VVS- og klimateknikk

Realfagleg reiskap

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om realfag som reiskap innanfor fagområdet sitt
• har kunnskap om realfaglege omgrep, teoriar, analysar, strategiar, prosessar og verktøy som blir nytta
• kan utføre berekningar, overslag og problemløysing med relevans for dimensjonering og andre problemstillingar innanfor studieretninga
• kan vurdere sitt eige arbeid i samsvar med matematiske og fysiske lover
• kan utvide kunnskapen sin og har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor realfag
• kjenner til matematikkens og fysikkens eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av reknemetoden som blir brukt til å løyse faglege problem
• kan gjere greie for val av digitale verktøy som blir brukte til problemløysing innanfor realfaglege tema
• kan nytte digitale hjelpemiddel til å løyse likningar og andre matematiske oppgåver
• kan vurdere resultat av berekningar og reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til relevant informasjon og fagstoff i formelsamlingar, tabellar og fagbøker
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere realfaglege problemstillingar
• har kjennskap til og kan nytte grunnleggjande fysiske lover og fysikkens metodikk
• kan tolke og bruke modellar som blir nytta innanfor matematikk og fysikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe ved å nytte realfag i tråd med etiske krav, retningslinjer og målgruppa sine behova
• har innsikt i kva føresetnader og forenklingar hen har gjort i berekningane sine
• har innsikt i rekkjevidda og avgrensingane til metodane som blir brukte
• kan utveksle synspunkt og samarbeide med fagfellar om fagspesifikke problemstillingar med realfag som tverrfagleg fundament, og dermed bidra til organisasjonsutvikling

Kommunikasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande kommunikasjonsteori
• kjenner til kva kulturell identitet har å seie for samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen
• har kunnskap om engelske faguttrykk som blir brukte innanfor eige fagområde
• har kunnskap om sentrale retoriske omgrep og verkemiddel
• har kunnskap om kjeldebruk etter standard for høgare utdanning
• kjenner til vanlege digitale verktøy for kjeldetilvising, dokumentasjon, tekstproduksjon, deling, presentasjon og møte
• har kjennskap til prinsipp for tekstorganisering og produksjon
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar ei problemstilling, og korleis ein kan svare på henne

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere over møte mellom forskjellige arbeidslivskulturar
• kan bruke relevante omgrep for å analysere sin eigen og andres tekst
• kan reflektere over og revidere tekstar
• kan reflektere over korleis retorikk blir nytta
• kan byggje opp sakleg argumentasjon og bruke retoriske appellformer
• kan innhente informasjon frå ulike kjelder og bruke han kritisk, formålstenleg og etterretteleg
• kan reflektere over eigen kommunikasjon i profesjonell samanheng
• kan produsere tekstar der form og innhald er tilpassa situasjonen, målet og mottakaren
• kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy i ein profesjonell samanheng
• kan uttrykkje seg med nyansert ordval, variert setningsstruktur og tekstbinding
• kan planleggje, strukturere og gjennomføre møte og presentasjonar

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere formålstenleg for å bidra til ein inkluderande organisasjonskultur
• kan tilpasse språk og argumentasjon etter mål og mottakar
• kan produsere tekstar med korrekt rettskriving, grammatikk og teiknsetjing
• meistrar relevante kommunikasjonsverktøy
• kan kommunisere gjennom relevante tekstar og kanalar
• kan samarbeide om tekstproduksjon

Leiing, økonomi og marknadsføring (LØM)

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale omgrep innanfor økonomi, organisasjon og marknadsføring knytte til føretaksleiing
• har kunnskap om lønnskostnader
• har kunnskap om mål, tiltak og handlingsplanar
• kjenner til aktuelle lover og avtalar innanfor emnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan kartleggje eksterne og interne arbeidsvilkår og utarbeide situasjonsanalysar
• kan gjere greie for den økonomiske statusen i bedrifta ved å hente ut økonomiske data frå rekneskapen og bruke dei i analysar og kalkylar
• kan vurdere betalingsevna og kapitalbehovet til bedrifta
• kan planleggje økonomiske milepælar ved å utarbeide budsjett og gjere greie for økonomisk måloppnåing ved å vurdere eventuelle avvik
• kan gjennomføre ein investeringsanalyse og reflektere over lønnsemda i ei mogleg framtidig investering
• kan bruke rekneark i arbeidet med rekneskap, budsjett, analysar og kalkylar
• kan gjere ei heilskapleg prisvurdering og utarbeide kalkylar
• kan vurdere organisasjonsstrukturen og kulturen og arbeidsmiljøet for å vidareutvikle verksemda
• kan kommunisere med, leie og motivere personalet på måtar som fremjar effektivitet og trivsel
• kan identifisere, analysere og utvikle kompetansen til medarbeidarane
• kan planleggje og gjennomføre gode rekrutteringsprosessar, frå behovsanalyse til introduksjon
• kan gjere greie for kjøpsprosessen i ulike marknader og vurdere kunden si kjøpsåtferd i desse
• kan vurdere val av marknadskommunikasjonstiltak i aktuelle medium og tilpasse bodskap til utvalde målgrupper i dei aktuelle media
• kan vurdere kva produkt bedrifta bør satse på, i kva marknader satsinga bør skje, og kva distribusjonskanalar ein bør nytte
• kan vurdere val av verksemds- og marknadsstrategi

Generell kompetanse

Studenten

• kan innanfor gitte tidsfristar, åleine og i samarbeid med andre, planleggje, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgåver og prosjekt
• kan etablere, utvikle og leie ein organisasjon på måtar som fremjar både effektivitet, arbeidsmiljø, berekraft og samfunnsansvar
• har digital kompetanse til å søkje kunnskap og informasjon og kan tolke og bruke informasjonen i det vidare arbeidet
• kan kommunisere internt og eksternt og nytte digitale verktøy til dette
• kan utarbeide relevante faglege dokument som til dømes pristilbod, tiltaks-/handlingsplanar, arbeidsavtalar, møteinnkallingar med saksframlegg, forretningsplanar og marknadsplanar
• kan reflektere over samfunnsutviklinga og relatere utviklinga til bedrifta sin situasjon

Rammevilkår for klima, energi og miljø i bygg

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om reglar og bransjenormer for private og offentlege anskaffingar
• har kunnskap om globale- og nasjonale klima- og miljøutfordringar
• har kunnskap om normer for og krav til miljøsertifisering, LCC og berekraftige VVS- og klimatekniske installasjonar i bygg
• har kunnskap om energieffektive bygningskonsept med låg miljøbelasting og godt inneklima
• har kunnskap om inneklima, byggkonstruksjonar, byggjemateriale og VVS- og klimatekniske installasjonar i bygg
• har kunnskap om rett energibruk i bygg og veit kva som må til for å skape eit godt inneklima
• har grunnleggjande kunnskap om termodynamikk og energi- og klimatekniske berekningar
• har grunnleggjande kunnskap om energimerking, metodar for energivurdering, måletekniske metodar og utstyr som blir nytta i VVS- og klimatekniske installasjonar
• har innsikt i prinsipp for energi- og miljøleiing og energioppfølgingssystem
• har kunnskap om samkøyring av dei tekniske anlegga slik at ein sikrar optimal driftsøkonomi og eit godt inneklima
• har innsikt i gjeldande regelverk, tekniske standardar, avtalar og krav til kvalitet som gjeld for VVS- og klimatekniske installasjonar, og kan vurdere sitt eige arbeid opp mot regelverket
  

Ferdigheiter

Studenten

• kan kartleggje ein situasjon og vurdere, identifisere, planleggje og setje i verk tiltak som optimaliserer energibruken, reduserer miljøbelastinga og sikrar tilfredsstillande inneklima i bygningar
• kan finne fram og vise til relevant faglitteratur og utføre tekniske målingar og grunnleggjande energitekniske berekningar i samsvar med gjeldande regelverk
• kan nytte bygg-, VVS- og klimatekniske teikningar
• kan nytte relevant IT-verktøy, inkludert bransjerelevant 3D-modelleringsverktøy
• kan nytte metodar for energi- og miljøleiing og energioppfølgingssystem
• kan reflektere over brann-, fukt- og lydtekniske forhold i byggverk og over korleis prosjekta påverkar miljø og samfunn
• kan gjere greie for dei faglege vala sine innanfor dei aktuelle disiplinane
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing i tråd med retningslinjene til bedrifta
  

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit prosjekt med tanke på energi og miljø i bygg som deltakar i eller leiar av ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan utarbeide enkle bransjerelaterte teikningar ved hjelp av eit relevant 3D-modelleringsverktøy
• kan utføre eit prosjekt etter ønska til kunden og krava frå myndigheitene
• kan byggje relasjonar med fagfellar innanfor energi og miljø i bygg og på tvers av fag og med eksterne målgrupper
• kan utveksle synspunkt med andre som har bakgrunn frå energi og miljø i bygg, og kan delta i diskusjonar om nasjonale og globale klimautfordringar og om korleis ein kan oppfylle stadig skjerpa krav til energieffektive tekniske installasjonar i bygg utan at det går utover funksjon og inneklima
• kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom å formidle energiteknisk kompetanse

Tema

• Private og offentlege anskaffingar
• Globale og nasjonale klima- og miljøutfordringar
• Miljøsertifisering, LCC og berekraft
• Energi- og miljøeffektive bygg
• Grunnlag for bygningstekniske installasjonar
• Lover, forskrifter og bransjenormer for prosjektering av bygg og tekniske installasjonar
• Grunnleggjande forståing for BIM og energiberekningar

VVS- og klimateknisk prosjektering

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om prosjektering av sanitæranlegg, varmeanlegg, brannsløkkjeanlegg, kuldesystem og varmepumper, luftbehandling og komfortkjøling
• har kunnskap om VVS-teknisk prosjektering av energioptimale systemløysingar og om regulering og lokal energiproduksjon
• kan vurdere sitt eige arbeid opp mot gjeldande regelverk og standardar som seier korleis VVS- og klimatekniske anlegg skal prosjekterast
• har bransjekunnskap om behovet for tverrfagleg koordinering av eigne fag og av eigne og andre fag i byggjeprosjekt
• har innsikt i behovet for kontinuerleg informasjonsutveksling mellom aktørane i eit prosjekteringsoppdrag
• har innsikt i bygningsinformasjonsmodellering (BIM)
• har kunnskap om krav til prosjektmaterialet
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om VVS-prosjektering
• kjenner tilVVS- og klimabransjens historie, eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for dei faglege vala sine i samband med systemløysingar innanfor VVS- og energitekniske anlegg for ulike typar bygg/bruksområde
• kan nytte fagleg kunnskap om gjeldande krav til energi, effekt og inneklima og andre relevante krav
• kan nytte relevante faglege verktøy, materiale, teknikkar og uttrykksformer innanfor design, dimensjonering og dokumentasjon av VVS-tekniske anlegg tilsvarande tiltaksklasse 2 etter plan- og bygningslova
• kan nytte relevante VVS- og klimarelaterte modelleringsprogram som verktøy for design, dimensjonering og andre relevante berekningar
• kan nytte fagleg kunnskap om tverrfagleg optimering mellom dei VVS- og energitekniske disiplinane og opp mot dei andre faga i bygget
• kan nytte kunnskap om systemskjema for VVS- og energitekniske anlegg med komponentmerking etter aktuelle tverrfaglege merkesystem og funksjons-/reguleringsbeskrivingar
• kan reflektere over si eiga faglege utøving innanfor VVS- og klimateknisk prosjektering og justere denne under rettleiing i tråd med retningslinjene til bedrifta

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor prosjektering, kalkulasjon og gjennomføring av VVS- og klimatekniske installasjonar åleine og som deltakar i ei gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan utføre kvalifisert VVS-arbeid for alle bygg, inkludert klima, energi og miljø, etter samfunnets behov
• har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp ved representasjon av firmaet i korrespondanse og møte med andre aktørar i prosjekt, med fokus på gjennomgang, avklaring og justering av eigne og andres løysingsforslag
• kan byggje relasjonar med fagfellar innanfor VVS- og klimateknisk prosjektering og systemforståing og på tvers av fag med involverte aktørar
• kan utveksle synspunkt med andre som har bakgrunn frå VVS- og klimateknisk prosjektering og systemforståing, og kan delta i diskusjonar om utvikling av god praksis, med mål om optimal samkøyring av alle installasjonar som påverkar inneklimaet

Tema

• VVS- og klimateknisk prosjektering
• Sanitærinstallasjonar
• Varme- og kuldeinstallasjonar
• Sløkkjeinstallasjonar
• Ventilasjons- og klimainstallasjonar

Lokale tema innanfor VVS- og klimatekniske installasjonar

Læringsutbytte

Tilbydaren beskriv kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse i samsvar med NKR.

Tema

Fagskulen skal opprette eit lokalt emne eller ei kvalifiserande spesialisering som skal gi studenten fagleg breidd og/eller bidra til fagleg fordjuping. Ved fullført emne skal studenten demonstrere utvida forståing og kompetanse knytt til emnet.

Styring og automatisering av bygningstekniske installasjonar

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om aktuelle elektriske anlegg, reguleringsteknikk, strategiar og utstyr (automatikk) inkludert sentral driftskontroll (SD-anlegg) i VVS-tekniske installasjonar
• har kunnskap om samanhengen mellom regulering av hydrauliske system, elektrisk utstyr, automatikkskjema og databussystem som inngår i automatikkanlegg i dei klimatekniske anlegga i bygg
• har innsikt i aktuelt regelverk for elektriske anlegg, medrekna kva arbeid som kan utførast av andre enn elektroføretak som er registrerte i elverksemdsregisteret hos Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB)
• har kunnskap om tverrfagleg systemforståing av dei klimatekniske anlegga i bygg
• har kunnskap om elektrotekniske skjema med utgangspunkt i funksjonsbeskrivingar
• har innsikt i tekniske krav til elektriske anlegg, avhengig av kva for ein type spenningssystem og driftsspenning det elektriske anlegget er tilkopla, med omsyn til mellom anna risikoen ved å betene utstyr i fordelingstavler
• har kunnskap om bussystem og protokollar som er brukte i SD-anlegg, og om automasjon for VVS- og klimatekniske anlegg
• har innsikt i ulike typar vern i elektriske installasjonar, startstraumar og metodar for mjukstart og turtalsregulering av motorar og regulering av anna effektkrevjande utstyr (til dømes varmebatteri) for å oppnå ein optimal driftssituasjon og vurdere risikoen ved å betene slike
• har kunnskap om maskindirektivets forskrifter som gjeld bygging av maskiner og CE-merking

Ferdigheiter

Studenten

• kan kartleggje ein situasjon og i samråd med autoriserte aktørar vurdere risikoen ved å planleggje arbeid og målingar på elektriske anlegg, og kan dessutan ta stilling til kva aktørar som lovleg kan ta på seg arbeidet med å utbetre eller rette feil
• kan gjere greie for dei faglege vala sine i samband med teikning av enkle elektrotekniske skjema med utgangspunkt i funksjonsbeskrivingar
• kan finne fram til fagstoff, vurdere relevansen og foreslå forbetringstiltak
• kan nytte krav til fordelingstavler og styrereiskap med omsyn til om dei er konstruerte for sakkyndig eller usakkyndig betening
• kan nytte verksemda sitt internkontrollsystem med omsyn til rutinar og prosedyrar
• kan kartleggje ein situasjon og vurdere og setje i verk tiltak som reduserer risiko for personskade under drift, vedlikehald og reparasjon av VVS-teknisk automatikk og styringar
• kan nytte relevante forskrifter med heimel i eltilsynslova og kjenner konsekvensane av å bryte forskriftene
• kan lage funksjonsbeskrivingar slik at automatikken for VVS- og klimatekniske anlegg verkar på rett måte

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit anlegg innanfor elektro og automatisering, som automatikkanlegg inkludert sentral driftskontroll, anten som deltakar i eller leiar av ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan planleggje og gjennomføre eit prosjekt med grensesnitthandtering mellom ulike fag som inngår i VVS- og klimateknisk entreprise (teknisk integrator – ITB), åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med krav til godt inneklima, redusert energibruk og reduserte driftskostnader i bygget
• kan gjennomføre eit prosjekt etter ønska til kunden og krava frå myndigheitene og verifisere om det utførte arbeidet er gjort i tråd med bestillinga
• kan lage ein behovsspesifikasjon for automatikkanlegg, inkludert sentral driftskontroll, og planleggje og bestille enkle arbeid
• kan teikne enkle elektrotekniske skjema
• kan gjennomføre elektriske målingar på klimatekniske anlegg på ein risikofri og sikker måte og gjere greie for måleresultata for aktuelle oppdragsgivarar
• kan utføre eit visuelt ettersyn og ein visuell kontroll av dei elektriske installasjonane, automatikken og styringssystema for dei klimatekniske anlegga i bygg før oppstart, ved igangkøyring, ved overlevering og under drift
• kan byggje relasjonar med fagfellar innanfor elektro og automatisering og på tvers av fag med involverte aktørar
• kan utveksle synspunkt med andre som har bakgrunn frå elektro og automatisering, og kan delta i diskusjonar om utvikling av god praksis, med mål om optimal samkøyring av alle installasjonar som påverkar inneklimaet

Tema

• Reguleringsteknikk, automatisering og sentral driftskontroll (SD-anlegg)
• Teknisk integrasjon og grensesnitt
• ITB (integrerte tekniske bygningsinstallasjonar)

Fagleg leiing for VVS- og klimatekniske installasjonar

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i aktuelle lover, forskrifter, vedtekter og standardar innanfor emnet
• har kunnskap om entrepriseformer, kontrahering og kontraktsformer
• har kunnskap om prosessar knytte til anbod og kontraktsinngåing
• har innsikt i aktuelle krav til godkjennings-, sertifiserings- og kontrollordningar
• har kunnskap om kvalitetsstyring og HMS som ein viktig del av all prosjektering, planlegging og utføring
• har innsikt i fysiske, organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorar
• har kunnskap om metodikk for å styre, gjennomføre, leie og følgje opp klima-, energi- og miljøtekniske installasjonar
• har kunnskap om ferdigstilling, prøvedrift, overlevering og sluttdokumentasjon
• har kunnskap om innhald i rutinar for opplæring av driftspersonell
• har kunnskap om aktuelle bransjenormer og standardar for forvalting, drift, vedlikehald og utvikling (FDVU)

Ferdigheiter

Studenten

• kan finne informasjon i akkordtariff, bedrifta sitt lønnssystem og materialprisar i samband med kalkulasjon og kostnadsberekning av røyr- og ventilasjonstekniske installasjonar
• kan nytte aktuelle standardar for anbod, tilbod og kontraktar for aktuelle prosjekt
• kan finne og vise til informasjon om KS-/SHA-/HMS-plan etter godkjennings-, sertifiserings- og kontrollordningar
• kan kartleggje ein situasjon og vurdere og identifisere behov for tiltak med omsyn til avvik frå KS-/SHA-/HMS-plan, medrekna rutinar for avvikshandtering og dokumentasjon
• kan reflektere over eiga og andres sikkerheit på ein byggje-/anleggsplass
• kan nytte IT-baserte kalkulasjons- og prosjektstyringsverktøy som hjelp i planlegging og oppfølging av aktivitetar, ressursar, kostnader og tidsforbruk i bransjerelaterte prosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre søknader om løyve i aktuelle tiltaksklassar i samsvar med lover, forskrifter og rettleiingar relaterte til bransje, medrekna krav til innhald i søknad om løyve til tiltak og erklæring om ansvarsrett 
• kan kalkulere og kostnadsberekne røyr- og ventilasjonstekniske installasjonar for private og profesjonelle oppdragsgivarar, medrekna utarbeiding av anbod og tilbod
• kan planleggje og følgje opp anbod, tilbod, kontraktar, HMS-/KS-krav i ei byggjesak åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer for å vareta kontraktsmessige plikter og rettar
• kan planleggje og gjennomføre implementering av ein KS-/SHA-/HMS-plan etter godkjennings-, sertifiserings- og kontrollordningar
• kan utføre arbeidet sitt etter behova til kundane og krava frå myndigheitene i ei byggjesak
• kan skape relasjonar med fagfellar i bygg- og anleggsbransjen, på tvers av fag og med byggherrar og myndigheiter for å utvide sin eigen kunnskap om byggjesaker
• kan utveksle synspunkt med andre som har bakgrunn frå bygg- og anleggsbransjen, og delta i diskusjonar om utfordringar i byggjesaker
• kan bidra til kultur- og organisasjonsutvikling

Tema

• Kalkulasjon og anbodsberekning
• Kontrahering, kontraktar og entreprisar
• Søknad om løyve til tiltak – erklæring om ansvarsrett
• Søknad om igangsetjing (IG)
• Prosjektgjennomføring
• Kvalitetsstyring og HMS
• Avviksbehandling og dokumentasjon
• Ferdigstilling, prøvedrift, overtaking og sluttdokumentasjon
• Opplæring av driftspersonell
• Forvalting, drift, vedlikehald og utvikling (FDVU)
• Kultur i byggjebransjen

Hovudprosjekt

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis ein skriv ein prosjektrapport
• har særskild kunnskap om eit sjølvvalt tema med ei problemstilling innanfor fordjupinga
• har kunnskap om korleis ein innhentar informasjon om temaet for hovudprosjektet
• har kunnskap om samanhengen mellom teori og praksis
• kan vurdere sitt eige prosjekt med omsyn til gjeldande normer og krav
• kjenner til bransjen/yrka som er knytte til temaet i hovudprosjektet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av tema for hovudprosjektet
• kan identifisere, kartleggje og vurdere ei fagleg problemstilling
• kan delta i teamarbeid og planleggje, kommunisere og presentere prosjektarbeid og resultat
• kan skrive ein rapport om eit prosjekt
• kan drøfte samanhengen mellom teori og praksis
• kan reflektere over sitt eige prosjekt og justere dette under rettleiing frå fagfolk
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff for å vurdere kor relevant ei problemstilling er i eit prosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit prosjektarbeid åleine og som deltakar i ei gruppe i tråd med formelle og etiske krav og retningslinjer
• har utvikla eit medvit rundt prosjektarbeid og kan fordjupe seg i temaet som dannar grunnlag for prosjektet, og tenkje kreativt og nyskapande
• kan utføre eit prosjektarbeid i tråd med behova til bedrifta eller arbeidsgivaren
• kan utveksle synspunkt med andre i gruppa eller bedrifta og delta i diskusjonar om utviklinga av eit prosjekt