Maskinteknikk

Realfagleg reiskap

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om realfag som reiskap innanfor fagområdet sitt
• har kunnskap om realfaglege omgrep, teoriar, analysar, strategiar, prosessar og verktøy som blir nytta
• kan utføre berekningar, overslag og problemløysing med relevans for dimensjonering og andre problemstillingar innanfor studieretninga
• kan vurdere sitt eige arbeid i samsvar med matematiske og fysiske lover
• kan utvide kunnskapen sin og har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor realfag
• kjenner til matematikkens og fysikkens eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av reknemetoden som blir brukt til å løyse faglege problem
• kan gjere greie for val av digitale verktøy som blir brukte til problemløysing innanfor realfaglege tema
• kan nytte digitale hjelpemiddel til å løyse likningar og andre matematiske oppgåver
• kan vurdere resultat av berekningar og reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til relevant informasjon og fagstoff i formelsamlingar, tabellar og fagbøker
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere realfaglege problemstillingar
• har kjennskap til og kan nytte grunnleggjande fysiske lover og fysikkens metodikk
• kan tolke og bruke modellar som blir nytta innanfor matematikk og fysikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe ved å nytte realfag i tråd med etiske krav, retningslinjer og målgruppa sine behova
• har innsikt i kva føresetnader og forenklingar hen har gjort i berekningane sine
• har innsikt i rekkjevidda og avgrensingane til metodane som blir brukte
• kan utveksle synspunkt og samarbeide med fagfellar om fagspesifikke problemstillingar med realfag som tverrfagleg fundament, og dermed bidra til organisasjonsutvikling

Kommunikasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande kommunikasjonsteori
• kjenner til kva kulturell identitet har å seie for samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen
• har kunnskap om engelske faguttrykk som blir brukte innanfor eige fagområde
• har kunnskap om sentrale retoriske omgrep og verkemiddel
• har kunnskap om kjeldebruk etter standard for høgare utdanning
• kjenner til vanlege digitale verktøy for kjeldetilvising, dokumentasjon, tekstproduksjon, deling, presentasjon og møte
• har kjennskap til prinsipp for tekstorganisering og produksjon
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar ei problemstilling, og korleis ein kan svare på henne

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere over møte mellom forskjellige arbeidslivskulturar
• kan bruke relevante omgrep for å analysere sin eigen og andres tekst
• kan reflektere over og revidere tekstar
• kan reflektere over korleis retorikk blir nytta
• kan byggje opp sakleg argumentasjon og bruke retoriske appellformer
• kan innhente informasjon frå ulike kjelder og bruke han kritisk, formålstenleg og etterretteleg
• kan reflektere over eigen kommunikasjon i profesjonell samanheng
• kan produsere tekstar der form og innhald er tilpassa situasjonen, målet og mottakaren
• kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy i ein profesjonell samanheng
• kan uttrykkje seg med nyansert ordval, variert setningsstruktur og tekstbinding
• kan planleggje, strukturere og gjennomføre møte og presentasjonar

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere formålstenleg for å bidra til ein inkluderande organisasjonskultur
• kan tilpasse språk og argumentasjon etter mål og mottakar
• kan produsere tekstar med korrekt rettskriving, grammatikk og teiknsetjing
• meistrar relevante kommunikasjonsverktøy
• kan kommunisere gjennom relevante tekstar og kanalar
• kan samarbeide om tekstproduksjon

Leiing, økonomi og marknadsføring (LØM)

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale omgrep innanfor økonomi, organisasjon og marknadsføring knytte til føretaksleiing
• har kunnskap om lønnskostnader
• har kunnskap om mål, tiltak og handlingsplanar
• kjenner til aktuelle lover og avtalar innanfor emnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan kartleggje eksterne og interne arbeidsvilkår og utarbeide situasjonsanalysar
• kan gjere greie for den økonomiske statusen i bedrifta ved å hente ut økonomiske data frå rekneskapen og bruke dei i analysar og kalkylar
• kan vurdere betalingsevna og kapitalbehovet til bedrifta
• kan planleggje økonomiske milepælar ved å utarbeide budsjett og gjere greie for økonomisk måloppnåing ved å vurdere eventuelle avvik
• kan gjennomføre ein investeringsanalyse og reflektere over lønnsemda i ei mogleg framtidig investering
• kan bruke rekneark i arbeidet med rekneskap, budsjett, analysar og kalkylar
• kan gjere ei heilskapleg prisvurdering og utarbeide kalkylar
• kan vurdere organisasjonsstrukturen og kulturen og arbeidsmiljøet for å vidareutvikle verksemda
• kan kommunisere med, leie og motivere personalet på måtar som fremjar effektivitet og trivsel
• kan identifisere, analysere og utvikle kompetansen til medarbeidarane
• kan planleggje og gjennomføre gode rekrutteringsprosessar, frå behovsanalyse til introduksjon
• kan gjere greie for kjøpsprosessen i ulike marknader og vurdere kunden si kjøpsåtferd i desse
• kan vurdere val av marknadskommunikasjonstiltak i aktuelle medium og tilpasse bodskap til utvalde målgrupper i dei aktuelle media
• kan vurdere kva produkt bedrifta bør satse på, i kva marknader satsinga bør skje, og kva distribusjonskanalar ein bør nytte
• kan vurdere val av verksemds- og marknadsstrategi

Generell kompetanse

Studenten

• kan innanfor gitte tidsfristar, åleine og i samarbeid med andre, planleggje, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgåver og prosjekt
• kan etablere, utvikle og leie ein organisasjon på måtar som fremjar både effektivitet, arbeidsmiljø, berekraft og samfunnsansvar
• har digital kompetanse til å søkje kunnskap og informasjon og kan tolke og bruke informasjonen i det vidare arbeidet
• kan kommunisere internt og eksternt og nytte digitale verktøy til dette
• kan utarbeide relevante faglege dokument som til dømes pristilbod, tiltaks-/handlingsplanar, arbeidsavtalar, møteinnkallingar med saksframlegg, forretningsplanar og marknadsplanar
• kan reflektere over samfunnsutviklinga og relatere utviklinga til bedrifta sin situasjon

HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing
• har kunnskap om styringsverktøy for igangsetjing, planlegging og gjennomføring av prosjekt
• har kunnskap om kvalitetsomgrep
• har kunnskap om å utarbeide, bruke og halde ved like HMS-, IK- og KS-system i samsvar med lover, forskrifter og standardar
• kan vurdere sitt eige og andres HMS-, prosjekt- og kvalitetsarbeid opp mot gjeldande normer og krav
• har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere over eit sikkert arbeidsmiljø og ut frå dette planleggje og setje i verk systematiske tiltak for å forhindre skade på menneske, materiell og miljø
• kan gjere greie for aktivitetar som sikrar kvalitet
• kan gjere greie for korleis eit prosjekt blir styrt, med tanke på tid, kostnad og kvalitet
• kan gjere greie for dei faglege vala sine
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for aktuelle problemstillingar knytte til HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit prosjekt og utarbeide relevant dokumentasjon
• kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om korleis leiing kan utøvast
• kan bidra til eit godt og sikkert fysisk og psykisk arbeidsmiljø med fokus på aktivt vernearbeid
• kan bidra til organisasjonsutvikling innanfor HMS-, prosjekt- og kvalitetsarbeid

Tema

• HMS-leiing
• Prosjektleiing
• Kvalitetsleiing

Mekanikk

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande mekanikk
• kan vurdere sine eigne berekningar i mekanikk med omsyn til gjeldande normer og krav
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor konstruksjon og dokumentasjon
• kan gjere greie for korleis ein identifiserer og bereknar krefter og moment i mekaniske konstruksjonar
• kan gjere greie for korleis ein kan identifisere og berekne spenningar og deformasjonar som opptrer i konstruksjonar

Ferdigheiter 

Studenten

• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan beskrive krefter som påverkar konstruksjonar
• kan analysere spenningstilstanden i konstruksjonar

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor mekanikk åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan vurdere belastingar på konstruksjonar og vere med og diskutere og vurdere ulike konstruksjonar

Tema

• Statistikk
• Fastleikslære

Materialkunnskap

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om materialteknologi og kan knyte denne opp mot ulike prosessar i konstruksjon
• har kunnskap om kva reell og mogleg påverknad industrien og arbeidsplassen har på miljøet
• har kunnskap om kjemiens relevans og grunnlag som kan knytast til utdanninga

Ferdigheiter 

Studenten

• kan vurdere og velje ulike typar materialteknologi i bedrifta på ein sikker måte og i tråd med kvalitetskrav
• kan vurdere val av materiale og reflektere over bruk av alternative og meir miljøvennlege metodar
• kan gjere enkle kjemiske berekningar og analysar for å verifisere eventuelle material- eller konstruksjonsval

Generell kompetanse

Studenten

• har forståing for bruk av standardar og teknisk dokumentasjon og tolking av slike
• kan vurdere sine eigne val med omsyn til offisielle standardar og kan gjennomføre dei på arbeidsplassen
• kan gjennom kunnskap bidra til miljøvennlege alternativ som er innanfor akseptable rammer for kost og kvalitet
• har kjemisk forståing for å vareta sikkerheita og kvaliteten på arbeidsplassen

Tema

• Materiallære
• Miljø
• Kjemi

Elektro og automatisering

Læringsutbytte

Kunnskap 

Studenten

• har kunnskap om aktuelle elektriske og elektroniske komponentar, koplingsskjema og relevant elektroteknisk dokumentasjon etter gjeldande standard
• har kunnskap om sikkerheitsaspektet i eller nær spenningssette anlegg med omsyn til normer og krav
• har kunnskap om straumartar, effektar og lågspente styringssystem

Ferdigheiter 

Studenten

• kan gjere greie for relevante analysemetodar, normer, forskrifter og verktøy for å berekne og måle spenning, straum, effekt og resistans i like- og vekselstraumkretsar
• kan gjere greie for dimensjonering og val av komponentar som inngår i elektrotekniske anlegg, og kan reflektere over resultata
• kan reflektere over si eiga faglege utøving innanfor energiteknikk og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff innanfor energiteknikk og vurdere relevansen for eit arbeidsprosjekt
• kan kartleggje eit maskinteknisk anlegg relatert til energiteknisk funksjonalitet og identifisere behov for restaurering og ombygging

Generell kompetanse

Studenten

• kan korrespondere med fagkompetanse innanfor elektro og automasjon
• kan lese teikningar og dokumentasjon som er relatert til elektro og automasjon

Tema

• Elektro
• Automatisering

Teknisk dokumentasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om dataassistert konstruksjon og aktuelle ISO-standardar og europeiske standardar som blir nytta i teikningsproduksjon
• har kunnskap om symbol- og formatbruk i teknisk dokumentasjon
• kan knyte teknisk dokumentasjon opp mot digitale verktøy for distribusjon
• kan lese teikningar innanfor andre disiplinar, til dømes elektro og P&ID

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte ulike dataverktøy for å utarbeide teknisk dokumentasjon
• kan gjere greie for teknisk dokumentasjon for bransjen med omsyn til aktuelle standardar
• kan utarbeide dokumentasjon og teikningar i samsvar med funksjonskrav

Generell kompetanse

Studenten

• kan setje seg inn i relevante standardar for utarbeiding av teknisk dokumentasjon og praktisere i tråd med dette
• kan utarbeide dokumentasjon som tilfredsstiller funksjonskrav etter gjeldande standardar
• kan gjere greie for sin eigen og bransjens struktur med omsyn til lagring og arkivering av dokumentasjon
• kan reflektere over sin eigen og bransjens effektivitet i samband med dokumentasjonsutarbeiding
• kan kvalitetssikre og evaluere dokumentasjon før han blir offentleggjord

Maskinkonstruksjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om prinsippa som gjeld styrkeberekning og utmatting av maskindelar og maskinkonstruksjonar
• har kunnskap om analyse av enkle maskiner/konstruksjonar og kan identifisere komponentane og velje rette metodar/kriterium for dimensjonering
• har kunnskap om funksjonen til ulike komponentar og kan dimensjonere dei
• har grunnleggjande forståing så hen kan velje dei rette maskinkomponentane med omsyn til belasting av maskin/konstruksjon

Ferdigheiter 

Studenten

• kan nytte kunnskap frå grunnleggjande fag og bruke han til å dimensjonere konstruksjonselement
• kan analysere maskintekniske problemstillingar, forenkle systemet om nødvendig, og vurdere resultatet i lys av problemstillinga
• kan utvikle enkle maskintekniske konstruksjonar
• kan arbeide i team med å planleggje og gjennomføre maskintekniske prosjekt

Generell kompetanse 

Studenten

• forstår rekkjefølgja til etappane som inngår i utviklinga av enkle konstruksjonar
• har grunnleggjande kompetanse om design
• kjenner til relevant litteratur for maskintekniske berekningar og kan bruke han til å løyse komplekse system

Strøymingslære

Læringsutbytte

Kunnskap 

Studenten

• har kjennskap til grunnprinsipp, komponentbeskrivingar, skjemalesing og systemforståing i hydraulikken og pneumatikken
• har kunnskap om grunnomgrepa i termodynamikken og veit korleis aktuelle energisystem er bygde opp og verkar
• har kunnskap om grunnleggjande termodynamikk og veit korleis han verkar i et anlegg

Ferdigheiter 

Studenten

• kan lese skjema og forstå system og dimensjonering av hydrauliske og pneumatiske anlegg
• kan forstå samanhengen i hydrauliske kretsar
• kan prosjektere hydrauliske/pneumatiske anlegg
• kan gjennomføre energianalyse, dimensjonere termiske prosessar, velje arbeidsmedium og berekne energiutnytting

Generell kompetanse

Studenten

• har kjennskap til aktuelle ISO-standardar på fagområdet
• kan berekne og drifte enkle hydrauliske og pneumatiske anlegg
• kan nytte kunnskapen sin til å optimalisere energiproduksjonen og effektivere energiforbruket

Tema

• Termodynamikk
• Hydraulikk
• Pneumatik

3D-modellering

Læringsutbytte

Kunnskap 

Studenten

• har kunnskap om moderne 3D-konstruksjonsverktøy og prinsippa ved oppbygginga av partar og samanstillingar
• har kunnskap om produksjon av 2D-teikningar i tråd med gjeldande reglar og krav
• har kunnskap om endring og modifisering av delar, samanstillingar og teikningar

Ferdigheiter 

Studenten

• kan nytte formålstenlege prinsipp ved oppbygginga av partar og samanstillingar
• har produsere 2D-teikningar i tråd med gjeldande reglar og krav
• kan endre og modifisere partar, samanstillingar og teikningar

Generell kompetanse

Studenten

• meistrar DAK med vekt på geometrisk modellering, produktbeskriving og teknisk teikning
• har nødvendig forståing for DAK som grunnlag for vidare arbeid i studiet og for vidare utvikling av eigen kompetanse og eiga spesialisering på fagområdet

Automatisering og digitalisering

Læringsutbytte

Kunnskap 

Studenten

• har kunnskap om sikkerheitssystem for robotsystem og aktuelle normer og standardar innanfor maskinsikkerheit
• har kunnskap om rørsleplanlegging og posisjonering innanfor robotikk
• har kunnskap om vedlikehald og kalibrering av ein robotarm
• har kunnskap om navigasjon og plassering av mobile og industrielle robotar
• har kunnskap om robotarmkinematikk og rørslerelasjonar
• har kunnskap om programmering av robot frå handterminal og produsentspesifikke program
• har kunnskap om generell sensorteknologi
• har kjennskap til PLS –både funksjon, formål og verkemåte
• har kjennskap til HMI-grensesnitt (Human Machine Interface)
• har kjennskap til kommunikasjonsgrensesnitt for robotar

Ferdigheiter

Studenten

• kan styre ein robotarm frå ein handterminal på ein trygg måte
• kan programmere og simulere eit robotsystem
• kan forstå formålet med PLS-programmering

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre mindre programmeringsjobbar i eit robotsystem og dokumentere dette arbeidet etter sikkerheitskrava til bedrifta og myndigheitene
• kan planleggje og gjennomføre driftsoperasjonar med fokus på miljø og berekraft

Lokal tilpassing / kvalifiserande spesialisering

Utdanningsinstitusjonen skal opprette eit lokalt emne eller ei kvalifiserande spesialisering som skal gi studenten fagleg breidd og/eller bidra til fagleg fordjuping. Ved fullført emne skal studenten demonstrere utvida forståing og kompetanse knytt til emnet.

Læringsutbytte

• Tilbydaren beskriv kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse i samsvar med NKR.

Hovudprosjekt

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• veit korleis ein planlegg, gjennomfører og dokumenterer eit problemorientert prosjekt i samarbeid med ein oppdragsgivar
• har kunnskap om samarbeidskontraktar og leiingsutfordringar knytte til ein prosjektprosess

Ferdigheiter

Studenten

• kan delta i gruppearbeid, ta ansvar for eiga læring og kommunisere om og presentere eit prosjektarbeid
• kan bruke prosjektarbeid som metode og planleggje eit prosjekt, styre/leie prosjektet, kommunisere om det og presentere resultatet
• kan gjennomføre eit prosjekt på oppdrag frå samarbeidspartnarar for å utvikle og dokumentere produkt, produksjonsprosessar eller tenester

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruke erfaringar, kunnskap, ferdigheiter og haldningar i praktisk prosjektarbeid
• kan fordjupe seg i dei aktuelle temaa som dannar grunnlag for prosjektoppgåva, og løyse henne på ein måte som reflekterer kunnskap om teknologi og fagleg leiing