Hopp til hovedinnhold

Drift og vedlikehald​

Nasjonale planar

4. Emnebeskrivingar

Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.

4.1 Reiskapsemne

Realfagleg reiskap

EmneTema
Realfagleg reiskap 10 studiepoeng Blir tilordna av den enkelte tilbydaren
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om realfag som reiskap innanfor fagområdet sitt
  • har kunnskap om realfaglege omgrep, teoriar, analysar, strategiar, prosessar og verktøy som blir nytta
  • kan utføre berekningar, overslag og problemløysing med relevans for dimensjonering og andre problemstillingar innanfor studieretninga
  • kan vurdere sitt eige arbeid i samsvar med matematiske og fysiske lover
  • kan utvide kunnskapen sin og har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor realfag
  • kjenner til matematikkens og fysikkens eigenart og plass i samfunnet
Ferdigheiter

Studenten

  • kan gjere greie for val av reknemetoden som blir brukt til å løyse faglege problem
  • kan gjere greie for val av digitale verktøy som blir brukte til problemløysing innanfor realfaglege tema
  • kan nytte digitale hjelpemiddel til å løyse likningar og andre matematiske oppgåver
  • kan vurdere resultat av berekningar og reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
  • kan finne og vise til relevant informasjon og fagstoff i formelsamlingar, tabellar og fagbøker
  • kan kartleggje ein situasjon og identifisere realfaglege problemstillingar
  • har kjennskap til og kan nytte grunnleggjande fysiske lover og fysikkens metodikk
  • kan tolke og bruke modellar som blir nytta innanfor matematikk og fysikk
Generell kompetanse

Studenten

  • kan planleggje og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe ved å nytte realfag i tråd med etiske krav, retningslinjer og målgruppa sine behova
  • har innsikt i kva føresetnader og forenklingar hen har gjort i berekningane sine
  • har innsikt i rekkjevidda og avgrensingane til metodane som blir brukte
  • kan utveksle synspunkt og samarbeide med fagfellar om fagspesifikke problemstillingar med realfag som tverrfagleg fundament, og dermed bidra til organisasjonsutvikling

Kommunikasjon

EmneTema
Kommunikasjon 10 studiepoeng Blir tilordna av den enkelte tilbydaren
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om grunnleggjande kommunikasjonsteori
  • kjenner til kva kulturell identitet har å seie for samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen
  • har kunnskap om engelske faguttrykk som blir brukte innanfor eige fagområde
  • har kunnskap om sentrale retoriske omgrep og verkemiddel
  • har kunnskap om kjeldebruk etter standard for høgare utdanning
  • kjenner til vanlege digitale verktøy for kjeldetilvising, dokumentasjon, tekstproduksjon, deling, presentasjon og møte
  • har kjennskap til prinsipp for tekstorganisering og produksjon
  • har kunnskap om kva som kjenneteiknar ei problemstilling, og korleis ein kan svare på henne
Ferdigheiter

Studenten

  • kan reflektere over møte mellom forskjellige arbeidslivskulturar
  • kan bruke relevante omgrep for å analysere sin eigen og andres tekst
  • kan reflektere over og revidere tekstar
  • kan reflektere over korleis retorikk blir nytta
  • kan byggje opp sakleg argumentasjon og bruke retoriske appellformer
  • kan innhente informasjon frå ulike kjelder og bruke han kritisk, formålstenleg og etterretteleg
  • kan reflektere over eigen kommunikasjon i profesjonell samanheng
  • kan produsere tekstar der form og innhald er tilpassa situasjonen, målet og mottakaren
  • kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy i ein profesjonell samanheng
  • kan uttrykkje seg med nyansert ordval, variert setningsstruktur og tekstbinding
  • kan planleggje, strukturere og gjennomføre møte og presentasjonar
Generell kompetanse

Studenten

  • kan kommunisere formålstenleg for å bidra til ein inkluderande organisasjonskultur
  • kan tilpasse språk og argumentasjon etter mål og mottakar
  • kan produsere tekstar med korrekt rettskriving, grammatikk og teiknsetjing
  • meistrar relevante kommunikasjonsverktøy
  • kan kommunisere gjennom relevante tekstar og kanalar
  • kan samarbeide om tekstproduksjon

Leiing, økonomi og marknadsføring (LØM)

EmneTema
LØM 10 studiepoeng Økonomistyring Organisasjon og leiing Marknadsføringsleiing
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om sentrale omgrep innanfor økonomi, organisasjon og marknadsføring knytte til føretaksleiing
  • har kunnskap om lønnskostnader
  • har kunnskap om mål, tiltak og handlingsplanar
  • kjenner til aktuelle lover og avtalar innanfor emnet
Ferdigheiter

Studenten

  • kan kartleggje eksterne og interne arbeidsvilkår og utarbeide situasjonsanalysar
  • kan gjere greie for den økonomiske statusen i bedrifta ved å hente ut økonomiske data frå rekneskapen og bruke dei i analysar og kalkylar
  • kan vurdere betalingsevna og kapitalbehovet til bedrifta
  • kan planleggje økonomiske milepælar ved å utarbeide budsjett og gjere greie for økonomisk måloppnåing ved å vurdere eventuelle avvik
  • kan gjennomføre ein investeringsanalyse og reflektere over lønnsemda i ei mogleg framtidig investering
  • kan bruke rekneark i arbeidet med rekneskap, budsjett, analysar og kalkylar
  • kan gjere ei heilskapleg prisvurdering og utarbeide kalkylar
  • kan vurdere organisasjonsstrukturen og kulturen og arbeidsmiljøet for å vidareutvikle verksemda
  • kan kommunisere med, leie og motivere personalet på måtar som fremjar effektivitet og trivsel
  • kan identifisere, analysere og utvikle kompetansen til medarbeidarane
  • kan planleggje og gjennomføre gode rekrutteringsprosessar, frå behovsanalyse til introduksjon
  • kan gjere greie for kjøpsprosessen i ulike marknader og vurdere kunden si kjøpsåtferd i desse
  • kan vurdere val av marknadskommunikasjonstiltak i aktuelle medium og tilpasse bodskap til utvalde målgrupper i dei aktuelle media
  • kan vurdere kva produkt bedrifta bør satse på, i kva marknader satsinga bør skje, og kva distribusjonskanalar ein bør nytte
  • kan vurdere val av verksemds- og marknadsstrategi
Generell kompetanse

Studenten

  • kan innanfor gitte tidsfristar, åleine og i samarbeid med andre, planleggje, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgåver og prosjekt
  • kan etablere, utvikle og leie ein organisasjon på måtar som fremjar både effektivitet, arbeidsmiljø, berekraft og samfunnsansvar
  • har digital kompetanse til å søkje kunnskap og informasjon og kan tolke og bruke informasjonen i det vidare arbeidet
  • kan kommunisere internt og eksternt og nytte digitale verktøy til dette
  • kan utarbeide relevante faglege dokument som til dømes pristilbod, tiltaks-/handlingsplanar, arbeidsavtalar, møteinnkallingar med saksframlegg, forretningsplanar og marknadsplanar
  • kan reflektere over samfunnsutviklinga og relatere utviklinga til bedrifta sin situasjon

4.2 Grunnlagsemne

HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing

EmneStudiepoeng
HMS,- prosjekt- og kvalitetsleiing10
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om grunnleggjande HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing
  • har kunnskap om styringsverktøy for igangsetjing, planlegging og gjennomføring av prosjekt
  • har kunnskap om kvalitetsomgrep
  • har kunnskap om å utarbeide, bruke og halde ved like HMS-, IK- og KS-system i samsvar med lover, forskrifter og standardar
  • kan vurdere sitt eige og andres HMS-, prosjekt- og kvalitetsarbeid opp mot gjeldande normer og krav
  • har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing
Ferdigheiter

Studenten

  • kan reflektere over eit sikkert arbeidsmiljø og ut frå dette planleggje og setje i verk systematiske tiltak for å forhindre skade på menneske, materiell og miljø
  • kan gjere greie for aktivitetar som sikrar kvalitet
  • kan gjere greie for korleis eit prosjekt blir styrt, med tanke på tid, kostnad og kvalitet
  • kan gjere greie for dei faglege vala sine
  • kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for aktuelle problemstillingar knytte til HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing
  • kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
Generell kompetanse

Studenten

  • kan planleggje og gjennomføre eit prosjekt og utarbeide relevant dokumentasjon
  • kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om korleis leiing kan utøvast
  • kan bidra til eit godt og sikkert fysisk og psykisk arbeidsmiljø med fokus på aktivt vernearbeid
  • kan bidra til organisasjonsutvikling innanfor HMS-, prosjekt- og kvalitetsarbeid
Tema
  • HMS-leiing
  • Prosjektleiing
  • Kvalitetsleiing

Mekanikk

EmneStudiepoeng
Mekanikk5
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har grunnleggjande kunnskap om mekanikk og fastleikslære
  • kan vurdere konstruksjon og design av produkt med omsyn til gjeldande normer og krav
  • kan identifisere og berekne krefter og moment i konstruksjonar
  • kan identifisere og berekne spenningar og deformasjonar som opptrer i konstruksjonar
  • kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor mekanikk og fastleikslære
  • har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor mekanikk og fastleikslære
Ferdigheiter

Studenten

  • kan gjere greie for og analysere krefter og spenningar som verkar på ein konstruksjon
  • kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
  • kan finne og vise til informasjon og fagstoff om mekanikk og fastleikslære
  • kan identifisere og kartleggje faglege problemstillingar og setje i verk tiltak
Generell kompetanse

Studenten

  • kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor mekanikk og fastleikslære
  • kan vurdere konstruksjonar og delta i faglege diskusjonar
  • kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor mekanikk og fastleikslære og delta i faglege diskusjonar 
  • kan vise til informasjon og fagstoff ved kartlegging av problemstillingar
Tema
  • Mekanikk
  • Fastleikslære

Materialkunnskap

EmneStudiepoeng
Materialkunnskap5
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om materialteknologi, prosessar og verktøy som kan nyttast i mekanisk industri
  • kan vurdere sine eigne val innanfor materialteknologi med omsyn til gjeldande normer og standardar
  • har kunnskap om materialprøvemetodar
  • har kunnskap om korleis industrien og arbeidsplassen påverkar miljøet
  • kan sjå samanhengen mellom materiallære, kjemi og miljø
  • har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor materialteknologi
Ferdigheiter

Studenten

  • kan velje materiale ut frå styrke-, produksjons- og korrosjonsfaktorar og andre forhold som kan påverke materialvalet
  • kan vurdere val av materiale og prosessar med omsyn til miljø
  • kan vurdere konstruksjonsmateriale i samsvar med produktstandardar
  • kan identifisere og kartleggje faglege problemstillingar og setje i verk tiltak
Generell kompetanse

Studenten

  • kan planleggje og gjennomføre materialtekniske val i tråd med etiske krav og retningslinjer åleine og som deltakar i ei gruppe
  • kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor materialteknologi og delta i faglege diskusjonar
  • kan lese og nytte standardar, retningslinjer og materialsertifikat

Grunnleggjande elektro og automatisering

EmneStudiepoeng
Grunnleggjande elektro og automatisering5
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om aktuelle elektriske og elektroniske komponentar med nødvendige koplingsskjema og dokumentasjon
  • har kjennskap til prinsipp innanfor programmering i automasjonssystem 
  • har kunnskap om faremoment som kan oppstå under arbeid ved feil på elektriske anlegg, med og utan spenning
  • har kunnskap om straumartar, effektar og lågspente styringssystem
  • kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
  • har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor elektro og automasjon
Ferdigheiter

Studenten

  • kan berekne og måle spenning, straum, effekt og resistans i likestraum- og vekselstraumkretsar
  • kan gjere greie for dimensjonering og val av komponentar som inngår i automasjonssystem og elektrotekniske anlegg
  • kan gjere greie for korleis elektriske koplingsskjema er oppbygde
  • kan lage eller endre enkle program for automasjonssystem
  • kan identifisere og kartleggje faglege problemstillingar og setje i verk tiltak
  • kan finne og vise til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
Generell kompetanse

Studenten

  • kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing i tråd med regelverk og retningslinjer
  • kan vurdere faremoment eller feil som kan oppstå under arbeid på elektriske anlegg 
  • kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor elektro og automatisering og delta i faglege diskusjonar 

Teknisk dokumentasjon

EmneStudiepoeng
Teknisk dokumentasjon5
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om og kan nytte teikningsproduksjon og modellering
  • har kunnskap om dataassistert konstruksjon (DAK) og aktuelle standardar som blir nytta i teikningsproduksjon
  • kan knyte teknisk dokumentasjon opp mot digitale verktøy for distribusjon
  • har kunnskap om lagring og arkivering av dokumentasjon
  • kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
  • har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor teknisk dokumentasjon
Ferdigheiter

Studenten

  • kan nytte ulike dataverktøy for å utarbeide teknisk dokumentasjon
  • kan gjere greie for teknisk dokumentasjon for bransjen med omsyn til aktuelle standardar
  • kan utarbeide dokumentasjon og teikningar med omsyn til funksjonskrav og standardar
  • kan identifisere og kartleggje faglege problemstillingar og setje i verk tiltak
  • kan finne og vise til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
Generell kompetanse

Studenten

  • kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor mekanikk og teknisk dokumentasjon
  • kan vise til informasjon og fagstoff ved kartlegging av problemstillingar
  • kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande normer og krav
  • kan kvalitetssikre og evaluere dokumentasjon 
  • kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor teknisk dokumentasjon og delta i faglege diskusjonar 

4.3 Fordjupingsemne

Drifts-, kvalitets- og vedlikehaldsleiing

EmneStudiepoeng
Drifts-, kvalitets- og vedlikehaldsleiing10
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om omgrep, teoriar, modellar, prosessar og verktøy som blir nytta innanfor drifts-, kvalitets- og vedlikehaldsleiing
  • har kunnskap om ulike strategiar for å planleggje drift og vedlikehald i ei produksjonsbedrift
  • har kunnskap om alle fasane i ein livssyklus med fokus på effektiv drift og effektivt vedlikehald av utstyr, anlegg og system med høg driftssikkerheit og produktivitet
  • har kunnskap om korleis ein bruker stikkprøvekontroll i ein produksjon
  • kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
  • har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor drifts-, kvalitets- og vedlikehaldsleiing
Ferdigheiter

Studenten

  • kan gjere greie for korleis ein planlegg, gjennomfører og dokumenterer drift, kvalitet og vedlikehald i tråd med relevant fagstoff
  • kan arbeide med strategiutvikling, risikoanalyse og planlegging av drifts- og vedlikehaldsaksjonar
  • kan analysere årsaksforholda for variasjonar i driftsfasen og bidra til å gjennomføre korrigerande og førebyggjande tiltak
  • meistrar grunnleggjande metodar og teknikkar for optimalisering av drifts- og vedlikehaldsfunksjonar, auka produktivitet og kontinuerleg forbetring
  • kan gjennomføre levetidsberekningar på komponentnivå
  • kan berekne sikkerheita for å finne feilproduserte produkt ved hjelp av stikkprøvekontroll
  • kan identifisere og kartleggje faglege problemstillingar og setje i verk tiltak
  • kan finne og vise til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
Generell kompetanse

Studenten

  • kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor drifts-, kvalitets- og vedlikehaldsleiing
  • kan vise samarbeidsevne, ansvarlegheit og evne til refleksjon og kritisk tenking
  • kan kommunisere, utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om utvikling av god drifts-, kvalitets- og vedlikehaldsleiing
  • forstår kva effektiv drift og effektivt vedlikehald betyr i ei verdikjede, og veit kva faktorar som påverkar driftssikkerheit, HMS og økonomiske resultat
  • kan bidra til å utvikle ein læringskultur i drifts- og vedlikehaldsfunksjonar
  • har kompetanse til å setje opp eit vedlikehaldsprogram basert på periodisk, korrigerande eller tilstandsbasert vedlikehald
  • kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor drifts-, kvalitets- og vedlikehaldsleiing og delta i faglege diskusjonar

Logistikk og produksjonsstyring

EmneStudiepoeng
Logistikk og produksjonsstyring 10
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om omgrep, teoriar, modellar, prosessar og verktøy som blir nytta innanfor logistikk og produksjonsstyring
  • har kunnskap om forskjellige logistikk- og produksjonsfilosofiar
  • har kunnskap om innkjøpsstrategiar, anskaffingsprosessar og leverandørsamarbeid
  • har kunnskap om miljøsparande, effektiviserande og berekraftige verdiar i forsyningskjeda
  • har kunnskap om korleis ein kan bruke digitale verktøy for å organisere og effektivisere innkjøpsfunksjonen og kontrollere forsyningskjeda effektivt
  • har kunnskap om kostnads- og investeringsanalyse
  • har kunnskap om anbod og kontraktsinngåing
  • kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
  • har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor hydraulikk, pneumatikk og strøymingslære
Ferdigheiter

Studenten

  • kan gjere greie for val av eigna logistikk og produksjonsstyring
  • kan gjere greie for logistikk- og produksjonsfilosofiars relevans innanfor kontinuerleg forbetring og organisasjonsutvikling
  • kan planleggje og gjennomføre anskaffingsprosessar
  • kan gjere greie for kvifor miljøsparande, effektiviserande og berekraftige verdiar er ein viktig faktor i forsyningskjeda
  • kan berekne reservedelsbehaldninga
  • kan berekne lønnsemd i investeringar og anskaffingar
  • kan identifisere og kartleggje faglege problemstillingar og setje i verk tiltak
  • kan finne og vise til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
Generell kompetanse

Studenten

  • kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor logistikk og produksjonsutvikling
  • kan vise samarbeidsevne, ansvarlegheit og evne til refleksjon og kritisk tenking
  • kan kommunisere og utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om utvikling av god logistikk og produksjonsstyring
  • kan gjere greie for ein innkjøpsprosess og setje opp ein innkjøpsplan
  • kan gjere greie for faktorar for å utvikle eit godt leverandørsamarbeid
  • kan gjere greie for korleis digitale verktøy og automatisering kan effektivisere verdikjeda
  • kan gjere økonomiske vurderingar knytte til anskaffingar og reservedelsbehaldning
  • kan reflektere over kjøpeåtferd og forhandlingsstrategi
  • kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor logistikk og produksjonsstyring og delta i faglege diskusjonar

Produksjonsutvikling

EmneStudiepoeng
Produksjonsutvikling10
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har fagleg grunnlag til å vurdere bruk av dei viktigaste bearbeidingsmetodane, som støypeteknikk, plastisk forming, additiv produksjon, samanføying og sponfråskiljandebearbeiding
  • har kunnskap om korleis dei ulike bearbeidingsprosessane påverkar materialeigenskapane
  • kan velje rett varmebehandling for produkt som er produserte ved støypeteknikk og additiv produksjon
  • kar kunnskap om teoriar for effektive produksjonslinjer
  • har kunnskap om teoriar for innovasjon og endringsprosessar
  • kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
  • har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor produksjonsteknikk og produktutvikling
Ferdigheiter

Studenten

  • kan gjere greie for kva tilverkingsmetode som er optimal for ein produksjon
  • kan gjere greie for korleis ein optimaliserer ein bearbeidingsmetode for ein produksjonsprosess
  • kan planleggje og optimalisere produksjonsflyten i ei bedrift
  • kan identifisere og kartleggje faglege problemstillingar og setje i verk tiltak
  • kan finne og vise til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
Generell kompetanse

Studenten

  • kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor produksjonsutvikling
  • kan vise samarbeidsevne, ansvarlegheit og evne til refleksjon og kritisk tenking
  • kan identifisere kva for ein produksjonsmetode som er brukt ved framstilling av produkt
  • kjenner til vanlege prinsipp for produksjonsstyring
  • kan grunnprinsipp og metodar for design og produktutvikling
  • kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor produksjon og produktutvikling og kan delta i faglege diskusjonar

Automatisering og digitalisering

EmneStudiepoeng
Automatisering og digitalisering 10
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om omgrep, teoriar, modellar, prosessar og verktøy som blir nytta innanfor automatisering og digitalisering
  • har kunnskap om sikkerheitssystem og aktuelle standardar og normer innanfor maskinsikkerheit
  • har kunnskap om digitalisering og robotisering i produksjonsprosessar
  • har kunnskap om sensorteknologi
  • har kunnskap om funksjonen, formålet og verkemåten til programmerbar logisk styring (PLS)
  • kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
  • har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor automatisering og digitalisering
Ferdigheiter

Studenten

  • kan gjere greie for val av eigna automasjons- og digitaliseringsprosessar
  • kan styre og handtere ein robotarm på ein trygg måte
  • kan programmere, kalibrere, simulere og handtere ein robotarm
  • kan handle etter miljøsparande, effektiviserande og berekraftige verdiar
  • kan identifisere og kartleggje faglege problemstillingar og setje i verk tiltak
  • kan finne og vise til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
Generell kompetanse

Studenten

  • kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor automatisering og digitalisering
  • kan planleggje, gjennomføre og dokumentere mindre programmeringsjobbar med fokus på myndigheits- og sikkerheitskrav
  • kan planleggje og gjennomføre vedlikehaldsarbeid og utvikle dokumentasjon for vedlikehaldssystemet til bedrifta
  • kan planleggje og gjennomføre driftsoperasjonar med fokus på miljøsparande, effektiviserande og berekraftige verdiar
  • kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor automatisering og digitalisering og delta i faglege diskusjonar

Hydraulikk, pneumatikk og strøymingslære

EmneStudiepoeng
Hydraulikk, pneumatikk og strøymingslære 10
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om grunnprinsipp, komponentbeskrivingar, symbol, skjemalesing og systemforståing i hydraulikken og pneumatikken
  • har kunnskap om dimensjonering av hydrauliske/pneumatiske anlegg og kan kople opp enkle hydrauliske og pneumatiske kretsar
  • har kunnskap om grunnomgrepa i termodynamikken og veit korleis aktuelle energisystem er bygde opp og verkar
  • kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
  • har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor hydraulikk, pneumatikk og strøymingslære
Ferdigheiter

Studenten

  • kan gjere greie for kvifor ein vel å bruke hydraulikk og pneumatikk
  • kan gjere enkle termodynamiske berekningar og gjere greie for val av energisystem
  • kan nytte og konstruere hydrauliske og pneumatiske skjema
  • kan gjere greie for samanhengen i hydrauliske og pneumatiske kretsar
  • kan berekne strøymingsmotstand i røyr og dimensjonere røyrsystem i hydrauliske og pneumatiske kretsar
  • kan identifisere og kartleggje faglege problemstillingar og setje i verk tiltak
  • kan finne og vise til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
Generell kompetanse

Studenten

  • kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor hydraulikk, pneumatikk og strøymingslære
  • kan finne og vise til aktuelle standardar på fagområdet
  • kan berekne og drifte hydrauliske og pneumatiske anlegg
  • kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor hydraulikk, pneumatikk og strøymingslære og kan delta i faglege diskusjonar

Hovudprosjekt

EmneStudiepoeng
Hovudprosjekt10
Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om korleis ein planlegg, gjennomfører og dokumenterer eit problemorientert prosjekt i samarbeid med oppdragsgivaren
  • har kunnskap om kontraktar og leiingsutfordringar i samband med ein prosjektprosess
Ferdigheiter

Studenten

  • kan delta i gruppearbeid, ta ansvar for eiga læring, kommunisere og presentere prosjektarbeid
  • kan bruke prosjektarbeid som metode for å planleggje eit prosjekt, styre/leie prosjektet, kommunisere om det og presentere resultatet
  • kan gjennomføre eit prosjekt med å utvikleog dokumentere produkt, produksjonsprosessar eller tenester på oppdrag frå samarbeidspartnarar
Generell kompetanse

Studenten

  • kan bruke erfaringar, kunnskap, ferdigheiter og haldningar i praktisk prosjektarbeid
  • kan fordjupe seg i dei aktuelle temaa som dannar grunnlag for prosjektoppgåva, og løyse henne på ein måte som reflekterer kunnskap om teknologi og fagleg leiing