Hopp til hovedinnhold

Nasjonalt fagskoleråd på studietur til Sveits, Bern

Publisert: 18. september 2023

Nasjonalt fagskoleråd gir råd i utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning. I prosessen er det viktig at rådet ser til utvikling og systemer i andre land og henter inn informasjon som kan være relevant å bruke i nasjonale utviklingsprosesser.

18 smilende mennesker står samlet på en plen utenfor en gul mursteinsbygning

Nasjonalt fagskoleråd på studietur til Sveits, Bern.

I år valgte rådet å reise til Sveits, som er kjent for å hevde seg i verdenstoppen på yrkesutøvelse.

Dette ble nettopp bekreftet i resultatene fra Euro Skills Gdansk 2023. I konkurransen toppet Sveits medaljelistene med 12 gull og 3 sølvmedaljer.

Hva er det sveitserne gjør som resulterer i fagarbeidere og produkter i verdensklasse?

Fagarbeidere og produkter i verdensklasse

For å gå litt i dybden på dette spørsmålet startet rådet med et besøk hos Movetia, kontoret for utveksling og mobilitet. Sveits har lite mobilitet i høyere yrkesfaglig utdanning og møter ofte på de samme problemstillingene som vi gjør i Norge. Det er utfordrende å finne et passende vindu til å reise ut og å finne samarbeidspartnere med lignende utdanningsprogram og innhold. I tillegg er mange av studentene i jobb og har familie.

Deretter gikk turen videre til SDBB, det sveitsiske kontoret for yrkesutdanning. Her fikk rådet en grundig innføring i yrkesutdanningen i Sveits. 70 % av de unge velger yrkesutdanning og systemet er svært fleksibel med tanke på overganger fra akademisk utdanning til yrkesutdanning, eller yrkesutdanning til akademisk utdanning. SDBB jobber mye med karriereveiledning og informasjonsservice. Tjenestene inneholder blant annet karrierevalg og valg av studier, med eller uten veileder. SDBB jobber også med å utvikle en tjeneste som skal matche person og jobb.

Det ble også tid til å besøke SERI, det sveitsiske kompetansesenter for nasjonale og internasjonale spørsmål om yrkesutdanning, forskning og innovasjonspolitikk. Det er tre store aktører i yrkesutdanningen, myndighetene, kantonene og partene. Partene (bedriftene) er svært involvert i utdanningssystemet og ansvarlig for innhold i læreplaner. Partene bidrar med 60 % av kostnadene til utdanningssystemet, kantonene med 30 % og myndighetene med 10%. Forskning viser at de fleste bedriftene får mer igjen enn det de investerer.

Siste post på programmet var et besøk hos EHB, universitet som utdanner lærere innen yrkesrettet utdanning og opplæring. Det er attraktivt å være lærer i yrkesutdanningssystemet. Lønningene er høye, og de fleste jobber 50 % i bedrift og underviser 50 %. Hos EHB fikk rådet også en detaljert beskrivelse av utvikling av læreplaner. Alle læreplanen blir gjennomgått senest hvert femte år, noen hyppigere. Dette sikrer at læreplanen alltid er oppdatert og i henhold til bedriftenes behov.

Oppsummert er det fire punkter flere opplever som styrkene i det sveitsiske systemet:

  1. fleksibiliteten i utdanningssystemet, mulighetene til å gå frem og tilbake mellom yrkesutdanning og akademisk utdanning
  2. kvalitet i system og karriereveiledning
  3. sterk orientering mot arbeidsmarkedet og
  4. samarbeidet mellom myndighetene og partene