Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NFFHO) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor helse- og oppvekstfag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i helse- og oppvekstfag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFFHO xx.11.2023.

Innleiing

Rettleiing er ein kompetanse som er etterspurd av både arbeidslivet og utdanningsinstitusjonane. Det å vere rettleiar ligg i skjeringspunktet mellom fag og person. Rettleiing er ein kompetanse som vil utvikle heile mennesket, både fagleg og sosialt. Utdanninga utfordrar studenten sine verdiar, haldningar, tenkjesett og veremåtar og føreset eit bevisst forhold til samspelet med andre.

Gjennom studiet utviklar studenten ei reflektert haldning til eigen rettleiingspraksis med sikte på å gi vegsøkjaren, altså den som får rettleiing eller er under opplæring, størst mogleg læringsutbytte. Utdanninga skal bidra til at studenten får pedagogiske verktøy. Gjennom studiet utviklar studenten ei reflektert haldning og blir meir bevisst på sin eigen funksjon og si eiga rolle.

Praktisk opplæring er sentralt i kvart enkelt emne. Emna vil samla gi studenten brei kompetanse innanfor praktiske rettleiingsfag og bidra til at hen oppnår det beskrivne overordna læringsutbyttet for utdanninga. Slik kompetanse er ein styrke med tanke på å møte rekrutteringsbehov og praktisk opplæring på ein sikker og trygg måte.

Studiet gir til saman 60 studiepoeng og er delt inn i seks emne. Emna i utdanninga kan i stigande rekkjefølgje òg takast som enkeltmodular med avsluttande vurdering og utdeling av karakterutskrift.

Omgrepsavklaringar 

Om utdanninga

har kunnskap om læringsteoriar, ulike perspektiv på læring og metodar frå ulike rettleiingstradisjonar

har innsikt i gjeldande lover og rammeverk som regulerer og påverkar rettleiarrolla

har kunnskap om kommunikasjon, samspelsteoriar og prosessar som er relaterte til rettleiing

har kunnskap om rettleiing ved bruk av digitale hjelpemiddel

har kunnskap om rettleiaren sitt ansvars-, funksjons- og kompetanseområde i samband med rettleiing av ulike vegsøkjarar

forstår korleis rettleiing kan bidra til personleg utvikling og vekst, samfunnstenleg kompetanse og auka verdiskaping

har kunnskap om rettleiing i eit fleirkulturelt perspektiv

kan nytte aktuelt lov- og rammeverk for vegsøkjarar på praktiske og teoretiske problemstillingar

kan nytte ulike rettleiingsmetodar og kommunikasjonsverktøy og reflektere over personleg vekst og utvikling i rettleiarrolla

kan nytte kommunikasjons- og rettleiingsteknikkar i sin eigen rettleiingspraksis

kan kartleggje føresetnadene til vegsøkjaren, identifisere individuelle behov og tilpasse rettleiinga deretter

kan utøve praktiske rettleiingsferdigheiter

kan bidra til at vegsøkjaren veks og utviklar eigne perspektiv

kan nytte kompetansen sin innanfor rettleiing både individuelt og i gruppe

kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillingar i rettleiingssituasjonar

kan nytte overgripande planverk og vurderingsprinsipp for å lage planar, setje seg mål, vurdere og dokumentere opplæring

forstår kor viktig det er med kritisk refleksjon i rettleiingsprosessar

har utvikla ei etisk grunnhaldning til rolla som rettleiar og reflekterer og gir rettleiing i tråd med denne

kan gi rettleiing tilpassa føresetnadene og behova til vegsøkjaren

kan byggje relasjonar med rettleiarar og faglege leiarar i eigen og andre sin bransje og med andre aktuelle samarbeidspartnarar

kan bruke kompetansen sin og ferdigheitene sine til å utvikle arbeidsmetodar som er relevante i rettleiing

kan gjennom rettleiing, vurdering og dokumentasjon bidra til fagleg utvikling av opplæringa i si eiga bedrift

kan synleggjere sin eigen rettleiarkompetanse 

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.