Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFTF 27.06.2022. Emneplanen for reiskapsemne og LØM er godkjend av NFTF 15.12.2022.

Innleiing

Dei fleste produkt som blir utvikla eller forbetra i dag, består ikkje lenger «berre» av mekaniske eller elektriske delar – ofte finn ein produkt som skal vere bevegelege, programmerbare og trygge for omgivnadene. Ei slik utvikling krev eit heilskapleg blikk på produktet og verkemåten, både mekanisk, elektrisk og datateknisk.

Mekatronikk er samspelet mellom maskinfag, elektrofag og datateknikk. Utdanninga gir deg kunnskap til å kunne arbeide med desse tre fagfelta for å designe, byggje og drifte mekatronikksystem og kvalifiserer til å arbeide med å utvikle nye og eksisterande produkt og prosessar.

Utdanninga skal utvikle ferdigheitene og den generelle kompetansen til studentane og gjere dei til reflekterte yrkesutøvarar som er kvalifiserte til å utføre tekniske oppgåver og leiaroppgåver innanfor mekatronikk. Etter å ha teke fordjuping i mekatronikk skal kandidaten kunne tilfredsstille krava og normene i bransjen, også med tanke på berekraftsmåla og sirkulærøkonomi. Med denne utdanninga har kandidaten lagt grunnlag for livslang læring og kontinuerleg forbetring og omstilling.

Omgrepsavklaringar

Om utdanninga

har kunnskap om fagfelta som inngår i mekatronikk 

har kunnskap om omgrep, teoriar, berekningsmodellar og konstruksjonsverktøy som blir nytta for å utvikle mekatronikksystem

har kunnskap om verkemåte, funksjon og prinsipp for ulike tekniske komponentar og løysingar innanfor mekatronikksystem og produkt

har kunnskap om logistikk og produksjonsprosessar

har kunnskap om å utarbeide sluttdokumentasjon

kan vurdere om det er teke omsyn til miljøet

kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldandelover, forskrifter, normer og standardar

har kunnskap om leiing, økonomi og marknadsføring

har kunnskap om HMS, prosjektleiing og kvalitetsleiing

har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor fagområdet

kjenner til mekatronikkindustriens historie, tradisjon, eigenart og plass i samfunnet lokalt og nasjonalt

kan gjere greie for val av konstruksjonsverktøy, komponentar og produksjonsprosessar

kan gjere greie for val av metodar og prinsipp innanfor prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt

kan kartleggje og identifisere feil og manglar på mekatronikksystem og på bakgrunn av dette dokumentere, planleggje og setje i verk nødvendige tiltak

kan gjere greie for val av vedlikehaldsmetodar

kan gjere greie for gjeldande lover, forskrifter, normer og standardar

kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing

kan gjere greie for økonomiske og administrative situasjonar i prosjekt

kan gjere greie for HMS, prosjektleiing og kvalitetsleiing

kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen

forstår korleis dei veletablerte fagfelta mekanikk, elektronikk og programvare i samspel utgjer mekatronikkfagområdet

kan planleggje, prosjektere og setje i verk løysingar for mekatronikksystem åleine eller som deltakar i ei gruppe

kan arbeide i tråd med etiske krav og retningslinjer for kvalitet og miljø

kan arbeide i samsvar med gjeldande lover, forskrifter, normer og standardar

kan bidra til organisasjonsutvikling ved å ta i bruk ny teknologi for å utvikle eller forbetre produkt

kan byggje relasjonar, kommunisere på tvers av fagområde og delta i faglege team og nettverk

kan bidra med faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar

kan planleggje og gjennomføre prosjekt i tråd med kravspesifikasjonane frå oppdragsgivaren

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte skule å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte skulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.