Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFTF 28.11.2023.

Innleiing

Utdanninga byggjer på yrkesfagleg utdanning eller realkompetanse og leverer

fagskuleingeniørar med teknisk leiarkompetanse til matbransjen. Matteknikk er ei høgare yrkesfagleg utdanning som gir 120 studiepoeng. Etter fullført utdanning skal studenten

ha kompetanse til å fylle ulike roller i matbransjen, til dømes i matproduksjonsbedrifter, tilsynsorgan og laboratorieverksemder.

Utviklinga på fagområdet skjer i høgt tempo, og utdanninga skal bidra til å dekkje matbransjen sitt kompetansebehov med aukande fokus på berekraft, digitalisering og automatisering. Som fagskuleingeniør får ein tverrfagleg kompetanse i matkunnskap, prosessteknologi, kvalitetssystem og leiarskap og kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver og prosjekt åleine eller som deltakar/leiar i ei gruppe. Studenten får kunnskap om omgrep, teoriar, prosessar og verktøy som blir nytta i matbransjen, og lærer å forhalde seg til gjeldande normer, standardar, lover og forskrifter innanfor fagfeltet. Fagskuleingeniøren har viktig kompetanse og kan bidra til organisasjonsutvikling, nyskaping, innovasjon og berekraftig drift i ein bransje som er i stadig utvikling.

Om utdanninga

har kunnskap om råstoff, produksjonsteknikkar, utstyr og prosessar som blir nytta for å utvikle produkt frå råvare til ferdig produkt

har kunnskap om matkvalitet, definert som matens kjemi og mikrobiologi, sensoriske eigenskapar, innverknad frå ulike prosessar og tilhøyrande analysemetodar

har kunnskap om økonomistyring, marknadsføring, organisasjon og leiing

har kunnskap om prosjektleiing og prosjektstyring

har kunnskap om kvalitetsleiing og styringssystem for mattryggleik og HMS i samsvar med lover, forskrifter og standardar som gjeld for matindustrien

kjenner til mattradisjonar og matindustrien sin plass i samfunnet

har kunnskap om berekraftig matproduksjon og veit at matbransjen speler ei viktig rolle her

har kjennskap til teknologisk utvikling i prosessindustrien som har betyding for matproduksjon

har innsikt i sine eigne høve til utvikling i matbransjen basert på evne til å oppdatere kunnskapen sin på fagfeltet

kan gjere greie for val av råvarer, produksjonsteknikkar, utstyr, prosessar og analysar innanfor matproduksjon

kan finne og vise til val av metodar og prinsipp innanfor prosjektleiing, kvalitetsleiing og HMS-leiing for å sikre trygg matproduksjon og trygge arbeidsforhold

kan reflektere over eigen praksis innanfor matproduksjon og justere han i samarbeid med andre

kan vurdere bedrifta sin økonomiske situasjon og marknads- og leiingsutfordringar og gjere fornuftige og grunngitte val

kan identifisere relevante berekraftsutfordringar knytte til ulike steg i verdikjeda ved matproduksjon

kan finne og vise til informasjon og fagstoff som er relevant for ulike problemstillingar innanfor matproduksjon, og vurdere dette opp mot lover, forskrifter, standardar og normer som er aktuelle for fagområdet

kan planleggje, gjennomføre og dokumentere produksjonsprosessar frå råvare til ferdig produkt, åleine og som deltakar eller leiar i ei gruppe, i tråd med aktuelt lovverk

kan utveksle synspunkt med aktørar i matbransjen og delta i diskusjonar om økonomistyring, om utvikling av matvarekvalitet og tryggleik og om etisk og berekraftig produksjon knytt til prosessane frå råvare til ferdig produkt

kan innanfor eigen kompetanse og eige ansvarsområde oppdatere kunnskapen sin om matproduksjon og produksjonstekniske prosessar

kan bidra til organisasjonsutvikling ved å kombinere erfaring med ny kunnskap om teknologi og berekraftig matproduksjon som kan føre til nyskaping i matindustrien

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.