Tilbodet innanfor høgare yrkesfagleg utdanning i Noreg er mangfaldig og skal vere tilpassa samfunnet sitt behov for kompetanse. Høgare yrkesfagleg utdanning skal gi kompetanse som kan takast i bruk for å løyse oppgåver i arbeidslivet utan ytterlegare opplæringstiltak.

Dei nasjonale planane for gradsutdanningar i høgare yrkesfagleg utdanning blir utvikla og haldne ved like gjennom nasjonale fagråd.

I samsvar med lov om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskulelova 2018) er det styret ved den enkelte tilbydaren av høgare yrkesfagleg utdanning som fastset innhaldet i og føresegnene for gjennomføring av utdanningane. Dei nasjonale planane gir rettleiande rammer som skal sikre at høgare yrkesfaglege utdanningar innanfor den same studieretninga held høg og tilsvarande kvalitet og gir den same kompetansen, uavhengig av fagskule og studiestad. I tillegg sikrar dei at fagskuleutdanningane er på rett nivå i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Dei nasjonale planane er dermed eit viktig grunnlag når den enkelte fagskulen skal utvikle eigne studieplanar som utgjer det faglege grunnlaget for akkreditering i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Nasjonalt fagråd for tekniske fag (NFTF) har ansvar for å godkjenne nasjonale planar innanfor tekniske fag. Fagrådet skal òg bidra til fagleg utvikling av høgare yrkesfagleg utdanning på nasjonalt nivå og skal dessutan vere eit organ for samhandling mellom tilbydarar av høgare yrkesfagleg utdanning i tekniske fag, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar og relevante myndigheiter.

Denne planen er godkjend av NFTF 27.06.2022. Emneplanen for reiskapsemne og LØM er godkjend av NFTF 15.12.2022.

Innleiing

Utdanninga VVS- og klimateknikk handlar i hovudsak om installasjonar innomhus. Tema som tek for seg sprinklaranlegg og utandørs vass- og avløpssystem (VA), blir rekna som orienteringstema.

VVS-bransjen er både stor og viktig. Det er stort behov for VVS-kompetanse innanfor prosjektering, utføring og drift og vedlikehald av nye og eksisterande bygg. Mange begynner i stillingar innanfor leverandørsektoren og i kommunal sektor.

Fagskulen er ei høgare yrkesfagleg utdanning som byggjer på relevant kompetanse, anten realkompetanse eller fag-/sveinebrev.

Mange nyutdanna fagskuleingeniørar går rett inn i leiar- eller ingeniørstillingar i det private næringslivet og i det offentlege.

Fagretninga for VVS- og klimateknikk har tette band til relaterte bransjar som anlegg, bygg, elkraft og automatisering. Samhandling mellom desse fagretningane skjer kvar dag på byggje- og anleggsplassar. Derfor er det viktig at studiet legg til rette for samhandling mellom dei relaterte utdanningane.

VVS- og klimatekniske installasjonar i bygg blir stadig større og meir komplekse, og både vanskegrad og HMS-relaterte forhold gjer at konsekvensane ved feil utføring blir store. Dersom installasjonane ikkje fungerer eller blir feil utførte, kan det få store samfunnsmessige og personlege konsekvensar med omsyn til brannsikkerheit, hygiene, smitte, sjukdom, liv og helse, forureining, miljøskadar og ikkje minst økonomi.

Med aukande grad av digitalisering og samspel mellom tekniske installasjonar med tanke på brannsikkerheit, styring, overvaking, drift og vedlikehald erfarer vi at tekniske installasjonar i komplekse bygg (som sjukehus og industri) ofte utgjer over 50 % av dei totale byggjekostnadene.


Denne planen erstattar FTB03 Klima, energi og miljø (KEM).

Om utdanninga

har kunnskap om installasjonar innanfor ventilasjon og inneklima, vatn og avløp, varme- og kjølesystem og ulike former for brannsløkking

har kunnskap om relevante metodar for energiberekning

kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande forskrifter og standardar innanfor byggjesak og byggtekniske forhold

har kunnskap om bransjar innanfor VVS- og klimateknikk og har kjennskap til dei ulike fagfelta i bransjane

kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor VVS- og klimateknikk

kjenner historia til bransjar innanfor VVS- og klimateknikk og har kunnskap om eigenarten deira og plassen deira i samfunnet

har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor VVS- og klimateknikkbransjar

kan gjere greie for val av berekningsmetode for å gjennomføre energi- og klimasimuleringar

kan gjere greie for val av arbeidsmetodar og tekniske løysingar for å utføre oppgåver på ein forsvarleg måte

kan finne og vise til gjeldande dokumentasjon og vurdere relevansen for å kvalitetssikre og dokumentere VVS- og klimatekniske installasjonar

kan kartleggje situasjonar i eit prosjekt og identifisere tverrfaglege problemstillingar og eventuelle behov for å utbetre VVS- og klimatekniske installasjonar

kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver med å prosjektere, planleggje, gjennomføre og leie installasjon og igangkøyring og kan dokumentere energi- og klimavennlege installasjonar i bygg åleine og som deltakar i ei gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer

kan utforme dokument for den aktuelle tiltaksklassen til offentlege myndigheiter ved prosjektering av VVS- og klimatekniske installasjonar

kan bidra til organisasjonsutvikling innanfor dei marknadsmessige og organisatoriske moglegheitene i VVS- og klimabransjen

kan utvikle arbeidsmetodar, produkt og/eller tenester som er relevante for VVS- og klimabransjen

kan utveksle synspunkt med andre som har bakgrunn frå byggjebransjen, og kan delta i diskusjonar om utvikling av god praksis

har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp og kan dermed utvikle eit godt og trygt arbeidsmiljø

kan byggje relasjonar med fagfellar, på tvers av fag og med eksterne målgrupper i byggjebransjen

Overordna læringsutbytte

Emneoversikt

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte skule å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte skulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.