Rehabilitering og velferdsteknologi

Det innleiande emnet er felles for helsefaglege fagskuleutdanningar. Formålet med emnet er å gi studentane ei god innføring i grunnleggjande forståing av fagfeltet og yrkesutøvinga. Studentane får innføring i studieteknikk og oppgåveskriving på høgare yrkesfagleg nivå. Emnet legg vekt på kommunikasjonsverktøy, relasjonskompetanse og konflikthandtering. Etikken blir framstilt som sentral og er gjennomgåande i heile emnet.

Læringsutbytte

Kunnskap 

Studenten

• har kunnskap om yrkes- og bransjeetiske prinsipp og dilemma, relevante teoriar og arbeidsmåtar og etisk refleksjon som verktøy
• har kunnskap om mangfald, migrasjonshelse og ulike kulturar og urfolk og kan nytte denne kunnskapen i møte med tenestemottakarar og samarbeidspartnarar
• har kunnskap om gruppeprosessar, kriseteori og konflikthandtering
• har innsikt i relevant lovverk og offentlege dokument som regulerer fagfeltet, brukarmedverknad og organisering av tilbod i sektoren
• har bransjekunnskap og kjennskap til grunnleggjande sosialpsykologiske prinsipp og korleis dei kan påverke enkeltindividet, familien og det sosiale nettverket deira
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om teknologiske løysingar og korleis desse kan påverke samhandlinga med tenestemottakaren, dei pårørande og samarbeidspartnarar
• forstår kor viktig det er med kompetanse om relasjonsbygging, kommunikasjon og samhandling i eige yrke, både i møte med sårbare personar og i eit samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte fagleg kunnskap om yrkes- og bransjeetiske prinsipp og dilemma som grunnlag for refleksjon over teoretiske og praktiske problemstillingar
• kan nytte fagleg kunnskap om teknologiske løysingar til å løyse praktiske og teoretiske problemstillingar på ein forsvarleg og etisk bevisst måte
• kan nytte teknikkar innanfor relasjonsbygging, kommunikasjon og samhandling og andre faglege verktøy som er relevante for yrkesutøvinga
• kan finne relevant informasjon og fagstoff og dessutan lovverk, forskrifter og stortingsmeldingar som er relevante for yrkesutøvinga
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar og behov for tiltak knytte til mangfald og migrasjonshelse og i møte med ulike kulturar og urfolk

Generell kompetanse

Studenten

• har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp og dilemma og for korleis dei kan påverke samhandlinga mellom tenesteytaren og tenestemottakaren
• har utvikla ei etisk grunnhaldning i yrkesutøvinga som kjem til uttrykk gjennom refleksjon over eiga yrkesutøving og gjennom kommunikasjon og samhandling med tenestemottakarar og samarbeidspartnarar
• kan utføre arbeidet sitt på ein lovmessig, fagleg og etisk forsvarleg måte ut frå tenestemottakarane sine behov, med fokus på å fremje eit heilskapleg menneskesyn
• kan byggje relasjonar med fagfellar, tenestemottakarar og samarbeidspartnarar basert på haldningar og verdiar knytte til eit heilskapleg menneskesyn, likeverd og respekt
• kan utvikle arbeidsmetodar, produkt og/eller tenester som baserer seg på behova og utfordringane til tenestemottakaren, og som har relevans for yrkesutøvinga

Tema

1a. Etikk

• Etiske teoriar og prinsipp
• Etiske dilemma
• Etikk og teknologi
• Heilskapleg menneskesyn

1b. Samhandling og kommunikasjon

• Brukarperspektivet
• Relasjonskompetanse og relasjonsbygging
• Kommunikasjon i samhandling med tenestemottakar og samarbeidspartnarar
• Gruppeprosess og konflikthandtering

1c. Lover og forskrifter

• Lover, forskrifter og offentlege dokument som er relevante for studentane på utdanninga og for tenestemottakarane

1d. Sosiologi og psykologi

• Utviklingspsykologi
• Sosiale roller
• Migrasjonshelse, kultur, mangfald og urfolk

Emne 2 handlar om rehabilitering og kvardagsrehabilitering for å styrkje meistringa og betre livskvaliteten hos brukarar med funksjonsnedsetjing. Det blir lagt vekt på kartlegging for å identifisere brukarane sine ressursar og behov for tiltak knytte til rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering. Grunnleggjande for rehabilitering og kvardagsrehabilitering er medverknad og inkludering av brukarane og dei pårørande.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om nedsett funksjonsevne, rehabilitering og kvardagsrehabilitering og om kva som fremjar kvardagsmeistring og livskvalitet
• har kunnskap om rehabiliteringsprosessen
• har kunnskap om meistringsstrategiar og kvardagsmeistring når personar opplever at helsa og funksjonsevna endrar seg
• har kunnskap om migrasjonshelse og innvandrargrupper sine tilleggsutfordringar og barrierar ved nedsett funksjonsevne og behov for rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering
• har kunnskap om kartleggingsverktøy som blir brukte for å vurdere funksjonsnivå og ressursar hos brukarar med behov for rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering
• har innsikt i lover og forskrifter knytte til rehabiliteringsprosessen og konvensjonen om rettane til personar med nedsett funksjonsevne
• har kunnskap om kva medverknad og inkludering betyr for brukarar med nedsett funksjonsevne
• har kunnskap om kva rehabilitering og kvardagsrehabilitering betyr i eit samfunnsperspektiv

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte kunnskap om rehabilitering og kvardagsrehabilitering til å gi brukarar med funksjonsnedsetjing rettleiing om kvardagsmeistring og eigenomsorg
• kan nytte kunnskap om innvandrargrupper sine tilleggsutfordringar og barrierar ved nedsett funksjonsevne og behov for rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering
• kan nytte kartleggingsverktøy til å kartleggje og rapportere om tilstand, ressursar og behov for tiltak knytte til funksjonsnivå, rehabilitering og kvardagsrehabilitering

Generell kompetanse

Studenten

• har forståing for eiga yrkesrolle, eige ansvar og eigne oppgåver knytte til rehabilitering og kvardagsrehabilitering hos brukarar med nedsett funksjonsevne
• kan samarbeide med brukarar med behov for rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering på ein måte som varetek kvardagsmeistring og brukarmedverknad, og som er fagleg forsvarleg

Sentrale tema

2a. Nedsett funksjonsevne

• Nedsett funksjonsevne hos barn, unge, vaksne og eldre
• Nedsett funksjonsevne av fysisk, sansemessig, miljømessig, kognitiv, psykisk og sosial karakter
• Forståing av funksjonshemming og nedsett funksjonsevne i eit historisk og framtidsretta perspektiv
• Konvensjon om rettane til personar med nedsett funksjonsevne
• Samanhengen mellom samfunnsskapte barrierar og rehabiliteringsbehov

2b. Medverknad og inkludering

• Empowerment
• Pasient- og brukarstyring
• Brukar- og pårørandemedverknad
• Samval
• Inkludering og integrering
• Språkleg og kulturell tilrettelegging
• Minoritetshelse ved nedsett funksjonsevne og behov for rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering

2c. Rehabilitering

• Rehabilitering i eit historisk og framtidsretta perspektiv
• Rehabilitering
• Rehabiliteringspyramiden
• Tverrfagleg og fleirfagleg samarbeid
• Rehabiliteringsprosessen
• Systematisk kartlegging av ressursar og moglegheiter
• Mål- og planarbeid, iverksetjing av tiltak, evaluering og vidare oppfølging

2d. Kvardagsmeistring og kvardagsrehabilitering

• Kvardagsmeistring
• Livskvalitet
• Kvardagsrehabilitering
• Kva er viktig for deg?
• Meistringsstrategiar
• Førebyggje tap av funksjonsevne og funksjonssvikt
• Kvardagsaktivitet og målretta bruk av trening
• Aktiv omsorg

Emne 3 handlar om kva velferdsteknologi er, kvifor det er viktig i dagens og framtidas helseteneste, og korleis det kan gjennomførast i tenesta. Studenten skal få auka kompetanse på å kartleggje brukarane sine behov og identifisere behov for velferdsteknologiske løysingar. Emnet legg vidare vekt på å auke det etiske medvitet omkring bruk av velferdsteknologi. Studenten skal få innsikt i lover og forskrifter som regulerer bruk av velferdsteknologiske løysingar, mellom anna med tanke på informasjonssikkerheit og personvern.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• veit kva velferdsteknologi og universell utforming er
• har kunnskap om systematisk kartlegging av brukarens behov for og anskaffing av velferdsteknologi
• har innsikt i lover og forskrifter som gjeld anskaffing og bruk av velferdsteknologi
• har kjennskap til velferdsteknologiske løysingar på rehabiliteringsfeltet
• kan oppdatere kunnskapen sin om korleis velferdsteknologi kan gjere brukaren meir sjølvstendig og bidra til at hen opplever meistring
• forstår kor viktig tenesteinovasjon og implementering av velferdsteknologi er for å utvikle helsetenesta til brukarar med nedsett funksjonsevne

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte kunnskap om velferdsteknologi til å informere om velferdsteknologiske løysingar og hjelpe brukarar med å skaffe slike
• kan kartleggje og identifisere ressursar og behov for velferdsteknologiske løysingar hos brukarar med nedsett funksjonsevne
• kan kartleggje situasjonen til brukarar med behov for velferdsteknologi og identifisere juridiske og etiske problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak

Generell kompetanse

Studenten

• forstår korleis velferdsteknologi og universell utforming påverkar meistringa og livskvaliteten til personar med nedsett funksjonsevne
• har utvikla ei etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk gjennom varetaking av brukarintegritet, brukarmedverknad og ein fagleg forsvarleg bruk av velferdsteknologi
• kan delta i tenesteinovasjon og implementering av velferdsteknologi for å utvikle og skape betre tenester

Sentrale tema

3a. Velferdsteknologi og tenesteinovasjon

• Velferdsteknologi – kva, kvifor og korleis?
• Personsentrert tilnærming og brukarmedverknad
• Tilrettelegging av omgivnadene
• Universell utforming
• Tenesteinovasjon og implementering av velferdsteknologi
• E-helse og digitalisering

3b. Faglege, etiske og juridiske vurderingar knytte til velferdsteknologi

• Kartlegging av behov, vurdering og anskaffing av velferdsteknologi
• Etiske og juridiske perspektiv ved bruk av velferdsteknologi
• Informasjonssikkerheit og personvern 

Emne 4 skal gjere studentane meir bevisste på kor viktig profesjonalitet og ansvarlegheit i eiga rolle og yrkesutøving er for kommunikasjon, medarbeidarskap, rettleiing og fagutvikling på arbeidsplassen. Emnet handlar òg om ulike aktørar i rehabiliteringsprosessen, og om korleis rehabilitering blir organisert i den kommunale helse- og omsorgstenesta og i spesialisthelsetenesta.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om profesjonell kommunikasjon i møte med brukarar som har behov for rehabilitering og/ellerkvardagsrehabilitering, pårørande og kollegaer
• har kunnskap om rettleiing og pedagogiske prinsipp i yrkesutøvinga
• har kunnskap om det rehabiliterande tenestetilbodet i den kommunale helse- og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta
• har innsikt i pasienttilpassa forløp for brukarar som har behov for rehabilitering
• har kjennskap til kva ansvar og oppgåver ulike aktørar og samarbeidspartar har knytt til brukarar med behov for rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering
• har kunnskap om tverrfagleg samarbeid og koordinering av helsetenester til brukarar med behov for rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering
• har kunnskap om frivillige aktørar og interesse- og brukarorganisasjonar
• har innsikt i kunnskapsbasert praksis
• har kunnskap om fagutvikling og innovasjon i helse- og omsorgssektoren

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte kunnskap om medarbeidarskap og organisasjonskultur til å bidra til eit godt arbeidsmiljø
• kan nytte kommunikasjonsformer og teknikkar profesjonelt når hen samarbeider med, gir rettleiing til og underviser brukarar som har behov for velferdsteknologi, rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering, pårørande og kollegaer
• kan nytte relasjonskompetanse i samarbeid med brukarar, pårørande, frivillige aktørar og interesse- og brukarorganisasjonar
• kan finne informasjon og fagstoff til å kunne arbeide kunnskapsbasert og delta i fagutvikling på arbeidsplassen

Generell kompetanse

Studenten

• kan byggje relasjonar og delta i tverrfagleg samarbeid med kollegaer på tvers av fag, avdelingar og tenestenivå
• kan gjennom kunnskapsdeling, rettleiing og etisk refleksjon på arbeidsplassen bidra til å utvikle arbeidsmetodar og tenestetilbod til brukarar med behov for velferdsteknologi, rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering

Sentrale tema

4a. Aktørar, organisering og samhandling i tenestetilbodet

• Rehabilitering i spesialisthelsetenesta
• Rehabilitering og kvardagsrehabilitering i den kommunale helse- og omsorgstenesta
• Førebyggjande heimebesøk
• Lærings- og meistringssenter
• Interesse- og brukarorganisasjonar
• Frisklivssentralar
• Frivillige aktørar
• Samhandling og koordinering av tenester
• Pasienttilpassa forløp
• Individuell plan og koordinator

4b. Yrkesutøving og kommunikasjons- og rettleiingskompetanse 

• Yrkesrolle og identitet
• Relasjonskompetanse
• Tverrfagleg samarbeid
• Samarbeid med pårørande og frivillige aktørar
• Barn og unge som pårørande
• Kommunikasjons- og rettleiingskompetanse
• Grunnleggjande pedagogiske prinsipp og undervisning
• Dokumentasjon
• Kunnskapsbasert praksis
• Fagutvikling

Praksis blir gjennomført som utplassering eller som utviklingsarbeid på eigen arbeidsplass innanfor fagfeltet. Utviklingsarbeid på eigen arbeidsplass består i å førebu, planleggje, gjennomføre og evaluere eit forbetringsarbeid knytt til sentrale tema i utdanninga. Alle studentar i praksis, både dei som er utplasserte, og dei som gjennomfører utviklingsarbeid på eigen arbeidsplass, skal ha rettleiing i praksisperioden.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om velferdsteknologi, rehabilitering og kvardagsrehabilitering og om kva som fremjar kvardagsmeistring og livskvalitet
• har kunnskap om kartleggingsverktøy som blir brukte for å observere og dokumentere ressursar og funksjonsnivå hos brukarar med behov for rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering
• har kunnskap om organiseringa av tenestetilbodet knytt til rehabilitering og kjennskap til ansvar og oppgåver for aktørar og samarbeidspartar
• har innsikt i kunnskapsbasert praksis og kunnskap om fagutvikling og kan oppdatere kunnskapen sin om utviklingsprosjekt i helsetenesta
• kan oppdatere kunnskapen sin om velferdsteknologi og tilpassing av omgivnadene som kan gjere brukaren meir sjølvstendig og bidra til at hen opplever meistring

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte kunnskap om rehabiliteringsprosessen til å planleggje og setje i verk rehabiliterande tiltak i samarbeid med brukaren
• kan nytte kunnskap om velferdsteknologi til å informere om velferdsteknologiske løysingar og hjelpe brukarar med å skaffe slike
• kan nytte kommunikasjonsformer og teknikkar profesjonelt i samarbeidet med brukarar, pårørande, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper
• kan nytte kartleggingsverktøy til å kartleggje ressursar og funksjonsnivå og identifisere behov for rehabiliterande tiltak hos brukarar med nedsett funksjonsevne
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillingar knytte til rehabilitering i praksis
• kan kartleggje situasjonar i praksis og identifisere faglege og etiske problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak
• kan kartleggje brukarane sin situasjon og identifisere ressursar og behov for velferdsteknologiske løysingar

Generell kompetanse

Studenten

• har utvikla ei etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk gjennom varetaking av brukarintegritet, brukarmedverknad og ein fagleg forsvarleg praksis
• kan utføre rehabiliterande tiltak som fremjar ressursar og varetek individuelle behov hos brukarar med nedsett funksjonsevne
• kan byggje relasjonar med kollegaer og på tvers av avdelingar og tenestenivå i det rehabiliterande tenestetilbodet til brukarar med nedsett funksjonsevne
• kan gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjering og etisk refleksjon på arbeidsplassen bidra til kvalitetsforbetring i tenestetilbodet til brukarar med behov for velferdsteknologi, rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering

I tillegg gjeld følgjande læringsutbyttebeskriving for utviklingsarbeid på eigen arbeidsplass:

Studenten

• kan bidra til kvalitetsforbetring i rehabilitering på arbeidsplassen ved å førebu, planleggje, gjennomføre og evaluere utviklingsarbeid innanfor eit avgrensa område

Studenten skal skrive ei fordjupingsoppgåve om eit sjølvvalt tema og ei sjølvvald problemstilling og med utgangspunkt i det overordna læringsutbyttet for utdanninga. Studenten skal vise evne til å bruke relevant teori og erfaringar frå si eiga yrkesutøving til å drøfte den aktuelle problemstillinga. Studenten skal ha tilbod om rettleiing under arbeidet med fordjupingsoppgåva.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i kunnskapsbasert praksis
• har kunnskap om fagutvikling og kan oppdatere kunnskapen sin om nasjonale planar, utviklingsprosjekt og innovasjon i helse- og omsorgssektoren
• kan oppdatere kunnskapen sin om velferdsteknologi, rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering til brukarar med nedsett funksjonsevne

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte kunnskap til å forklare, vurdere og reflektere fagleg, etisk og juridisk over ei vald problemstilling knytt rehabilitering og velferdsteknologi
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for ei vald problemstilling knytt til velferdsteknologi, rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering
• kan vurdere kritisk ulike kjelder til informasjon og fagstoff
• kan innanfor eige ansvars- og arbeidsområde kartleggje situasjonar og identifisere behov for og planleggje, setje i verk og evaluere tiltak knytte til rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering av brukarar med nedsett funksjonsevne

Generell kompetanse

Studenten

• har forståing for yrkesetiske retningslinjer som regulerer yrkesutøvinga i helsetenesta
• har utvikla ei etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk ved refleksjon rundt korleis ein kan vareta integritet, brukarmedverknad og fagleg forsvarlegheit hos brukarar med behov for velferdsteknologi, rehabilitering og/eller kvardagsrehabilitering
• kan gjennom kunnskapsdeling, rettleiing og etisk refleksjon på arbeidsplassen bidra til å betre kvaliteten på rehabiliteringstilbodet til brukarar med nedsett funksjonsevne