Mekatronikk

Realfagleg reiskap

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om realfag som reiskap innanfor fagområdet sitt
• har kunnskap om realfaglege omgrep, teoriar, analysar, strategiar, prosessar og verktøy som blir nytta
• kan utføre berekningar, overslag og problemløysing med relevans for dimensjonering og andre problemstillingar innanfor studieretninga
• kan vurdere sitt eige arbeid i samsvar med matematiske og fysiske lover
• kan utvide kunnskapen sin og har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor realfag
• kjenner til matematikkens og fysikkens eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av reknemetoden som blir brukt til å løyse faglege problem
• kan gjere greie for val av digitale verktøy som blir brukte til problemløysing innanfor realfaglege tema
• kan nytte digitale hjelpemiddel til å løyse likningar og andre matematiske oppgåver
• kan vurdere resultat av berekningar og reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til relevant informasjon og fagstoff i formelsamlingar, tabellar og fagbøker
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere realfaglege problemstillingar
• har kjennskap til og kan nytte grunnleggjande fysiske lover og fysikkens metodikk
• kan tolke og bruke modellar som blir nytta innanfor matematikk og fysikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe ved å nytte realfag i tråd med etiske krav, retningslinjer og målgruppa sine behova
• har innsikt i kva føresetnader og forenklingar hen har gjort i berekningane sine
• har innsikt i rekkjevidda og avgrensingane til metodane som blir brukte
• kan utveksle synspunkt og samarbeide med fagfellar om fagspesifikke problemstillingar med realfag som tverrfagleg fundament, og dermed bidra til organisasjonsutvikling

Kommunikasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande kommunikasjonsteori
• kjenner til kva kulturell identitet har å seie for samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen
• har kunnskap om engelske faguttrykk som blir brukte innanfor eige fagområde
• har kunnskap om sentrale retoriske omgrep og verkemiddel
• har kunnskap om kjeldebruk etter standard for høgare utdanning
• kjenner til vanlege digitale verktøy for kjeldetilvising, dokumentasjon, tekstproduksjon, deling, presentasjon og møte
• har kjennskap til prinsipp for tekstorganisering og produksjon
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar ei problemstilling, og korleis ein kan svare på henne

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere over møte mellom forskjellige arbeidslivskulturar
• kan bruke relevante omgrep for å analysere sin eigen og andres tekst
• kan reflektere over og revidere tekstar
• kan reflektere over korleis retorikk blir nytta
• kan byggje opp sakleg argumentasjon og bruke retoriske appellformer
• kan innhente informasjon frå ulike kjelder og bruke han kritisk, formålstenleg og etterretteleg
• kan reflektere over eigen kommunikasjon i profesjonell samanheng
• kan produsere tekstar der form og innhald er tilpassa situasjonen, målet og mottakaren
• kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy i ein profesjonell samanheng
• kan uttrykkje seg med nyansert ordval, variert setningsstruktur og tekstbinding
• kan planleggje, strukturere og gjennomføre møte og presentasjonar

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere formålstenleg for å bidra til ein inkluderande organisasjonskultur
• kan tilpasse språk og argumentasjon etter mål og mottakar
• kan produsere tekstar med korrekt rettskriving, grammatikk og teiknsetjing
• meistrar relevante kommunikasjonsverktøy
• kan kommunisere gjennom relevante tekstar og kanalar
• kan samarbeide om tekstproduksjon

Leiing, økonomi og marknadsføring (LØM)

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale omgrep innanfor økonomi, organisasjon og marknadsføring knytte til føretaksleiing
• har kunnskap om lønnskostnader
• har kunnskap om mål, tiltak og handlingsplanar
• kjenner til aktuelle lover og avtalar innanfor emnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan kartleggje eksterne og interne arbeidsvilkår og utarbeide situasjonsanalysar
• kan gjere greie for den økonomiske statusen i bedrifta ved å hente ut økonomiske data frå rekneskapen og bruke dei i analysar og kalkylar
• kan vurdere betalingsevna og kapitalbehovet til bedrifta
• kan planleggje økonomiske milepælar ved å utarbeide budsjett og gjere greie for økonomisk måloppnåing ved å vurdere eventuelle avvik
• kan gjennomføre ein investeringsanalyse og reflektere over lønnsemda i ei mogleg framtidig investering
• kan bruke rekneark i arbeidet med rekneskap, budsjett, analysar og kalkylar
• kan gjere ei heilskapleg prisvurdering og utarbeide kalkylar
• kan vurdere organisasjonsstrukturen og kulturen og arbeidsmiljøet for å vidareutvikle verksemda
• kan kommunisere med, leie og motivere personalet på måtar som fremjar effektivitet og trivsel
• kan identifisere, analysere og utvikle kompetansen til medarbeidarane
• kan planleggje og gjennomføre gode rekrutteringsprosessar, frå behovsanalyse til introduksjon
• kan gjere greie for kjøpsprosessen i ulike marknader og vurdere kunden si kjøpsåtferd i desse
• kan vurdere val av marknadskommunikasjonstiltak i aktuelle medium og tilpasse bodskap til utvalde målgrupper i dei aktuelle media
• kan vurdere kva produkt bedrifta bør satse på, i kva marknader satsinga bør skje, og kva distribusjonskanalar ein bør nytte
• kan vurdere val av verksemds- og marknadsstrategi

Generell kompetanse

Studenten

• kan innanfor gitte tidsfristar, åleine og i samarbeid med andre, planleggje, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgåver og prosjekt
• kan etablere, utvikle og leie ein organisasjon på måtar som fremjar både effektivitet, arbeidsmiljø, berekraft og samfunnsansvar
• har digital kompetanse til å søkje kunnskap og informasjon og kan tolke og bruke informasjonen i det vidare arbeidet
• kan kommunisere internt og eksternt og nytte digitale verktøy til dette
• kan utarbeide relevante faglege dokument som til dømes pristilbod, tiltaks-/handlingsplanar, arbeidsavtalar, møteinnkallingar med saksframlegg, forretningsplanar og marknadsplanar
• kan reflektere over samfunnsutviklinga og relatere utviklinga til bedrifta sin situasjon

HMS, prosjektleiing og kvalitetsleiing

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing
• har kunnskap om styringsverktøy for initiering, planlegging og gjennomføring av prosjekt
• har kunnskap om kvalitetsomgrep
• har kunnskap om utarbeiding, bruk og vedlikehald av HMS-, internkontroll- og kvalitetssikringssystem i samsvar med lover, forskrifter og standardar
• kan vurdere sitt eige og andres HMS-, prosjekt- og kvalitetsarbeid med omsyn til gjeldande normer og krav
• har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere over eit sikkert arbeidsmiljø og ut frå dette planleggje og setje i verk systematiske tiltak for å forhindre skade på menneske, materiell og miljø
• kan gjere greie for aktivitetar som sikrar kvalitet
• kan gjere greie for styringa av eit prosjekt med omsyn til tid, kostnad og kvalitet
• kan gjere greie for dei faglege vala sine
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for aktuelle problemstillingar knytte til HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit prosjekt og utarbeide relevant dokumentasjon
• kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om korleis leiing kan utøvast
• kan bidra til eit godt og sikkert fysisk og psykisk arbeidsmiljø med fokus på aktivt vernearbeid
• kan bidra til organisasjonsutvikling innanfor HMS-, prosjekt- og kvalitetsarbeid

Mekanikk

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om statikk
• har kunnskap om fastleikseigenskapane til materiale og kan bruke denne i samband med dimensjoneringsanalyse
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande normer og krav som gjeld innanfor mekanisk konstruksjon
• kan vurdere design og konstruksjon av produkt med omsyn til gjeldande normer og krav
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin
• har innsikt i eigne utviklingsmoglegheiter

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for statiske system og fastleikseigenskapane til materiale
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• ·kan finne og vise til informasjon og fagstoff om konstruksjonsanalyse og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor mekanisk konstruksjon
• ·kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagområde
• kan utveksle faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar

Materialkunnskap

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om moderne konstruksjonsmateriale, prosessar og verktøy for produktframstilling
• kan vurdere konstruksjonsmateriale i samsvar med produktstandardar
• kan vurdere sitt eige arbeid innanfor materialteknologi med omsyn til gjeldande normer og standardar
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin
• har innsikt i eigne utviklingsmoglegheiter

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for aktuelle konstruksjonsmateriale
• kan reflektere over materialtekniske val og vurdere moderne og berekraftige materiale
• kan finne og vise til normer og standardar og vurdere relevansen i samband med materialval
• kan kartleggje materialval med fokus på miljø og berekraft

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre materialtekniske arbeidsoppgåver sjølvstendig og som deltakar i eit team i ei berekraftig utvikling
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagområde
• kan utveksle faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar

Elektro og automatisering

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om resistans, straum, spenning og effekt for lågspente anlegg
• kjenner til komponentar som inngår i automasjonssystem, og oppkoplinga av slike
• kjenner til prinsipp rundt programmering innanfor automasjonssystem
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til relevante lover, forskrifter, normer og standardar
• har kunnskap om faremoment og feil som kan oppstå i automasjonssystem

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for samanhengen mellom resistans, straum, spenning og effekt
• kan gjere greie for komponentar og kretsar
• kan gjere greie for program i automasjonssystem
• kan gjere greie for koplingsskjema og feilsøking
• kan finne og vise til relevante lover, forskrifter, normer og standardar

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje, prosjektere og setje i verk løysingar for automasjonssystem åleine eller som deltakar i ei gruppe
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagområde
• kan utveksle faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar

Teknisk dokumentasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om DAK og aktuelle standardar, normer og krav som blir nytta i teikningsproduksjon
• har kunnskap om 2D- og 3D-modellering
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande standardar, normer og krav
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor designverktøy

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av designverktøy
• kan gjere greie for korleis teknisk dokumentasjon og revisjonshandtering er bygd opp
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til standardar, normer og krav

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre design- og konstruksjonsdokumentasjon
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagområde
• kan utveksle faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjona

Mekatronikkstyring og produksjonssystem

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om prinsipp for styring og regulering
• har kunnskap om metodar og verktøy for analyse og prosjektering av mekatronikksystem
• har kunnskap om prinsipp for konstruksjon, programmering og dokumentasjon av mekatronikksystem
• har kunnskap om utvikling av enkle sekvensielle og kombinatoriske program
• har kunnskap om elektriske, pneumatiske og hydrauliske sensorar og aktuatorar som inngår i mekatronikksystem
• har kunnskap om sikkerheit og korleis han blir vareteken i mekatronikksystem
• kan vurdere val av styresystem basert på kravspesifikasjon
• kan vurdere styringsmetodar for produkttilverking
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande lover, forskrifter, normer og standardar
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor fagområdet
• har kunnskap om bransjar som arbeider på fagområdet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for prinsipp innanfor styring og regulering
• kan gjere greie for metodar og verktøy for analyse og prosjektering av mekatronikksystem
• kan gjere greie for prinsipp for konstruksjon, programmering og dokumentasjon av mekatronikksystem
• kan gjere greie for utvikling av enkle sekvensielle og kombinatoriske program
• kan gjere greie for val av elektriske, pneumatiske og hydrauliske sensorar og aktuatorar som blir nytta i mekatronikksystem
• kan gjere greie for sikkerheit og korleis han blir vareteken i mekatronikksystem
• kan reflektere over val av styresystem basert på kravspesifikasjon
• kan gjere greie for sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande lover, forskrifter, normer og standardar
• kan ta fornuftige og grunngitte val basert på fagstoff og relevant informasjon
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide i tråd med etiske krav og retningslinjer for kvalitet og miljø
• kan planleggje, prosjektere og setje i verk løysingar for mekatronikksystem åleine eller som deltakar i ei gruppe
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova og kravspesifikasjonen til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar, kommunisere på tvers av fagområde og delta i faglege team og nettverk
• kan bidra med faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar
• kan bidra til at det blir utarbeidd brukar- og servicedokumentasjon

Robotteknologi og reguleringsteknikk

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om styresystem og mekanisk oppbygging av robotar som blir brukte i mekatronikksystem
• har kjennskap til ulike robotteknologiar og veit korleis dei blir brukte i industrien
• har kunnskap om sensorar, aktuatorar, robotsyn, griparar, kringutstyr og andre komponentar som blir nytta i samband med robotceller
• har kunnskap om planlegging og dokumentasjon av mekatronikksystem med robotceller
• har kunnskap om sikkerheit og veit korleis han blir vareteken i mekatronikksystem med robotceller
• har kunnskap om prinsipp for regulering og reguleringssløyfer
• har kunnskap om dei mest brukte reguleringsmetodane
• har kunnskap om vidareutvikling og design av reguleringssystem
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande lover, forskrifter, normer og standardar
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor fagområdet
• har kunnskap om bransjar innanfor fagområdet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for styresystem og mekanisk oppbygging av robotar som blir brukte i mekatronikksystem
• kan gjere greie for ulike robotteknologiar og korleis dei blir nytta i industrien
• kan gjere greie for sensorar, aktuatorar, robotsyn, griparar, kringutstyr og andre komponentar som blir nytta i samband med robotceller
• kan reflektere over korleis planlegging og dokumentasjon av mekatronikksystem med robotceller blir utført fagleg
• kan gjere greie for prinsippa ved regulering og reguleringssløyfer
• kan gjere greie for reguleringsmetodar og korleis dei verkar på reguleringa
• kan gjere greie for sikkerheit og korleis han blir vareteken i mekatronikksystem med robotceller
• kan gjere greie for sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande lover, forskrifter, normer og standardar
• kan ta fornuftige og grunngitte val basert på fagstoff og relevant informasjon
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide i tråd med etiske krav og retningslinjer for kvalitet og miljø
• kan planleggje, prosjektere og setje i verk løysingar for mekatronikksystem med robotceller åleine eller som deltakar i ei gruppe
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova og kravspesifikasjonen til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar, kommunisere på tvers av fagområde og delta i faglege team og nettverk
• kan bidra med faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar
• kan bidra til at det blir utarbeidd brukar- og servicedokumentasjon

Analog- og digitalteknikk

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis analog- og digitalelektronikk blir brukt og fungerer
• har kunnskap om talsystem, digitale kodar, sanningstabellar, boolsk algebra og Karnaugh-diagram
• har kunnskap om mikroelektronikk og kretskortdesign
• har kunnskap om programmering og veit korleis programmerbare komponentar verkar
• har kunnskap om kraftelektronikk
• har kunnskap om EMC og veit korleis elektrisk utstyr kan påverke anna elektrisk utstyr
• veit korleis aktive og passive filter blir nytta for å redusere EMC-problematikk
• kjenner til EMI
• kjenner til ulike bussystem og lagringsmedium
• har kunnskap om programvare til konstruksjon, simulering og analyse av elektriske skjema
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande lover, forskrifter, normer og standarda
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor fagområdet
• har kunnskap om bransjar som arbeider på fagområdet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for korleis analog- og digitalelektronikk blir brukt og fungerer
• kan gjere greie for talsystem, digitale kodar, sanningstabellar, boolsk algebra og Karnaugh-diagram
• kan gjere greie for mikroelektronikk og kretskortdesign
• kan gjere greie for korleis kraftelektronikk verkar
• kan gjere greie for korleis elektrisk utstyr kan påverke anna elektrisk utstyr (EMC)
• kan gjere greie for korleis aktive og passive filter blir nytta for å redusere EMC-problematikk
• kan gjere greie for korleis programmerbare komponentar verkar
• kan gjere greie for ulike bussystem og lagringsmedium
• kan nytte programvare til konstruksjon, simulering og analyse av elektriske skjema
• kan reflektere over sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande lover, forskrifter, normer og standardar
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide i tråd med etiske krav og retningslinjer for kvalitet og miljø
• kan planleggje, prosjektere og setje i verk løysingar for mekatronikksystem med analoge og digitale kretsar åleine eller som deltakar i ei gruppe
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova og kravspesifikasjonen til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar, kommunisere på tvers av fagområde og delta i faglege team og nettverk
• kan bidra med faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar
• kan bidra til at det blir utarbeidd brukar- og servicedokumentasjon

Energiteknikk

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnomgrepa i termodynamikken og veit korleis aktuelle energisystem er oppbygde og verkar
• har kunnskap om norsk energiforsyning, produksjonsmetodar og distribusjon av elektrisk kraft
• har kunnskap om ulike elektriske maskiner
• har kunnskap om batteriteknologiar og kva som pregar ny utvikling
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til HMS, lover, forskrifter, normer og standardar
• har kunnskap om energiteknikk
• kan oppdatere kunnskapen sin om energiteknikk
• kjenner til energiteknikkens historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor energiteknikk

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for korleis termodynamikken er bygd opp, og korleis aktuelle energisystem verkar
• kan gjere greie for korleis ein bruker analyseverktøy
• kan gjere greie for prinsippa i norsk energiforsyning, produksjonsmetodar og distribusjon
• kan gjere greie for aktuelle batteriteknologiar og kva som pregar ny utvikling
• kan reflektere over sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande HMS-reglar, lover, forskrifter, normer og standardar
• kan reflektere over korleis energiteknikken påverkar miljøet, og kva plass han har i samfunnet
• kan reflektere over sine eigne høve til utvikling innanfor energiteknikk
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar
• kan gjere greie for korleis elektriske maskiner og aktuelle energisystem er bygde opp og verkar
• kan gjere greie for korleis kjølemedium påverkar miljøet

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide i tråd med etiske krav og retningslinjer for kvalitet og miljø
• kan planleggje, prosjektere og setje i verk løysingar for energiteknikk åleine eller som deltakar i ei gruppe
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagområdkan bidra med faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar
• kan bidra til organisasjonsutvikling
• kan bidra til at det blir utarbeidd brukar- og servicedokumentasjon

Teknksk design og dokumentasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om DAK og standardar som blir nytta i teikningsproduksjon
• veit korleis simuleringar og analysar blir utførte med DAK
• har kunnskap om bearbeidingsmetodar for å tilverke 3D-modellar
• har kunnskap om universell utforming
• har kunnskap om innhald som inngår i sluttdokumentasjon til oppdragsgivar
• har kunnskap om konfigurasjonsstyring, logistikk og sporbarheit
• har kunnskap om dei aktuelle direktiva og veit kva som inngår i ei CE-merking
• har kunnskap om prosess- og terminplanlegging
• kan vurdere sitt eige arbeid med å dokumentere mekatronikksystem med omsyn til gjeldande lover, forskrifter, normer og standardar
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor fagområdet
• har kunnskap om bransjar som arbeider på fagområdet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for konsept og design av produkt og system
• kan gjere greie for designprinsipp i tråd med krav frå oppdragsgivaren
• kan gjere greie for val av tilverking av 3D-modellar
• kan gjere greie for universell utforming
• kan gjere greie for designprosessen ved utvikling og forbetring av produkt
• kan gjere greie for kravspesifikasjon med omfang, regelverk, miljøomsyn og andre rammevilkår
• kan gjere greie for den tekniske dokumentasjonen til eit mekatronikksystem med omsyn til bransjestandardar
• kan finne og vise til fagstoff om teknisk dokumentasjon og administrasjon
• kan gjere greie for aktuelle direktiv og CE-merking
• kan gjere greie for prosess- og terminplanlegging
• kan reflektere over sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande lover, forskrifter, normer og standardar

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide i tråd med etiske krav og retningslinjer for kvalitet og miljø
• kan peike ut viktige moment innanfor planlegging
• kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor teknisk dokumentasjon og administrasjon åleine eller som deltakar i ei gruppe
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med kravspesifikasjonen til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar, kommunisere på tvers av fagområde og delta i faglege team og nettverk
• kan bidra med faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar
• kan bidra til at det blir utarbeidd brukar- og servicedokumentasjon

Hovudprosjekt

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis ein skriv ein prosjektrapport
• har særskild kunnskap om eit sjølvvalt tema med ei problemstilling innanfor fordjupinga
• har kunnskap om korleis ein innhentar informasjon om temaet for hovudprosjektet
• har kunnskap om samanhengen mellom teori og praksis
• kan vurdere sitt eige prosjekt med omsyn til gjeldande normer og krav
• kjenner til bransjen/yrka som er knytte til temaet i hovudprosjektet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av tema for hovudprosjektet
• kan identifisere, kartleggje og vurdere ei fagleg problemstilling
• kan delta i teamarbeid og planleggje, kommunisere og presentere prosjektarbeid og resultat
• kan skrive ein prosjektrapport
• kan drøfte samanhengen mellom teori og praksis
• kan reflektere over sitt eige prosjekt og justere dette under rettleiing frå fagfolk
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff for å vurdere kor relevant ei problemstilling er i eit prosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit prosjektarbeid åleine eller som deltakar i ei gruppe og i tråd med formelle og etiske krav og retningslinjer
• har utvikla eit medvit rundt prosjektarbeid og kan fordjupe seg i temaet som dannar grunnlag for prosjektet, og tenkje kreativt og nyskapande
• kan utføre eit prosjektarbeid i tråd med behova til bedrifta eller arbeidsgivaren
• kan utveksle synspunkt med andre i gruppa eller bedrifta og delta i diskusjonar om prosjektutvikling