Elektronikk

Realfagleg reiskap

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om realfag som reiskap innanfor fagområdet sitt
• har kunnskap om realfaglege omgrep, teoriar, analysar, strategiar, prosessar og verktøy som blir nytta
• kan utføre berekningar, overslag og problemløysing med relevans for dimensjonering og andre problemstillingar innanfor studieretninga
• kan vurdere sitt eige arbeid i samsvar med matematiske og fysiske lover
• kan utvide kunnskapen sin og har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor realfag
• kjenner til matematikkens og fysikkens eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av reknemetoden som blir brukt til å løyse faglege problem
• kan gjere greie for val av digitale verktøy som blir brukte til problemløysing innanfor realfaglege tema
• kan nytte digitale hjelpemiddel til å løyse likningar og andre matematiske oppgåver
• kan vurdere resultat av berekningar og reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til relevant informasjon og fagstoff i formelsamlingar, tabellar og fagbøker
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere realfaglege problemstillingar
• har kjennskap til og kan nytte grunnleggjande fysiske lover og fysikkens metodikk
• kan tolke og bruke modellar som blir nytta innanfor matematikk og fysikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe ved å nytte realfag i tråd med etiske krav, retningslinjer og målgruppa sine behova
• har innsikt i kva føresetnader og forenklingar hen har gjort i berekningane sine
• har innsikt i rekkjevidda og avgrensingane til metodane som blir brukte
• kan utveksle synspunkt og samarbeide med fagfellar om fagspesifikke problemstillingar med realfag som tverrfagleg fundament, og dermed bidra til organisasjonsutvikling

Kommunikasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande kommunikasjonsteori
• kjenner til kva kulturell identitet har å seie for samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen
• har kunnskap om engelske faguttrykk som blir brukte innanfor eige fagområde
• har kunnskap om sentrale retoriske omgrep og verkemiddel
• har kunnskap om kjeldebruk etter standard for høgare utdanning
• kjenner til vanlege digitale verktøy for kjeldetilvising, dokumentasjon, tekstproduksjon, deling, presentasjon og møte
• har kjennskap til prinsipp for tekstorganisering og produksjon
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar ei problemstilling, og korleis ein kan svare på henne

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere over møte mellom forskjellige arbeidslivskulturar
• kan bruke relevante omgrep for å analysere sin eigen og andres tekst
• kan reflektere over og revidere tekstar
• kan reflektere over korleis retorikk blir nytta
• kan byggje opp sakleg argumentasjon og bruke retoriske appellformer
• kan innhente informasjon frå ulike kjelder og bruke han kritisk, formålstenleg og etterretteleg
• kan reflektere over eigen kommunikasjon i profesjonell samanheng
• kan produsere tekstar der form og innhald er tilpassa situasjonen, målet og mottakaren
• kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy i ein profesjonell samanheng
• kan uttrykkje seg med nyansert ordval, variert setningsstruktur og tekstbinding
• kan planleggje, strukturere og gjennomføre møte og presentasjonar

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere formålstenleg for å bidra til ein inkluderande organisasjonskultur
• kan tilpasse språk og argumentasjon etter mål og mottakar
• kan produsere tekstar med korrekt rettskriving, grammatikk og teiknsetjing
• meistrar relevante kommunikasjonsverktøy
• kan kommunisere gjennom relevante tekstar og kanalar
• kan samarbeide om tekstproduksjon

Leiing, økonomi og marknadsføring (LØM)

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale omgrep innanfor økonomi, organisasjon og marknadsføring knytte til føretaksleiing
• har kunnskap om lønnskostnader
• har kunnskap om mål, tiltak og handlingsplanar
• kjenner til aktuelle lover og avtalar innanfor emnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan kartleggje eksterne og interne arbeidsvilkår og utarbeide situasjonsanalysar
• kan gjere greie for den økonomiske statusen i bedrifta ved å hente ut økonomiske data frå rekneskapen og bruke dei i analysar og kalkylar
• kan vurdere betalingsevna og kapitalbehovet til bedrifta
• kan planleggje økonomiske milepælar ved å utarbeide budsjett og gjere greie for økonomisk måloppnåing ved å vurdere eventuelle avvik
• kan gjennomføre ein investeringsanalyse og reflektere over lønnsemda i ei mogleg framtidig investering
• kan bruke rekneark i arbeidet med rekneskap, budsjett, analysar og kalkylar
• kan gjere ei heilskapleg prisvurdering og utarbeide kalkylar
• kan vurdere organisasjonsstrukturen og kulturen og arbeidsmiljøet for å vidareutvikle verksemda
• kan kommunisere med, leie og motivere personalet på måtar som fremjar effektivitet og trivsel
• kan identifisere, analysere og utvikle kompetansen til medarbeidarane
• kan planleggje og gjennomføre gode rekrutteringsprosessar, frå behovsanalyse til introduksjon
• kan gjere greie for kjøpsprosessen i ulike marknader og vurdere kunden si kjøpsåtferd i desse
• kan vurdere val av marknadskommunikasjonstiltak i aktuelle medium og tilpasse bodskap til utvalde målgrupper i dei aktuelle media
• kan vurdere kva produkt bedrifta bør satse på, i kva marknader satsinga bør skje, og kva distribusjonskanalar ein bør nytte
• kan vurdere val av verksemds- og marknadsstrategi

Generell kompetanse

Studenten

• kan innanfor gitte tidsfristar, åleine og i samarbeid med andre, planleggje, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgåver og prosjekt
• kan etablere, utvikle og leie ein organisasjon på måtar som fremjar både effektivitet, arbeidsmiljø, berekraft og samfunnsansvar
• har digital kompetanse til å søkje kunnskap og informasjon og kan tolke og bruke informasjonen i det vidare arbeidet
• kan kommunisere internt og eksternt og nytte digitale verktøy til dette
• kan utarbeide relevante faglege dokument som til dømes pristilbod, tiltaks-/handlingsplanar, arbeidsavtalar, møteinnkallingar med saksframlegg, forretningsplanar og marknadsplanar
• kan reflektere over samfunnsutviklinga og relatere utviklinga til bedrifta sin situasjon

Elektriske system

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande elektriske lover og formlar og forstår korleis elektriske kretselement og system er bygdeopp og verkar
• har kunnskap om DC-kretsar og AC-kretsar som inneheld resistansar, kapasitansar og induktansar, straumkjelder og spenningskjelder
• har kunnskap om aktuelle matematiske modellar, berekningsmetodar og nettverksteorem for ulike elektriske kretselement
• har kunnskap om måleteknikk for elektriske system og bruk av relevant måleverktøy
• har kunnskap om krav til framstilling og oppdatering av dokumentasjon på fagområdet elektro og forstår dokumentasjon frå andre tekniske fagområde
• har innsikt i relevant regelverk om elsikkerheit
• kan vurdere om dokumentasjon er i samsvar med gjeldande normer, bransjestandardar og krav til kvalitet for arbeid med elektriske system
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om elektriske system
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor elektriske system

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for straumar, spenningar og effektar i samansette parallelle og seriekopla elektriske DC-kretsar og AC-kretsar som inneheld resistansar, kapasitansar og induktansar, straumkjelder og spenningskjelder
• kan gjere greie for val av simuleringsverktøy for å berekne straumar og spenningar i elektriske kretsar
• kan gjennom laboratoriearbeid/simulering nytte relevant måleutstyr til å måle og feilsøkje i elektriske kretselement og system og vurdere måleresultata
• kan reflektere over resultat frå målingar med relevant måleutstyr på elektriske system og justere desse under rettleiing
• kan gjere greie for val av dokumentasjon på fagområdet elektro og forstå dokumentasjon frå andre tekniske fagområde
• kan reflektere over si eiga faglege utøving innanfor elektriske system og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje, dokumentere og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt i samband med elektriske system åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan utarbeide planar og instruksar på fagområdet elektriske system i tråd med behova til kunden
• kan byggje relasjonar med fagfellar innanfor elektriske system og på tvers av fag og med eksterne målgrupper
• kan utveksle synspunkt med andre som har bakgrunn frå elektrofaget, og kan delta i diskusjonar for å vurdere fagspesifikke problemstillingar
• kan bidra til fagleg utvikling ved å følgje med på ny teknologi innanfor elektriske system som kan føre til kvalitetsheving, nyskaping og innovasjon

Tema

Elektromatematikk (integrert)

Elektromatematikk er ein integrert del av emnet.

Kretsteknikk i likestraum- og vekselstraumkretsar

Grunnleggjande komponentlære for bruk i likestraum- og vekselstraumkretsar.

Forståing av relasjonane mellom resistans, kapasitans, induktans og tilhøyrande spenning over komponentane, motstand, kondensator og spole.

Elektromagnetisme

Den delen av fysikken som beskriv alle elektriske og magnetiske fenomen som er beskrivne ved Maxwells likningar. Omfattar mellom anna elektrisk ladning, elektrisk straum, elektriske og magnetiske krefter og elektromagnetisk stråling. Maxwells likningar dannar òg grunnlaget for oppbygging av spolar og kondensatorar og berekning av kapasitans og induktans.

Måleteknikk for elektriske system

Elektriske system kan bestå av både passive (resistans, spole, kondensator) og aktive (transistor) komponentar som blir kopla saman ved hjelp av elektriske leiarar. Omgrepet måleteknikk for elektriske system er definert som «måling og feilsøking på elektriske kretsar ved å bruke eigna måleutstyr for å tolke måleresultata rett».

Laboratoriearbeid/simulering

Alternative måtar å arbeide med elektriske system på er databasert simulering eller fysisk arbeid på laboratorium. Laboratoriearbeid kan vere både fysisk ferdigheitstrening i ein lab og simulering av elektriske system ved hjelp av relevant simuleringsverktøy.

Konstruksjon, dokumentasjon og regelverk

Byggje opp, lage eller utføre ein konstruksjon som inneber teikningsunderlag for elektromontasje. Saman med regelverk blir dette dokumentasjon som inngår i fagleg leiing.

Elektroniske system

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis digitale og analoge system er bygde opp og verkar
• har kunnskap om ulike måtar åkommunisereelektronisk og overføre signal mellom einingar på
• har kunnskap om kvalitetsvurdering av kommunikasjonsløysingar og dimensjonering av analoge og digitale system
• har kunnskap om omgrep og definisjonar innanfor datanettverk og nettverksstrukturar
• har kunnskap om mikrokontrollerkretsar og bruken av desse
• har kunnskap om ESD og måleteknikk for elektroniske system og bruk av relevant måleverktøy
• kan vurdere sitt eige arbeid med elektroniske system i samsvar med gjeldande normer, bransjestandardar og krav til kvalitet
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om elektroniske system
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor elektroniske system

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av komponentar og utstyr til digitale og analoge system frå datablad og teknisk dokumentasjon og ta omsyn til EMC i samband med støypåverknad og temperaturendringar
• kan gjere greie for val av simuleringsverktøy til elektroniske system for testing og verifisering av verkemåte
• kan gjennom laboratoriearbeid/simulering nytte relevant måleutstyr til å måle og feilsøkje i elektroniske system og vurdere måleresultata
• kan reflektere over resultat frå målingar med relevant måleutstyr på elektroniske system og justere desse under rettleiing
• kan gjere greie for val av elektroniske teikneverktøy til framstilling og systematisering av dokumentasjon
• kan reflektere over si eiga faglege utøving innanfor elektroniske system og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje, dokumentere og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt i samband med elektroniske system åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan utarbeide planar og instruksar på fagområdet elektroniske system i tråd med behova til kunden
• kan byggje relasjonar med fagfellar innanfor elektroniske system og på tvers av fag og med eksterne målgrupper
• kan utveksle synspunkt med andre innanfor elektrofaget og med medarbeidarar og kan formidle kompetansen sin til dei som bruker systema
• kan bidra til fagleg utvikling ved å følgje med på ny teknologi innanfor elektroniske system som kan føre til kvalitetsheving, nyskaping og innovasjon

Tema

Elektromatematikk (integrert)

Elektromatematikk er ein integrert del av emnet.

Analog- og digitalteknikk

Praktisk kjennskap til konstruksjons- og berekningsmåtar for analoge og digitale kretsar.

Mikrokontrollteknikk

Består av oppbygginga, funksjonen og bruksområda til mikrokontrollarane, enkel programmering og funksjonstesting.

Elektronisk måleteknikk og statisk elektrisitet (ESD)

Arbeid knytt til måling og feilsøking på elektroniske kretsar ved å bruke eigna måleutstyr og rett behandling av elektroniske komponentar.

Elektronisk kommunikasjon

Grunnleggjande innsikt i korleis ulike transmisjonsmetodar kan nyttast, inkludert BUS-topologi for nettverkssystem, og forståing av kva fysiske avgrensingar som gjeld.

Laboratoriearbeid/simulering

Alternative måtar å arbeide med elektroniske system på er databasert simulering eller fysisk arbeid på laboratorium. Laboratoriearbeid kan vere både fysisk ferdigheitstrening i ein lab og simulering av elektroniske system ved hjelp av relevant simuleringsverktøy.

Konstruksjon, dokumentasjon og regelverk

Byggje opp, lage eller utføre ein konstruksjon som inneber teikningsunderlag for elektroniske kretsar og kretskortlayout for elektronikkproduksjon. Saman med regelverk blir dette dokumentasjon som inngår i fagleg leiing.

Analoge system

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om elektroniske komponentar og analoge kretssystem
• har kunnskap om berekning av kretsstorleikar i elektroniske kretsar
• har kunnskap om diskrete og integrerte analoge halvleiarkretsar
• har kunnskap om korleis forvrenging og støy oppstår
• har kunnskap om utvikling og bygging av kretskort og kan lage prototypar og produktdokumentasjon i samarbeid med kortprodusent og montasjebedrift
• kjenner til standardar innanfor elektronikkproduksjon
• har bransjekunnskap og kjenner til fagområdet elektronikk og elektronikkproduksjon
• kjenner bransjens historie med aukande miniatyriseringsgrad, spenningstoleranse og frekvensområde og veit kva dette betyr for dagens samfunn
• har innsikt i sine eigne utviklingsmoglegheiter og utfordringar i ein bransje som er i rask endring

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av komponentar og utstyr basert på datablad og annan teknisk dokumentasjon
• kan ta omsyn til støypåverknad og EMC (elektromagnetisk kompatibilitet)
• forstår korleis endringar og avvik i komponentspesifikasjonar påverkar ein elektronisk krets
• kan gjere greie for dei faglege vala sine ved konstruksjon av analoge elektroniske kretsar
• kan reflektere over si eiga faglege utøving
• kan velje formålstenlege metodar, instrument og verktøy og ditto programvare i samband med strategisk feilsøking og laboratorietestar på analoge elektroniske kretsar
• kan bruke resultat frå feilsøking og laboratorietestar for å bidra til, og stadfeste, at analoge elektroniske kretsar fungerer i samsvar med spesifikasjonar
• kan dokumentere arbeid med design, feilsøking og funksjonstesting
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande elektrotekniske forskrifter, normer og krav
• kan oppdatere kunnskapen sin på fagfeltet elektronikk, både gjennom informasjonsinnhenting, kontakt med fagmiljø og eigen praksis
• kan finne og vise til informasjon som datablad og fagstoff innanfor elektronikk og elektronikkproduksjon og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje, setje i verk, dokumentere og halde ved like elektroniske system åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer for ein sikker og effektiv produksjon
• kan utføre arbeidet etter behova og krava til leverandørar og spesialistar
• kan byggje relasjonar med fagfellar, kundar, leverandørar og eksterne spesialistar for erfaringsutveksling og drøfting av løysingar
• kan utveksle synspunkt med andre som har bakgrunn frå elektronikk og elektronikkproduksjon, og kan delta i diskusjonar om utvikling av nye løysingar, effektivt vedlikehald og god praksis
• kan bidra til å utvikle ein sunn bedriftskultur basert på dei verdiane som samfunnet ønskjer, og som vil gi bedrifta eit godt omdømme
• forstår samanhengen mellom tid, økonomi og kvalitet i ein arbeidsprosess

Tema

Fagleg leiing (integrert)

Regelverk, dokumentasjon og IPC-standardar.

Transistorbaserte forsterkarar

Forspenningsanalyse og forspenningsdesign. Berekning av forsterking og inngangs- og utgangsresistans. Berekning av arbeidsområde (inngangs- og utgangssignalets range).

Operasjonsforsterkarbaserte kretsar

Komparator, inverterande forsterkar, ikkje-inverterande forsterkar, spenningsfølgjer, summasjonsforsterkar, differanseforsterkar og instrumenteringsforsterkar.

Førsteordens filter, integratorar og derivatorar og filter av høgare orden.

DC-spenningsforsyningar

Analyse av halvbølgje- og heilbølgjelikerettar med rippelfilter. Zenerdioden brukt som spenningsregulator. Transistorbaserte serie- og shuntregulatorar og integrerte regulatorar. Svitsja kraftforsyningar (SMPS). Effektberekningar og verknadsgrad.

Kraftelektronikk

Vekselspenningsstyringar (dimmarar). Omforming frå DC til AC (vekselrettar) og frå DC til DC (likespenningsomformarar). Pulsbreiddemodulasjon.

Pådragsorgan og givarar

Lyskjelder (LED, halogen og lysrøyr) og dimming av slike. Høgtalarar og summarar (buzzer).

Elektronisk måleteknikk og feilsøking

Val av måleutstyr, tolking av måleresultat og val av feilsøkingsstrategi. Støy i elektroniske kretsar.

Laboratoriearbeid/simulering

Alternative måtar å arbeide med elektronikk-konstruksjon på er simulering eller fysisk arbeid på laboratorium. Laboratoriearbeid kan vere både fysisk ferdigheitstrening i eit laboratorium og simulering av elektriske kretsar ved hjelp av relevant simuleringsverktøy.

Prosjekt med komplett utviklingsprosess

Val av kretstype og kretselement. Val av komponentstorleikar, prellfilter og avkoplingskondensator. Simulering av ferdig krets med eventuelle justeringar av kretstype, kretselement og komponentstorleiker. Fysisk utprøving av prototype med eventuelle justeringar av kretstype, kretselement og komponentstorleikar og ny simulering. Kretskortutlegg, bestilling av kretskort (hòlmontert og SMD), lodding og test av ferdig krets.

Datamaskiner og programmering

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis datamaskina er bygd opp, og korleis dei forskjellige delane samhandlar
• har kunnskap om historia, tradisjonen og eigenarten til datamaskina og plassen ho har i samfunnet i dag
• har kunnskap om forskjellige operativsystem og bruksområda deira
• har kunnskap om ulike grensesnitt, tilkopling av utstyr internt og eksternt og konfigurering av drivarar til utstyret
• har kunnskap om lisensiering av operativsystem og programvare
• har kunnskap om sikkerheitsvurderingar av utstyret og programvara som blir nytta i datamaskiner og innanfor programmering, og veit korleis ein lagar gode rutinar for datasikkerheit
• har kunnskap om omgrep, teoriar, talsystem, verktøy og fysiske storleikar som blir nytta i datamaskiner og innanfor programmering
• har kunnskap om grunnleggjande programmeringsprinsipp, ulike programmeringsspråk og programmeringshistoria
• har kunnskap om programmering for ulike plattformer, som mikrokontrollarsystem, kommandolinje og grafiske grensesnitt
• har kunnskap om kommunikasjon med, datainnhenting frå og styring av eksterne einingar, modular og komponentar
• har grunnleggjande kunnskap om databasesystem
• kan oppdatere den yrkesfaglege kompetansen sin på datamaskiner og programmering
• har innsikt i sine eigne utviklingsmoglegheiter og utfordringar i databransjen, som er i rask endring

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for operativsystem, lisensar og brukarprogram som blir nytta i datamaskiner og innanfor programmering
• forstår oppgåvene og eigenskapane til operativsystemet
• kan installere, konfigurere og oppgradere ulike operativsystem, direkte på maskinvare og virtuelt
• kan installere programvare på ulike operativsystem og tilpasse programvara for brukarar
• kan gjere greie for val av programvare og utstyr
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til forskrifter, normer og krav frå myndigheitene som gjeld for datamaskiner og programmering
• kan gjere greie for val av programmeringsspråk, metodar og verktøy
• kan skrive program for mikrokontrollarsystem, skriptprogram og program med grafisk grensesnitt og nytte eigna programbibliotek
• kan innhente og logge data frå eksterne einingar, modular eller komponentar og lagre data
• kan oppdatere kunnskapen sin på fagfeltet datamaskiner og programmering gjennom informasjonsinnhenting, kontakt med fagmiljø og eigen praksis
• kan finne og vise til informasjon som datablad og fagstoff innanfor datamaskiner og programmering og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling
• kan kartleggje ein situasjon innanfor datamaskiner og programmering og identifisere faglege problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak
• kan reflektere over si eiga faglege utøving

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre prosjekt innanfor datamaskiner og programmering åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan utarbeide nødvendig dokumentasjon og brukarrettleiingar for prosjekt innanfor datamaskiner og programmering
• kan utføre arbeidet etter behova og krava til kundar, leverandørar og spesialistar
• kan byggje relasjonar med fagfellar innanfor datamaskiner og programmering og på tvers av fag og med eksterne målgrupper som leverandørar og spesialistar for erfaringsutveksling og drøfting av innovative løysingar
• kan utveksle synspunkt med andre som har bakgrunn frå datamaskiner og programmering, og kan delta i faglege diskusjonar og utvikling av god praksis
• kan bidra til å utvikle ein sunn bedriftskultur basert på dei verdiane som samfunnet ønskjer, og som vil gi bedrifta eit godt omdømme

Tema

Fagleg leiing (integrert)

Samarbeid og versjonskontroll (med til dømes GIT). Regelverk, dokumentasjon og standardar.

Datamaskiner og operativsystem

Slik er datamaskina bygd opp. Oppgåvene og eigenskapane til operativsystemet. Bruksområde for ulike operativsystem. Installasjon, oppgradering, konfigurering og vedlikehald av ulike operativsystem. Lisensiering av programvare. Virtualisering. Datamaskina som måle- og loggeinstrument. Dokumentasjon og brukarrettleiingar. Innføring i databasesystem.

Nettverk

Oppgåvene og strukturane til datanettverket. Distribuerte system og strukturane deira. Samankopling av datamaskiner og nødvendig utstyr i lokalnett. Installasjon av program i eit lokalnett og tilpassing for brukarar. Rutinar for datasikkerheit og brukarrettar. Utarbeide nødvendig dokumentasjon og brukarrettleiingar. Kjenne til krav frå Datatilsynet og etiske reglar for innsyn i andres data.

Programmering

Grunnleggjande programmeringsprinsipp og historie. Blokkprogrammering vs. tekst. Designprosess, kodegjenbruk, programmeringsteknikkar. Top-down-baserte vs. hendingsbaserte avbrotsrutinar. Funksjonell vs. objektorientert programmering.

Mikrokontrollarsystem

Programmering av mikrokontrollarsystem. Bruk av sensorar og aktuatorar. Trådlause sensorar og sensornettverk. Internet of Things.

Logging og styring

Innhente og behandle data. Presentere innsamla data. Styre prosessar. Konfigurere eksterne instrument.

Laboratoriearbeid/simulering

Alternative måtar å arbeide med datamaskiner og programmering på er simulering eller fysisk arbeid på laboratorium. Laboratoriearbeid kan vere fysisk ferdigheitstrening i eit laboratorium, simulering av elektriske kretsar ved hjelp av relevant simuleringsverktøy og virtuelle installasjonar av operativsystem.

Digitale system

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om elektroniske komponentar for digitale kretssystem
• er kjend med omgrepa
• Field Programmable Gate Array (FPGA)
• Application Specific Integrated Circuit (ASIC).
• Very High-Speed Integrated Circuit Hardware Description Language (VHDL)
• System-on-Chip (SoC)
• har kunnskap om konstruksjon av digitale design i FPGA ved bruk av maskinvaredesignspråket VHDL
• har bransjekunnskap og kjenner til fagområdet elektronikk og elektronikkproduksjon
• kjenner bransjens historie med aukande miniatyriseringsgrad og minkande prosesseringstid
• har innsikt i sine eigne utviklingsmoglegheiter og utfordringar i ein bransje som er i rask endring

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av komponentar og utstyr basert på datablad og annan teknisk dokumentasjon
• kan ta omsyn til støypåverknad og EMC (elektromagnetisk kompatibilitet)
• kan bruke maskinvaredesignspråk på ein strukturert måte
• kan gjere greie for dei faglege vala sine ved konstruksjon av digitale elektroniske system
• kan reflektere over si eiga faglege utøving
• kan bruke resultat frå feilsøking til å fjerne feil i programmeringskoden (bugs)
• kan dokumentere arbeid med design, feilsøking og funksjonstesting
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande elektrotekniske forskrifter, normer og krav
• kan oppdatere kunnskapen sin på fagfeltet elektronikk, både gjennom informasjonsinnhenting, kontakt med fagmiljø og eigen praksis
• kan finne og vise til informasjon som datablad og fagstoff innanfor digital elektronikk og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling
• kan kartleggje ein situasjon innanfor digital elektronikk og identifisere faglege problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje, setje i verk, dokumentere og halde ved like elektroniske system åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer for ein sikker og effektiv produksjon
• kan utføre arbeidet etter behova og krava til leverandørar og spesialistar
• kan byggje relasjonar med fagfellar, kundar, leverandørar og eksterne spesialistar for erfaringsutveksling og drøfting av løysingar
• kan utveksle synspunkt med andre som har bakgrunn frå digital elektronikk, og kan delta i diskusjonar om utvikling av nye løysingar, effektivt vedlikehald og god praksis
• kan bidra til å utvikle ein sunn bedriftskultur basert på dei verdiane som samfunnet ønskjer, og som vil gi bedrifta eit godt omdømme
• forstår samanhengen mellom tid, økonomi og kvalitet i ein arbeidsprosess

Tema

Fagleg leiing (integrert)

Regelverk, dokumentasjon og standardar.

Klassisk logikk

Tilstandsmaskiner, Moore og Mealy. Minnetypar og minnekretsar. Databussar og TriState-logikk. Brukargrensesnitt (LCD).

Bruk av maskinvaredesignspråket VHDL til konstruksjon av digitale design i FPGA

Synkron og asynkron prosess. Datatypar i VHDL. Vipper og låsar med VHDL. Teljarar, skiftregister og tilstandsmaskiner med VHDL. Bruk av eksternt minne. Timing og synkronisering. Løkkjer. Seriell kommunikasjon.

Laboratoriearbeid/simulering

Alternative måtar å arbeide med digital elektronikk på er simulering og fysisk arbeid på laboratorium. Laboratoriearbeid kan vere både fysisk ferdigheitstrening i eit laboratorium og simulering av elektriske kretsar ved hjelp av relevant simuleringsverktøy.

Styrings- og reguleringssystem

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om reguleringstekniske prinsipp
• har kunnskap om anvend styrings- og reguleringsteknikk
• har kunnskap om analoge og digitale signal som blir brukte til styring og regulering
• har kunnskap om støypåverknad, EMC og EMI i styrings- og reguleringssystem
• har kunnskap om målemetodar, analyseverktøy og teknisk utstyr som blir nytta i styrings- og reguleringssystem
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om styrings- og reguleringssystem

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av digitale verktøy og metodar for planlegging og gjennomføring av prosjektaktivitetar i styrings- og reguleringssystem
• kan reflektere over simulering og analyse av prosessar og vurdere resultata for kontroll og optimalisering av reguleringstekniske eigenskapar
• kan utføre feilsøking i styrings- og reguleringssystem og identifisere behov for å setje i verk tiltak
• kan bruke metodar og verktøy som blir nytta ved risikovurdering, planlegging og dokumentasjon av styrings- og reguleringssystem
• kan gjere greie for val av løysingar som er i tråd med behova til kunden, og som oppfyller krav til sikkerheit, klima, miljø og kvalitet

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje, dokumentere og gjennomføre arbeid i styrings- og reguleringssystem som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav, retningslinjer, sikkerheit og relevante lover og forskrifter
• kan utveksle synspunkt med medarbeidarar som arbeider med installasjonssystem og automatiserte anlegg, og kan delta i diskusjonar om utvikling av god praksis for prosjektgjennomføring
• kan utveksle synspunkt med medarbeidarar som arbeider med installasjonssystem og automatiserte anlegg, kan drøfte løysingar for effektivt vedlikehald og optimalisering av produksjonsprosessar og kan ta miljøomsyn
• kan utøve fagleg leiing

Tema

Fagleg leiing (integrert)

Sikkerheit og HMS. Regelverk, normer og standardar.

Styringsteknikk

Definere styringsoppgåver for strukturering, oppbygging og dokumentering. Undervegs- og sluttdokumentasjon. Symbolikk, kommentarar og kode. Kjennskap til programmeringsverktøy og programmeringsspråk som FBD, LAD og STL og til logiske grunninstruksjonar. Programeksekvering (syklisk/interrupt). Analoge og digitale variablar. Lokale/globale format og talsystem. Simulering og test av program og utstyr.

Reguleringsteknikk

Grunnleggjande omgrep og eigenskapar i ei reguleringssløyfe som mellom anna består av prosess, prosessvariabel, pådrag, skal-verdi, er-verdi, avvik, dødtid og tidskonstant. Grunnleggjande element i ei reguleringssløyfe som mellom anna består av regulator, forstillingsorgan, pådragsorgan (ventilar, frekvensomformarar, servo-AC-motorar), instrument og målomformarar. Basisfunksjonane til regulatoren, til dømes proporsjonalband, og regulatorens P-, I- og D-ledd. Regulatorinnstillingar og simulering. Undervegs- og sluttdokumentasjon med instrumenteringssymbol, kodar og teknisk flyt-/blokkskjema.

Målemetodar og feilsøking

Val av måleutstyr, tolking av måleresultat og val av feilsøkingsstrategi. Støypåverknad i elektroniske kretsar, EMC (elektromagnetisk kompatibilitet) og EMI (elektromagnetiske forstyrringar) i styrings- og reguleringssystem.

Laboratoriearbeid/simulering

Alternative måtar å arbeide med styrings- og reguleringssystem på er simulering eller fysisk arbeid på laboratorium. Laboratoriearbeid kan vere både fysisk ferdigheitstrening i eit laboratorium og simulering av styrings- og reguleringssystem ved hjelp av relevant simuleringsverktøy.

Elektroniske kommunikasjonssystem (ekom)

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om planlegging, oppbygging og verkemåte for elektroniske kommunikasjonsnett (ekomnett) og tenester som skal distribuerast
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til ekomlova og relevante forskrifter og standardar
• kan vurdere alle aspekt ved installasjon med omsyn til gjeldande standardar og krav til elsikkerheit og kvalitet
• har kunnskap om jording, EMC og EMI i ekomnett og veit korleis elektromagnetisk støy påverkar andre installasjonar
• har kunnskap om risikovurdering, planlegging, prosjektering og dokumentasjon av ekomnett

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for vala sine i prosjektering av ekomnett
• kan gjere greie for val av materiell og utstyr som skal installerast eller haldast ved like, i tråd med den tekniske dokumentasjonen og tenestetypane som skal distribuerast
• kan bruke test- og måleinstrument og vurdere resultatet av målingar, testar og analysar
• kan utarbeide dokumentasjon
• kan reflektere over si eiga faglege utøving ved å måle, teste og analysere elektroniske kommunikasjonssystem, tolke resultata og justere desse under rettleiing

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje, prosjektere og velje rett materiell for å installere, drifte og halde ved like ekomnett åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med gjeldande regelverk og etiske krav
• kan utføre arbeidet sitt etter spesifikasjonar og gjeldande krav
• kan forstå innhaldet i kontraktar og referansar til standardar
• kan byggje relasjonar med andre fagfelt innanfor ekom, på tvers av fag og med eksterne målgrupper som leverandørar og spesialistar for erfaringsutveksling og drøfting av løysingar
• kan utveksle kunnskap og erfaring med andre som har bakgrunn frå ekom, og kan delta i diskusjonar om utvikling av nye løysingar, effektivt vedlikehald og god praksis
• kan bidra til å utvikle ein sunn bedriftskultur basert på dei verdiane som samfunnet ønskjer, og som vil gi bedrifta eit godt omdømme
• kan utøve fagleg leiing og førebu seg på sertifisering frå NKOM

Tema

Fagleg leiing (integrert)

HMS og risikovurdering. Planlegging og prosjektering.

Ekomregelverk

Utføring, måling, dokumentasjon og drift. Elsikkerheit, jording, EMC. Infrastruktur.

Hovudprosjekt

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis ein skriv ein teknisk rapport om eit prosjekt
• har kunnskap om møteleiing og referatskriving
• har særskild kunnskap om eit sjølvvalt tema med ei problemstilling innanfor utdanninga
• har kunnskap om korleis ein innhentar informasjon om temaet for hovudprosjektet
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande normer og krav
• kjenner til bransjen/yrka som er knytte til temaet i hovudprosjektet
• kan forklare samanhengen mellom planlegging og avgjerder og korleis dette blir kommunisert
• har kunnskap om prosjektstyring etter framdriftsplanar og målformuleringar

Ferdigheiter

Studenten

• kan identifisere, kartleggje og vurdere ei fagleg problemstilling
• kan delta i teamarbeid og planleggje, kommunisere og presentere prosjektarbeid og resultat
• kan utarbeide ein teknisk rapport om eit prosjekt
• kan reflektere over sitt eige prosjekt og justere dette under rettleiing frå fagfolk
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff for å vurdere kor relevant ei problemstilling er i eit prosjekt
• kan gjere greie for verktøy og metodar for å vareta samarbeid på ein arbeidsplass
• kan ha ein munnleg presentasjon for ei større gruppe

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit prosjektarbeid åleine og som deltakar i ei gruppe i tråd med formelle og etiske krav og retningslinjer
• har utvikla eit medvit rundt prosjektarbeid og kan fordjupe seg i temaet som dannar grunnlag for prosjektet, og tenkje kreativt og nyskapande
• kan utvikle og dokumentere produkt eller tenester i dialog med oppdragsgivar og andre aktørar knytte til målet med oppdraget
• kan utveksle synspunkt med andre i gruppa eller bedrifta og delta i diskusjonar om utviklinga av eit prosjekt
• kan ta ansvar for eiga læring,for å fordele og samordne arbeid i ei gruppe og for å øve på å kommunisere om og presentere sitt eige arbeid

Sentrale tema

Fagleg leiing (integrert)

HMS og risikovurdering.

Prosjektering

Bruke prosjektstyringsverktøy til å planleggje, organisere og administrere ressursar for å nå bestemte mål. Lage ein framdriftsplan med funksjonar som Gantt-diagram, tidslinjer og tidsfristar. Bruke funksjonar som kalender, dokumenthandtering, ressursplanlegging og rapportering. Nytte framdriftsplanenshistorikk, som på ein enkel måte viser justeringar, endringar og nye behov som oppstår undervegs.

Møtereferat og arbeidslogg

Lage møtereferat fortløpande for å kontrollereog dokumentereat prosjektet går etter planen. Referata inneheld òg beskrivingar med grunngiving for justeringar, endringar og nye behov som oppstår undervegs i prosjektforløpet.

Skrive ein individuell arbeidslogg for kvar prosjektdeltakar som beskriv arbeidet i prosjektet både med oppgåver og tidsbruk per arbeidsdag.

Laboratoriearbeid/simulering

Alternative måtar å arbeide med digital elektronikk på er simulering og fysisk arbeid på laboratorium. Laboratoriearbeid kan vere både fysisk ferdigheitstrening i eit laboratorium og simulering av elektriske kretsar ved hjelp av relevant simuleringsverktøy.