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen
• har kunnskap om engelske faguttrykk som blir brukte innanfor eige fagområde
• har kunnskap om sentrale retoriske omgrep og verkemiddel
• har kunnskap om kjeldebruk etter standard for høgare utdanning
• kjenner til vanlege digitale verktøy for kjeldetilvising, dokumentasjon, tekstproduksjon, deling, presentasjon og møte
• har kjennskap til prinsipp for tekstorganisering og produksjon
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar ei problemstilling, og korleis ein kan svare på henne

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere over møte mellom forskjellige arbeidslivskulturar
• kan bruke relevante omgrep for å analysere sin eigen og andres tekst
• kan reflektere over og revidere tekstar
• kan reflektere over korleis retorikk blir nytta
• kan byggje opp sakleg argumentasjon og bruke retoriske appellformer
• kan innhente informasjon frå ulike kjelder og bruke han kritisk, formålstenleg og etterretteleg
• kan reflektere over eigen kommunikasjon i profesjonell samanheng
• kan produsere tekstar der form og innhald er tilpassa situasjonen, målet og mottakaren
• kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy i ein profesjonell samanheng
• kan uttrykkje seg med nyansert ordval, variert setningsstruktur og tekstbinding
• kan planleggje, strukturere og gjennomføre møte og presentasjonar

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere formålstenleg for å bidra til ein inkluderande organisasjonskultur
• kan tilpasse språk og argumentasjon etter mål og mottakar
• kan produsere tekstar med korrekt rettskriving, grammatikk og teiknsetjing
• meistrar relevante kommunikasjonsverktøy
• kan kommunisere gjennom relevante tekstar og kanalar
• kan samarbeide om tekstproduksjon

Leiing, økonomi og marknadsføring (LØM)

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale omgrep innanfor økonomi, organisasjon og marknadsføring knytte til føretaksleiing
• har kunnskap om lønnskostnader
• har kunnskap om mål, tiltak og handlingsplanar
• kjenner til aktuelle lover og avtalar innanfor emnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan kartleggje eksterne og interne arbeidsvilkår og utarbeide situasjonsanalysar
• kan gjere greie for den økonomiske statusen i bedrifta ved å hente ut økonomiske data frå rekneskapen og bruke dei i analysar og kalkylar
• kan vurdere betalingsevna og kapitalbehovet til bedrifta
• kan planleggje økonomiske milepælar ved å utarbeide budsjett og gjere greie for økonomisk måloppnåing ved å vurdere eventuelle avvik
• kan gjennomføre ein investeringsanalyse og reflektere over lønnsemda i ei mogleg framtidig investering
• kan bruke rekneark i arbeidet med rekneskap, budsjett, analysar og kalkylar
• kan gjere ei heilskapleg prisvurdering og utarbeide kalkylar
• kan vurdere organisasjonsstrukturen og kulturen og arbeidsmiljøet for å vidareutvikle verksemda
• kan kommunisere med, leie og motivere personalet på måtar som fremjar effektivitet og trivsel
• kan identifisere, analysere og utvikle kompetansen til medarbeidarane
• kan planleggje og gjennomføre gode rekrutteringsprosessar, frå behovsanalyse til introduksjon
• kan gjere greie for kjøpsprosessen i ulike marknader og vurdere kunden si kjøpsåtferd i desse
• kan vurdere val av marknadskommunikasjonstiltak i aktuelle medium og tilpasse bodskap til utvalde målgrupper i dei aktuelle media
• kan vurdere kva produkt bedrifta bør satse på, i kva marknader satsinga bør skje, og kva distribusjonskanalar ein bør nytte
• kan vurdere val av verksemds- og marknadsstrategi

Generell kompetanse

Studenten

• kan innanfor gitte tidsfristar, åleine og i samarbeid med andre, planleggje, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgåver og prosjekt
• kan etablere, utvikle og leie ein organisasjon på måtar som fremjar både effektivitet, arbeidsmiljø, berekraft og samfunnsansvar
• har digital kompetanse til å søkje kunnskap og informasjon og kan tolke og bruke informasjonen i det vidare arbeidet
• kan kommunisere internt og eksternt og nytte digitale verktøy til dette
• kan utarbeide relevante faglege dokument som til dømes pristilbod, tiltaks-/handlingsplanar, arbeidsavtalar, møteinnkallingar med saksframlegg, forretningsplanar og marknadsplanar
• kan reflektere over samfunnsutviklinga og relatere utviklinga til bedrifta sin situasjon

Emne: Leiting og brønnplanlegging

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kva forhold som påverkar planlegginga av ein brønn i alle fasar, basert på kartlegging av reservoaret og dei geologiske forholda
• har kunnskap om ulike materiale og vedlikehald av innretningar og utstyr
• har kunnskap om logistikksystem og forsyningskjeder
• har kunnskap om digitale verktøy for brønnplanlegging, logistikk og vedlikehald av innretningar og utstyr
• har kunnskap om berekraftig utvikling, mellom anna med omsyn til klima, miljø, økonomi og sosiale forhold knytte til energisektoren
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande regelverk og standardar
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om brønnplanlegging i eit berekraftig perspektiv
• kjenner til bransjens historie, eigenart og plass i samfunnet relatert til kartlegging, leiteaktivitet og feltutbygging
• har innsikt i eigne høve til fagleg utvikling

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte fagkunnskap på praktiske og teoretiske problemstillingar knytte til leiting og brønnplanlegging
• kan nytte digitale verktøy for brønnplanlegging, logistikk og vedlikehald av innretningar og utstyr
• kan gjere greie for val av berekraftige løysingar og materiale i samband med bygging av brønnar og med omsyn til krav som blir stilte til sikker drift og vedlikehald
• kan reflektere over si eiga fagutøving i samband med brønnplanlegging og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen knytt til leiting og brønnplanlegging
• kan kartleggje ein situasjon i brønnplanleggingsfasen og identifisere faglege problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje ein brønn som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan gjennomføre vedlikehald av innretningar og utstyr, åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren og krava frå myndigheitene
• kan byggje relasjonar med fagfellar og med personell frå relevante fagdisiplinar
• kan delta i diskusjonar og utveksle erfaringar med sikte på å utvikle god praksis innanfor leiting og brønnplanlegging
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å planleggje og setje i verk systematiske tiltak
• kan utvikle arbeidsprosedyrar innanfor brønnplanlegging og vedlikehald av innretningar og utstyr

Tema

• Geologi og kartleggingsmetodar (2 stp.)
• Brønnplanlegging (3 stp.)
• Materiallære og vedlikehald (3 stp.)
• Logistikk (1 stp.)
• Berekraftig utvikling (1 stp.)

Emne: Boring og komplettering

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om omgrep, teoriar, fysiske forhold, verktøy og utstyr som har betyding for optimal og sikker brønnbygging
• har kunnskap om utstyr som blir brukt i alle fasar under boring
• har kunnskap om boremetodar, boreproblem og boreparametrar som er viktige når ein skal gjennomføre ein sikker og effektiv boreoperasjon
• har kunnskap om utstyr og metodar som blir nytta for å komplettere ulike brønnar
• har kunnskap om funksjonane, eigenskapane og samansetjinga til ulike brønnvæsker og om laboratorietesting av slike
• har kunnskap om trykkforholda i ein brønn og trykkontrollutstyr som blir brukt i samband med bore- og brønnoperasjonar
• har kunnskap om ulike brønndrepingsmetodar
• har kunnskap om korleis arbeidet på ein bore- og brønninstallasjon kan utførast på ein sikker måte
• kan vurdere sitt eige arbeid i lys av relevant regelverk og relevante standardar
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om brønnbygging
• kjenner til brønnbyggingas historie, utvikling og plass i samfunnet med tanke på boring, komplettering og HMS
• har innsikt i eigne høve til fagleg utvikling

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte fagkunnskap på praktiske og teoretiske problemstillingar knytte til boring og komplettering av ein brønn
• kan gjere greie for val av teknologi, utstyr og væsker for brønnbygging
• kan gjere greie for val av trykkontrollutstyr i samband med bore- og brønnoperasjonar
• kan reflektere over si eiga fagutøving i samband med brønnbygging og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere kor relevantdet er i samband med brønnbygging
• kan kartleggje ei brønnkontrollhending og handtere henne i samsvar med gjeldande regelverk og prosedyrar
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar i samband med boring og komplettering av ein brønn og kan setje i verk relevante tiltak

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre bore- og kompletteringsoperasjonar som deltakar i ei gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren og krava frå myndigheitene
• kan byggje relasjonar med fagfellar, operasjonelt personell frå relevante fagdisiplinar og eksterne målgrupper
• kan delta i diskusjonar og utveksle erfaringar med sikte på å utvikle god praksis innanfor brønnbygging
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å planleggje og setje i verk systematiske tiltak
• kan utvikle arbeidsprosedyrar innanfor boring og komplettering av ein brønn

Tema

• Borekunnskap med simulatorøving (2 stp.)
• Grunnleggjande trykkontroll (2 stp.)
• Brønnvæsker (2 stp.)
• Komplettering (2 stp.)
• HMS og kvalitet (2 stp.)

Emne: Produksjon og brønnvedlikehald

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om drivverdigheit og val av utbyggingsløysingar for eit felt
• har kunnskap om omgrep, teoriar, fysiske forhold, verktøy og utstyr som har betyding for optimal og sikker produksjon og prosessering av hydrokarbon
• har kunnskap om korleis hydrokarbon er oppbygde og samansette, og korleis dei oppfører seg under ulike fysiske forhold
• har kunnskap om ulike reservoar- og brønnrelaterte utfordringar, årsaker og løysingar
• har kunnskap om styring og regulering av brønnar og produksjonsutstyr
• har kunnskap om hydraulisk og pneumatisk styring til bruk på havbotns- og plattformsystemer
• har kunnskap om verkemåten til måleutstyr og sensorar som blir nytta i boring, brønn og prosess
• har kunnskap om ulike metodar og ulikt utstyr for brønnvedlikehald
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande regelverk og standardar
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om produksjon og brønnvedlikehald
• kjenner til oljeproduksjonens historie, utvikling og plass i samfunnet
• har innsikt i eigne høve til fagleg utvikling

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte fagkunnskap på praktiske og teoretiske problemstillingar knytte til produksjon og brønnvedlikehald
• kan gjere greie for val av måleutstyr og sensorar som blir nytta i boring, brønn og prosess
• kan gjere greie for val av metodar for brønnvedlikehald
• kan reflektere over val av styresystem, pådragsorgan og ventilar for havbotns- og plattformløysingar
• kan reflektere over kva konsekvensar brønnintervensjon kan ha på prosessystemet 
• kan finne og vise til informasjon frå utstyrsdokumentasjon og fagstoff og bruke denne i samband med problemløysing og produksjonsoptimalisering
• kan kartleggje moglege produksjonsproblem og vurdere og setje i verk forbetrande tiltak

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre produksjonsforbetrande tiltak i samarbeid med andre fagdisiplinar med vekt på sikkerheit og det ytre miljøet
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren og krava frå myndigheitene
• kan utvikle arbeidsmetodar og prosedyrar for energieffektiv produksjon og ditto brønnvedlikehald
• kan byggje relasjonar med fagfellar, operasjonelt personell frå relevante fagdisiplinar og eksterne målgrupper
• kan delta i diskusjonar og utveksle erfaringar med sikte på å utvikle god praksis innanfor produksjon og brønnvedlikehald
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å planleggje og setje i verk systematiske tiltak

Tema

• Produksjonsteknikk (3 stp.)
• Reguleringssystem (2 stp.)
• Hydraulikk (3 stp.)
• Brønnvedlikehald (2 stp.)

Emne: Prosessystem

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis offshore prosessutstyr for oljestabilisering, gassbehandling og behandling av produsert vatn er oppbygd og fungerer
• har kunnskap om transport- og eksportrøyrleidningar og tilhøyrande utstyr
• har kunnskap om korleis prosessutstyr for råoljeraffinering og gassbehandling i landanlegg er oppbygd og fungerer
• har kunnskap om fysiske og kjemitekniske forhold relatert til roterande og stasjonært prosessutstyr og transportrøyrleidningar
• har kunnskap om teoriar og simulatormodellar som blir nytta innanfor olje- og gassprosess
• har kunnskap om korleis offshore prosessutstyr for behandling av injeksjonsvatn, kjølevatn, vatn til dampsystem og drikkevassproduksjon er oppbygd og fungerer
• har kunnskap om korleis kjølesystem, dampsystem og kraftforsyning er oppbygde, og om energiforhold knytte til desse systema
• kjenner til olje- og gassindustriens historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet knytt til energioptimalisering og reduksjon av CO2-utslepp
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin i samband med nye tekniske løysingar for roterande og stasjonært prosessutstyr
• har innsikt i eigne høve til fagleg oppdatering gjennom intern opplæring og kurs frå utstyrsleverandørar
• kan vurdere sitt eige prosesstekniske arbeid med utstyr i lys av gjeldande standardar og regelverk med fokus på operasjonell sikkerheit og kvalitet
• har bransjekunnskap og kjennskap til olje- og gassprosess

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for faglege val i samband med prosessutstyrsdrift
• kan gjere greie for faglege val av utstyrsløysingar når det oppstår operative problemstillingar
• kan nytte fagleg kunnskap for å planleggje og setje i verk nødvendige tiltak i prosessen for kontinuerleg forbetringsarbeid inklusiv reduksjon av CO2-utslepp
• kan reflektere over tilstanden til prosessen og vurdere tiltak ut frå utstyrstekniske behov
• kan finne og nytte informasjon frå utstyrsdokumentasjon og relevant fagstoff og bruke dette i samband med problemløysing og optimalisering
• kan kartleggje ein operasjonell situasjon og identifisere relevante problemstillingar knytte til roterande og stasjonært prosessutstyr, med vekt på sikker og energieffektiv drift
• kan nytte relevante faglege verktøy som prosessteikningar og simulatorar
• kan nytte verktøy og metodar for å vareta samarbeid og god kommunikasjon på arbeidsplassen

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre driftstekniske arbeidsoppgåver og prosjekt, åleine og som deltakar i ei gruppe, i tråd med dei etiske krava som varetek miljø, personell, økonomi og materiell
• kan utføre prosesstekniske arbeidsoppgåver og bidra til å drifte prosessutstyret etter spesifikasjonar og krav frå operatøren og kundane
• kan utvikle arbeidsmetodar og prosedyrar for drift og vedlikehald og kvalitetssikre produkta frå prosessen
• kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagfelt og med bransjegrupper, utstyrsleverandørar og fagforeiningar
• kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn frå prosessindustrien og delta i diskusjonar om utvikling av sikker og energieffektiv drift av utstyr
• kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom ein heilskapleg planleggings- og sikkerheitskultur

Tema

• Produksjonsutstyr, røyrleidningar og energiforhold (8 stp.)
• Sentrale hjelpesystem (2 stp.)
• Simulatortrening (2 stp.)
• Reinsesystem for vatn (3 stp.)

Emne: Produksjonsoptimalisering

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om HMS-forhold knytte til produksjon og vedlikehald av olje- og gassystem
• har kunnskap om samanhengen mellom HMS, kvalitet, tid og økonomi i olje- og gassproduksjonen
• har kunnskap om kjemiske og fysiske forhold som påverkar produktkvalitet og energieffektiv produksjon
• har kunnskap om teoriar og simulatormodellar for produksjonsoptimalisering
• kan vurdere sitt eige arbeid med produksjonsoptimalisering i lys av gjeldande standardar og regelverk
• kjenner til produksjonsoptimaliseringa si historie og betyding
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin i samband med nye tekniske løysingar for optimalisering av prosessanlegget
• har innsikt i eigne høve til fagleg oppdatering gjennom intern opplæring og deltaking i fagforum

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av løysing for optimalisert olje- og gassproduksjon
• kan nytte fagkunnskap og dataverktøy for å simulere og vurdere ulike metodar for optimalisert produksjon
• kan reflektere over tilstanden til reservoaret, brønnen og prosessen og vurdere kjemikalietilsetjingar som kan gi ein sikrare og meir effektiv produksjon
• kan finne og nytte dokumentasjon om system, utstyr og produkt og relevant fagstoff i samband med produksjonsoptimalisering
• kan kartleggje ein operasjonell situasjon, identifisere prosesskjemiske problemstillingar og foreslå løysingar på desse for å oppnå sikker og effektiv drift
• kan reflektere over si eiga fagutøving i samband med HMS- og vedlikehaldsarbeid og justere denne under rettleiing
• kan nytte verktøy og metodar for å vareta samarbeid og god kommunikasjon på arbeidsplassen

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre produksjonsoptimaliserande arbeidsoppgåver og delta i prosjekt i tråd med gjeldande etiske krav som varetek miljø, personell og materiell
• kan utføre arbeidsoppgåver for produksjonsoptimalisering etter krava frå operatøren og myndigheitene
• kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagfelt og med prosjekt- og bransjegrupper og utstyrs- og kjemikalieleverandørar
• kan utvikle arbeidsmetodar og prosedyrar for HMS og vedlikehald
• kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn frå produksjonsoptimalisering og delta i diskusjonar om korleis drift og vedlikehald kan utviklast i ei sikker og energieffektiv retning
• kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom ein heilskapleg planleggings- og sikkerheitskultur

Tema

• HMS med barrierefilosofi (3 stp.)
• Prosessimulering (1 stp.)
• Auka oljeutvinning (3 stp.)
• Produksjonskjemi (3 stp.)

Emne: Reguleringsteknikk og sikkerheitssystem

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om relevant måle- og reguleringsutstyr for olje- og gassbehandling og kan forklare oppbygging, verkemåte til og hensikt med dette utstyret
• har kunnskap om fysiske og kjemiske forhold ved måleteknisk utstyr
• veit korleis integriteten til prosessanlegget og sikkerheita til dei tilsette er vareteken ved hjelp av sikkerheitsutstyr
• har kunnskap om teoriar og simulatormodellar for reguleringsteknikkar og sikkerheitssystem
• kan vurdere sitt eige arbeid i lys av standardar, prosedyrar og gjeldande lovverk for å vareta operasjonell sikkerheit og kvalitet
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin i samband med nye tekniske løysingar innanfor måle-, regulerings- og sikringsutstyr
• har innsikt i eigne høve til fagleg oppdatering gjennom intern opplæring og kurs frå utstyrsleverandørar
• har den bransjekunnskapen som krevst for å samarbeide med automatikarar og utstyrsleverandørar
• kjenner til automasjonsfagets historie, utvikling og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for faglege val av reguleringstekniske løysingar i ulike driftssituasjonar
• kan nytte fagkunnskap for å planleggje og setje i verk nødvendige tiltak i samarbeid med automatikar for å sikre trygg og energieffektiv drift av prosessutstyr
• kan reflektere over tilstanden til prosessen og vurdere reguleringstekniske tiltak i samarbeid med andre faggrupper
• kan finne og nytte informasjon frå system- og utstyrsdokumentasjon og relevant fagstoff og vurdere relevansen i samband med problemløysing og optimalisering
• kan kartleggje ein operasjonell situasjon og identifisere relevante problemstillingar knytte til regulering av roterande og stasjonært prosessutstyr, med vekt på sikker og energieffektiv drift

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor måle- og reguleringsteknikk som deltakar i ei gruppe og i tråd med dei etiske krava som varetek miljø, personell og materiell
• kan utføre funksjonstestar på sikrings- og reguleringsutstyr etter krav frå operatøren og myndigheitene
• kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagfelt og med bransjegrupper, utstyrsleverandørar og fagforeiningar
• kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn frå prosess- og automasjonsfaget og delta i diskusjonar om utvikling av sikker og energieffektiv drift av prosessanlegg
• kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom positiv oppfølging og bruk av aktuelle retningslinjer og driftsprosedyrar for sikrings- og automatiseringssystem
• kan utvikle arbeidsmetodar og prosedyrar for funksjonstesting av måle-, regulerings- og sikringsutstyr i samarbeid med andre faggrupper

Tema

• Måle- og reguleringsteknikk (7 stp.)
• Sikkerheitssystem (3 stp.)

Emne: Hovudprosjekt

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis ein skriv ein prosjektrapport
• har særskild kunnskap om eit sjølvvalt tema med ei problemstilling innanfor fordjupinga
• har kunnskap om korleis ein innhentar informasjon om temaet for eit hovudprosjekt
• har kunnskap om samanhengen mellom teori og praksis
• kan vurdere sitt eige prosjekt i lys av gjeldande normer og krav
• kjenner til bransjen/yrka som er knytte til temaet i hovudprosjektet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for valet av tema for hovudprosjektet
• kan identifisere, kartleggje og vurdere ei fagleg problemstilling
• kan delta i teamarbeid, planleggje, kommunisere og presentere prosjektarbeid og resultat
• kan skrive ein rapport om eit prosjekt
• kan drøfte samanhengen mellom teori og praksis
• kan reflektere over sitt eige prosjekt og justere dette under fagleg rettleiing
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff for å vurdere om ei problemstilling er relevant i eit prosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit prosjektarbeid, åleine og som deltakar i ei gruppe, i tråd med formelle og etiske krav og retningslinjer
• har utvikla eit medvit rundt prosjektarbeid og kan fordjupe seg i temaet som dannar grunnlaget for prosjektet, og tenkje kreativt og nyskapande
• kan utføre eit prosjektarbeid i tråd med behova til bedrifta eller arbeidsgivaren
• kan utveksle synspunkt med andre i gruppa eller bedrifta og delta i diskusjonar om utviklinga av eit prosjekt