Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFTF 27.06.2022. Emneplanen for reiskapsemne og LØM er godkjend av NFTF 15.12.2022.

Innleiing

I dagens samfunn finst det programvare i alt frå støvsugarar og klokker til satellittar og romskip. I fagretninga datateknikk handlar det om å utvikle og halde ved like funksjonell og brukarvennleg programvare og sørgje for at denne programvara er sikker og ikkje utset individ og samfunn for fare. I arbeidslivet blir programvare som oftast utvikla i samarbeid med andre. Det kan vere fagpersonar frå same bransje, men òg fagpersonar frå andre bransjar. Datateknikk handlar derfor òg om metodar og verktøy for å utvikle programvare i samarbeid med andre og om kommunikasjon med personar frå andre bransjar.

Om fagretninga

Programmering og systemutvikling er et fagområde som er i rask utvikling, og yrkesutøvaren må ha både solid praksis og evne til å oppdatere kunnskapen sin. Hen må òg kunne samarbeide og kommunisere med kundar og andre interessentar på ein klar og lettfatteleg måte. Den samfunnsmessige dreiinga mot at stadig fleire tenester berre er tilgjengelege på digitale plattformer, gjer det ekstra viktig at desse tenestene er brukarvennlege og universelt utforma. Etter fullført studieløp skal studenten kunne utvikle robust programvare på eiga hand og som deltakar i prosjektgrupper.

Omgrepsavklaringar

Om utdanninga

har kunnskap om ulike systemutviklingsmodellar

har kunnskap om omgrep, verkemåte og sikkerheit innanfor datanettverk

har kunnskap om strukturering, modellering og lagring av data

har kunnskap om metodar som blir brukte til å planleggje og dokumentere strukturen og verkemåten til eit program

har kunnskap om ulike plattformer og programmeringsspråk for å utvikle appar

har kunnskap om verktøy og teknikkar som blir brukte til å teste programvare

har kunnskap om relevante systemutviklingsmetodar og verktøy for samarbeid med andre

har kunnskap om metodar og teknikkar for kommunikasjon med sluttbrukaren under planlegging og utvikling av programvare

kan vurdere arbeid med å planleggje, designe og implementere programvare i samsvar med gjeldande krav til og reglar for brukarvennlegheit, universell utforming og personvern

har kunnskap om programmering og om roller og prinsipp innanfor smidig utvikling

kan oppdatere kunnskapen sin om programmering og systemutvikling

har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor programmering og systemutvikling

kjenner til programmeringsbransjens historie, tradisjon, eigenart og plass i samfunnet

kan gjere greie for val av teknologi og verktøy som blir brukte til å løyse programmeringsoppgåver

kan planleggje, prosjektere og gjennomføre systemutvikling og programmering åleine eller som deltakar i eller leiar av ei gruppe

kan velje rett verktøy og teknologi til å løyse fagspesifikke oppgåver og kan gjere greie for dei faglege vala som blir tekne

kan finne og vise til informasjon og fagstoff om programmering og systemutvikling og vurdere relevansen for arbeidsoppgåva

kan gjere greie for val av verktøy og metodar i samband med utvikling av programvare med data frå eksterne kjelder som appar og nettsider

kan designe programvare i tråd med krava frå Digdir og regelverk for universell utforming

kan reflektere over si eiga deltaking i smidige utviklingsprosjekt, både som prosjektleiar og deltakar

kan kartleggje og identifisere den økonomiske situasjonen til eit utviklingsprosjekt og kan setje i verk tiltak og grunngi kvifor

kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver åleine eller som deltakar i ei gruppe og i tråd med krav og retningslinjer

kan utføre programmerings- og utviklingsarbeid etter behova til oppdragsgivaren og kan etablere fagnettverk og samarbeide med folk på tvers av fagfeltet

kan utveksle synspunkt om programmering og systemutvikling med andre som har bakgrunn frå bransjen, og kan delta i diskusjonar om utvikling av god praksis

kan bidra til organisasjonsutvikling ved å setje standard for systematisk programmering og systemutviklingsprosessar

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.