Ny fagskolemelding - en «gamechanger» for fremtidens fagskoler

Vekst for høyere yrkesfaglig utdanning

Nasjonalt fagskoleråd har lenge påpekt at studieplassene ikke er fullfinansiert. Det er derfor svært positivt at regjeringen vil øke satsen for resultatbasert uttelling med 16 000 kroner til 38 000 koner per gjennomførte studiepoengsenhet. Ny samlet sats for statens tildeling av nye studieplasser blir dermed 127 000 kroner, noe som tilsvarer en vekst på 14 prosent fra dagens nivå. Regjeringen har også styrket tilskuddsordningene for utviklingsmidler med 20 millioner kroner og bransjeprogram med om lag 165 millioner kroner.

• Det er svært positivt at regjeringen vil bidra til en større grad av fullfinansiering av studieplassene i høyere yrkesfaglig utdanning, og øke satsen for tildeling av nye studieplasser fra 111 000 til 127 000 kroner, sier leder i Nasjonalt Fagskoleråd, Arvid Ellingsen.

Nasjonalt fagskoleråd har etterlyst en ytterligere opptrappingsplan for flere studieplasser. Regjeringen har ikke imøtekommet dette, men har tilført fagskolene 2 000 nye studieplasser i regjeringsperioden. Disse er helt riktig prioritert innenfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og områder som er viktige for det grønne skiftet. Regjeringens satsing på nye studieplasser har muliggjort et opptak på om lag 5 800 flere fagskolestudenter. Dette er viktig og i tråd med omtalen i meldingen om behovet for å tydeliggjøre en utdanningsvei for dem som har et fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående opplæring.

• Det er positivt at regjeringen skriver i meldingen at de vil fortsette med å bygge ut kapasiteten i høyere yrkesfaglig utdanning, og at dette kobles til de som vil ta mer utdanning som bygger på en tydelig vei fra videregående yrkesopplæring, sier Arvid Ellingsen. Det er i tråd med anbefalinger fra Nasjonalt fagskoleråd. Men vi etterlyser en ytterligere satsing og at regjeringen legger frem en forpliktende opptrappingsplan, som kan imøtekomme det store og udekkede kompetansebehovet i arbeidslivet, sier Arvid Ellingsen.

Fagskolemeldingen innfrir også svært mange av de viktigste prioriteringene som Nasjonalt fagskoleråd har satt for perioden fremover.

For flere kommentarer, kontakt Arvid Ellingsen på tlf 95079056.

Andre viktige saker i fagskolemeldingen

Godkjenning av utdanning i andre land (ECTS)

Nasjonalt fagskoleråd har tidligere levert en utredning til Kunnskapsdepartementet der rådet anbefaler at høyere yrkesfaglig utdanning kan inngå i systemene for ECTS. Det er viktig for både studentmobilitet og anerkjennelse av fagskoleutdanning fra Norge på lik linje med høyere yrkesfaglig utdanning i andre europeiske land.
Nasjonalt fagskoleråd har anbefalt Kunnskapsdepartementet at høyere yrkesfaglig utdanning bør inngå i European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) for økt studentmobilitet og anerkjennelse internasjonalt. Bologna/EHEA-samarbeidet inkluderte allerede i 2015 short cycle qualification / høyere yrkesfaglig utdanning på EQF nivå 5. Nasjonalt fagskoleråd er derfor positiv til at det nå lages et løp for å knytte fagskoleutdanning i Norge til ECTS.

Etablering av uspesifisert grad

Nasjonalt fagskoleråd ønsker en uspesifisert fagskolegrad, der mindre moduler kan settes sammen til en grad, slik kompetanseformutvalget har foreslått. Dette er i tråd med regjeringens forslag om å gjennomgå begrepsbruk for emner og kortere utdanninger. En slik ordning vil gi studentene økt fleksibilitet og flere veier til formell kompetanse.

Studentvelferd og gratisprinsippet

Regjeringen må prioritere studentvelferd og flere lærings- og karrieremuligheter. Et viktig tiltak er den varslede kartleggingen av velferdstilbud for fagskolestudenter og satsing på universell utforming og mangfold.
I 2023 utgjorde skolepenger i fagskolesektoren 834 millioner kroner, hovedsakelig betalt av studenter ved private fagskoler. Offentlige og fylkeskommunale fagskoler tok 43 millioner i skolepenger. Nasjonalt fagskoleråd mener et lovpålagt gratisprinsipp for høyere yrkesfaglig utdanning bør utredes, i sammenheng med en styrking av fylkeskommunale fagskoler.

I meldingen fremhever regjeringen viktigheten av studentdemokrati og studentmedvirkning for utvikle kvalitet og miljø på fagskolene. Studenter har rett til å opprette studentorganer som skal høres i relevante saker, og fagskolens styre må legge til rette for deres arbeid.

Det er positivt at studentene har fått gjennomslag for et nasjonalt studentombud, som skal samlokaliseres med HK-dir i Tromsø og være operativt fra høsten 2025. Stortinget har vært avgjørende for å lovfeste ordningen.

Læringsmiljø

Nasjonalt fagskoleråd er opptatt av et godt læringsmiljø, som omfatter alle faktorer som påvirker studentenes utdanning. Studentene skal ha en trygg og tilpasset studietilværelse, og undersøkelser viser at de generelt er fornøyde med utdanningen.

Rådet støtter regjeringens arbeid for å bistå fagskoler med universell utforming og læringsmiljø. Fagskolene har ansvar for at studentene oppnår læringsutbyttet innenfor de rammene de kan kontrollere.

Vi støtter også kravet om læringsmiljøutvalg for institusjonsakkreditering. Utvalget skal sikre studentmedvirkning, følge opp læringsmiljøtiltak og overvåke sikkerhet og velferd. Det skal også informeres om klager fra studenter og pålegg og enkeltvedtak fra Arbeidstilsynet.

Styrking av fagskolelærerutdanning (PPU-HYU)

Nasjonalt fagskoleråd er positiv til at regjeringen vil ta initiativ til at fagskolelærerutdanningen styrkes og er tilgjengelig over hele landet. Regjeringen skriver at de vil møte behovet for flere lærere i fagskolene med å legge til rette for å videreutvikle og oppskalere tilbudet rettet mot fagskolelærere. I dag får fagskolelærere den faglige kompetansen gjennom utdanning på fagskolen, men den pedagogiske yrkesutdanningen må de ta hovedsakelig på Oslo Met.
Nasjonalt fagskoleråd er positiv til regjeringens initiativ for å styrke og spre fagskolelærerutdanningen nasjonalt. I dag får fagskolelærere hovedsaklig den pedagogiske yrkesutdanningen ved OsloMet, men regjeringen vil videreutvikle og oppskalere tilbudet i samarbeid med fagskolene og faglærerne. Fagskolene besitter den spesifikke fagkompetansen og har erfaring med praksisnær utdanning. Noen fagskoler har allerede utviklet egne kurs for fagskolelærere, som et relevant supplement til forskningsbaserte pedagogiske utdanninger.

Videre arbeid med meldingen

I stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning «Fagfolk i hele Norge – med høyere yrkesfaglig utdanning» foreslår regjeringen 30 tiltak. Noen av disse er allerede vedtatt, og igangsatt. Andre skal utredes nærmere. Nasjonalt fagskoleråd vil komme tilbake med ytterligere kommentarer etter at vi har lest mer grundig gjennom den, avslutter Leder i Nasjonalt Fagskoleråd, Arvid Ellingsen.

For flere spørsmål, kontakt Arvid Ellingsen på tlf 95079056.