Prosessteknikk

Realfagleg reiskap

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om realfag som reiskap innanfor fagområdet sitt
• har kunnskap om realfaglege omgrep, teoriar, analysar, strategiar, prosessar og verktøy som blir nytta
• kan utføre berekningar, overslag og problemløysing med relevans for dimensjonering og andre problemstillingar innanfor studieretninga
• kan vurdere sitt eige arbeid i samsvar med matematiske og fysiske lover
• kan utvide kunnskapen sin og har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor realfag
• kjenner til matematikkens og fysikkens eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av reknemetoden som blir brukt til å løyse faglege problem
• kan gjere greie for val av digitale verktøy som blir brukte til problemløysing innanfor realfaglege tema
• kan nytte digitale hjelpemiddel til å løyse likningar og andre matematiske oppgåver
• kan vurdere resultat av berekningar og reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til relevant informasjon og fagstoff i formelsamlingar, tabellar og fagbøker
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere realfaglege problemstillingar
• har kjennskap til og kan nytte grunnleggjande fysiske lover og fysikkens metodikk
• kan tolke og bruke modellar som blir nytta innanfor matematikk og fysikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe ved å nytte realfag i tråd med etiske krav, retningslinjer og målgruppa sine behova
• har innsikt i kva føresetnader og forenklingar hen har gjort i berekningane sine
• har innsikt i rekkjevidda og avgrensingane til metodane som blir brukte
• kan utveksle synspunkt og samarbeide med fagfellar om fagspesifikke problemstillingar med realfag som tverrfagleg fundament, og dermed bidra til organisasjonsutvikling

Kommunikasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande kommunikasjonsteori
• kjenner til kva kulturell identitet har å seie for samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen
• har kunnskap om engelske faguttrykk som blir brukte innanfor eige fagområde
• har kunnskap om sentrale retoriske omgrep og verkemiddel
• har kunnskap om kjeldebruk etter standard for høgare utdanning
• kjenner til vanlege digitale verktøy for kjeldetilvising, dokumentasjon, tekstproduksjon, deling, presentasjon og møte
• har kjennskap til prinsipp for tekstorganisering og produksjon
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar ei problemstilling, og korleis ein kan svare på henne

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere over møte mellom forskjellige arbeidslivskulturar
• kan bruke relevante omgrep for å analysere sin eigen og andres tekst
• kan reflektere over og revidere tekstar
• kan reflektere over korleis retorikk blir nytta
• kan byggje opp sakleg argumentasjon og bruke retoriske appellformer
• kan innhente informasjon frå ulike kjelder og bruke han kritisk, formålstenleg og etterretteleg
• kan reflektere over eigen kommunikasjon i profesjonell samanheng
• kan produsere tekstar der form og innhald er tilpassa situasjonen, målet og mottakaren
• kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy i ein profesjonell samanheng
• kan uttrykkje seg med nyansert ordval, variert setningsstruktur og tekstbinding
• kan planleggje, strukturere og gjennomføre møte og presentasjonar

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere formålstenleg for å bidra til ein inkluderande organisasjonskultur
• kan tilpasse språk og argumentasjon etter mål og mottakar
• kan produsere tekstar med korrekt rettskriving, grammatikk og teiknsetjing
• meistrar relevante kommunikasjonsverktøy
• kan kommunisere gjennom relevante tekstar og kanalar
• kan samarbeide om tekstproduksjon

Leiing, økonomi og marknadsføring (LØM)

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale omgrep innanfor økonomi, organisasjon og marknadsføring knytte til føretaksleiing
• har kunnskap om lønnskostnader
• har kunnskap om mål, tiltak og handlingsplanar
• kjenner til aktuelle lover og avtalar innanfor emnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan kartleggje eksterne og interne arbeidsvilkår og utarbeide situasjonsanalysar
• kan gjere greie for den økonomiske statusen i bedrifta ved å hente ut økonomiske data frå rekneskapen og bruke dei i analysar og kalkylar
• kan vurdere betalingsevna og kapitalbehovet til bedrifta
• kan planleggje økonomiske milepælar ved å utarbeide budsjett og gjere greie for økonomisk måloppnåing ved å vurdere eventuelle avvik
• kan gjennomføre ein investeringsanalyse og reflektere over lønnsemda i ei mogleg framtidig investering
• kan bruke rekneark i arbeidet med rekneskap, budsjett, analysar og kalkylar
• kan gjere ei heilskapleg prisvurdering og utarbeide kalkylar
• kan vurdere organisasjonsstrukturen og kulturen og arbeidsmiljøet for å vidareutvikle verksemda
• kan kommunisere med, leie og motivere personalet på måtar som fremjar effektivitet og trivsel
• kan identifisere, analysere og utvikle kompetansen til medarbeidarane
• kan planleggje og gjennomføre gode rekrutteringsprosessar, frå behovsanalyse til introduksjon
• kan gjere greie for kjøpsprosessen i ulike marknader og vurdere kunden si kjøpsåtferd i desse
• kan vurdere val av marknadskommunikasjonstiltak i aktuelle medium og tilpasse bodskap til utvalde målgrupper i dei aktuelle media
• kan vurdere kva produkt bedrifta bør satse på, i kva marknader satsinga bør skje, og kva distribusjonskanalar ein bør nytte
• kan vurdere val av verksemds- og marknadsstrategi

Generell kompetanse

Studenten

• kan innanfor gitte tidsfristar, åleine og i samarbeid med andre, planleggje, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgåver og prosjekt
• kan etablere, utvikle og leie ein organisasjon på måtar som fremjar både effektivitet, arbeidsmiljø, berekraft og samfunnsansvar
• har digital kompetanse til å søkje kunnskap og informasjon og kan tolke og bruke informasjonen i det vidare arbeidet
• kan kommunisere internt og eksternt og nytte digitale verktøy til dette
• kan utarbeide relevante faglege dokument som til dømes pristilbod, tiltaks-/handlingsplanar, arbeidsavtalar, møteinnkallingar med saksframlegg, forretningsplanar og marknadsplanar
• kan reflektere over samfunnsutviklinga og relatere utviklinga til bedrifta sin situasjon

Innleiande kjemi

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om atomteori, periodesystemetog kjemiske bindingar
• har kjennskap til namnsetjingsreglane til IUPAC
• har kunnskap om ulike kjemiske reaksjonar og reaksjonslikningar i uorganisk og organisk kjemi, inkludert energiendringar ved reaksjonar
• har kunnskap om relevante berekningar i uorganisk og organisk kjemi
• har kunnskap om grunnleggjande elektrokjemi
• har kunnskap om organiske forbindelsar og eigenskapane deira
• har kjennskap til framstilling, bruk og analyse- og separasjonsmetodar innanfor organisk kjemi
• kjenner til kjemifagets historie, tradisjon, eigenart og plass i samfunnet
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor fagretninga kjemi

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for periodesystemet og nytte kjemiske tabellar som verktøy for å forklare eigenskapane til grunnstoff og forbindelsane deira
• kan gjere greie for reaksjonslikningar og utføre aktuelle berekningar innanfor uorganisk og organisk kjemi
• kan utføre forsøk på ein sikkerheitsmessig forsvarleg måte ogskal kunne vurdere feilkjelder og observere, tolke, reflektere og presentere resultat
• kan gjere greie for eigenskapar ved organiske forbindelsar, framstilling og bruk 
• kan finne og vise til informasjon frå stoffkartotek og aktuelle oppslagsverk og vurdere relevansen for ei kjemisk problemstilling
• kan kartleggje ein kjemisk reaksjon og identifisere faglege problemstillingar og behov for justeringar og tiltak

Generell kompetanse

Studenten

• kan vise god forståing for kjemiske stoff og reaksjonar
• kan planleggje, gjennomføre og dokumentere arbeid på eit kjemilaboratorium, åleine og som deltakar i ei gruppe, på ein sikkerheits- og miljømessig effektiv og etisk rett måte
• kan utveksle synspunkt og delta i faglege diskusjonar

Tema

• Generell og uorganisk kjemi
• Organisk kjemi

HMS og berekraft

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande HMS
• kan vurdere sitt eige og andres HMS-arbeid i lys av gjeldande normer og krav
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor HMS
• har kunnskap om lover og forskrifter som gjeld for HMS-arbeidet i ei prosessbedrift
• har kunnskap om korleis HMS-organisasjonen i arbeidslivet er oppbygd, og om dei vanlegaste prinsippa for kvalitets- og HMS-systemet
• har kunnskap om dei vanlegaste eksponeringsfaktorane i arbeidslivet og om risiko og risikovurdering og kjenner til dei vanlegaste formene for risikoreduserande tiltak
• har kunnskap om fornuftig ressursutnytting og avfallsbehandling og andre prinsipp for grøn kjemi
• kan vurdere betydinga av utslepp frå moderne industri og samfunnsliv i lys avnormer og krav som gjeld forureining av jord, luft og vatn
• har kunnskap om økologi, energiformer og reinare produksjon
• har kunnskap om fornybare og ikkje-fornybare energikjelder og miljøkonsekvensar ved bruk av desse

Ferdigheiter 

Studenten

• kan reflektere over eit sikkert arbeidsmiljø og ut frå dette planleggje og setje i verk systematiske tiltak for å forhindre skade på menneske, materiell og miljø
• kan gjere greie for val av HMS-tiltak knytte til kjemitekniske prosessar
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for aktuelle problemstillingar knytte til HMS
• kan gjere greie for risikoanalyse og avviksregistrering og korleis dei skal behandlast
• kan gjere greie for miljømessige forhold ved framstilling, bruk og avhending av kjemiske stoff og for den toksikologiske effekten kjemiske stoff har på levande organismar
• kan gjere greie for faremomenta ved å ha prosessutstyr i eit eksplosjonsfarleg eller helsefarleg område
• kan gjere greie for etiske og samfunnsmessige utfordringar i ei prosessbedrift

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til eit godt og sikkert fysisk og psykisk arbeidsmiljø med fokus på aktivt vernearbeid
• kan bidra til organisasjonsutvikling innanfor HMS og berekraft
• kan planleggje og gjennomføre interne HMS-inspeksjonar, vernerundar og HMS-revisjonar, åleine og som deltakar i ei gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn frå miljøkjemi og delta i diskusjonar om utvikling av god praksis for berekraft og ressursutnytting
• kan gjere greie for dei miljømessige konsekvensane prosessindustri kan ha, og korleis ein kan unngå utslepp av farlege stoff
  

Tema

• HMS
• Berekraft og miljøkjemi

Generell kjemiprosess

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har generell kunnskap om prosesskjemiske og tekniske installasjonar i eit prosessanlegg
• har kunnskap om varmetransport gjennom leiing, konveksjon og stråling
• har generell kunnskap om strøyming og strøymingstypar
• har generell kunnskap om materiale som blir nytta i generelle kjemiprosessar, og om deformasjon av materiale og varmebehandling
• har generell kunnskap om korrosjon og korrosjonsvern

Ferdigheiter 

Studenten

• kan gjere greie for varmeveksling og relevante berekningar av varmetransport og varmetap
• kan gjere greie for relevante berekningar av væskestraum og pumper
• kan gjere greie for val av pumper og ventilar i prosessindustrien med tanke på prosessapparat og materiale
• kan gjere greie for val av ulike apparat som blir brukte i prosessindustrien
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff innanfor kjemiprosess og vurdere relevansen for ei fagleg problemstilling
• kan gjere greie for val av metall, ikkje-metall, plast og komposittmateriale ut frå eigenskapar, bruksområde og gjenbruk
• kan gjere greie for ulike typar korrosjon i ulike miljø

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje, gjennomføre og dokumentere arbeid på maskiner og prosessutstyr som blir nytta i ein kjemiprosess, åleine og som deltakar i ei gruppe
• kan byggje relasjonar med fagfellar innanfor kjemiprosess
• kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn frå kjemiprosess og delta i diskusjonar
• kan gjere greie for dei mest aktuelle materiala som blir brukte i prosessindustrien, og eigenskapane deira
• har kunnskap om dei vanlegaste formene for korrosjon, slitasje og skade som kan oppstå på dei forskjellige materiala i bruk

Tema

• Anvendt prosessteknikk
• Materiallære

Prosjekt- og kvalitetsleiing

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande prosjekt- og kvalitetsleiing
• har kunnskap om styringsverktøy for igangsetjing, planlegging og gjennomføring av prosjekt
• har kunnskap om kvalitetsomgrep
• har kunnskap om utarbeiding, bruk og vedlikehald av IK- og KS-system i samsvar med lover, forskrifter og standardar
• kan vurdere sitt eige og andres prosjekt- og kvalitetsarbeid i lys av gjeldande normer og krav
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor prosjekt- og kvalitetsleiing

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for aktivitetar som kontrollerer og sikrar kvalitet
• kan gjere greie for styringa av eit prosjekt med omsyn til tid, kostnad og kvalitet
• kan gjere greie for dei faglege vala sine
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for aktuelle problemstillingar knytte til prosjekt- og kvalitetsleiing
• kan reflektere over si eiga fagutøving og justere denne under rettleiing

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit prosjekt og utarbeide relevant dokumentasjon
• kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om korleis leiing kan utøvast
• kan bidra til organisasjonsutvikling innanfor prosjekt- og kvalitetsarbeid

Tema

• Prosjektstyring
• Kvalitetsstyring og internkontroll

Kjemiteknisk prosess

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har generell kunnskap om berekning og dimensjonering av forskjellig prosessteknisk utstyr og om oppbygnad og funksjon, med utgangspunkt i relevante og praktiske situasjonar
• har kunnskap om separasjonsmetodar for væske, gass og fast stoff
• har kunnskap om entalpi- og entropidiagram for dampframstilling og damputnytting og om trykkentalpidiagram for berekning av effekt i kjøleanlegg og varmepumper
• har generell kunnskap om vedlikehaldsteori, metodar, filosofi og omgrep og om nødvendige berekningar innanfor vedlikehald

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av prosessteknisk utstyr ut frå oppbygnad, verkemåte og bruksområde
• kan gjere greie for val av termisk og mekanisk separasjonsutstyr for gassar, væsker og fast stoff med tanke på funksjon og verkemåte
• kan gjere greie for val av nødvendige prosesskjemiske og prosesstekniske installasjonar ut frå berekningar og dimensjonering
• kan reflektere over val av metodar, omgrep og resultat av statistiske berekningar innanfor vedlikehald
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff om kjemiteknisk prosess og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling
• kan reflektere over resultata av reservedelsanalysar og berekna reservedelsberedskap

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere val og bruk av kjemiteknisk utstyr og utføre berekningar som har med dette å gjere
• kan byggje relasjonar med fagfellar innanfor kjemiteknisk prosess og på tvers av fag og med eksterne målgrupper
• kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn frå kjemiteknisk prosess og delta i diskusjonar om utvikling
• kan vere med på å utarbeide planar for gjennomføring av vedlikehaldsarbeid som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan planleggje inspeksjon for å oppdage skadar, feil og driftsforstyrringar i enkeltkomponentar, åleine og som deltakar i ei gruppe
• kan utføre arbeidet sitt etter ønska til kunden og krava frå myndigheitene

Tema

• Kjemiteknikk
• Vedlikehald

Teknisk systemforståing

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har generell kunnskap om flytskjema, teiknereglar og symbol som blir nytta i eit prosessanlegg
• har kunnskap om aktuelle målestorleikar som mengd, trykk, temperatur og nivå
• har kunnskap om ulike målings-, styrings- og reguleringsprinsipp som er aktuelle i dei forskjellige prosessane
• har kunnskap om DAK i samanheng med planlegging, dokumentering og simulering

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av verktøy og metodar for planlegging, oppfølging og styring av eit prosessanlegg
• kan gjere greie for korleis ein nyttar dei ulike målings-, styrings- og reguleringsprinsippa som er aktuelle, for å oppnå best mogleg prosess under drift
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff om teknisk systemforståing i eit prosessanlegg og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling
• kan kartleggje måle- eller styretekniske system og identifisere faglege problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak for å optimalisere og sikre eit prosessanlegg
• kan gjere greie for val av skjema og dokument som er nødvendige for å drive eit prosessanlegg
• kan gjere greie for bruk av DAK til å planleggje, dokumentere og simulere eit prosessanlegg

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og drifte eit prosessanlegg på ein miljøvennleg,økonomisk og sikker måte som leiar eller deltakar i ei gruppe, ved hjelp av måling, styremetode og reguleringsteknikk
• kan utføre arbeidet sitt etter ønska til kundane og krava frå myndigheitene
• kan utveksle synspunkt med fagfellar og delta i diskusjonar om utvikling
• kan nytte flytskjema for arbeid og utvikling i eit prosessanlegg

Tema

• Målings-, styrings- og reguleringsteknikk
• Prosesslære ved DAK

Prosessteknologiske metodar

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskjellig laboratorieutstyr i prosessindustrien
• har kunnskap om analyseinstrument og metodar

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for prinsipp som gjeld forutstyr som er nytta
• kan gjere prosessteknisk laboratoriearbeid og utføre analysar med ulike analyseinstrument
• kan dokumentere og framstille resultat ved rapportskriving
• kan gjere greie for faremoment ved behandling av kjemiske stoff og bruk av prosessteknisk laboratorieutstyr
• kan observere data og moglege feilkjelder og vurdere og justere innstillingar på laboratorieutstyr

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit praktisk forsøk
• kan vurdere resultat, feilkjelder og sporbarheit i ein kjemisk analyse
• kan forklare formålet med å kalibrere analyseinstrument
• kan sjå samanhengar mellom teori og utført prosessteknisk laboratoriearbeid
• kan skrive ein laboratorierapport slik at dataa er reproduserbare

Tema

• Praktisk laboratoriearbeid

Hovudprosjekt

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis ein skriv ein prosjektrapport
• har særskild kunnskap om eit sjølvvalt tema med ei problemstilling innanfor fordjupinga
• har kunnskap om korleis ein innhentar informasjon om temaet for eit hovudprosjekt
• har kunnskap om samanhengen mellom teori og praksis
• kan vurdere sitt eige prosjekt i lys av gjeldande normer og krav
• kjenner til bransjen/yrka som er knytte til temaet i hovudprosjektet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av tema for hovudprosjektet
• kan identifisere, kartleggje og vurdere ei fagleg problemstilling
• kan delta i teamarbeid og planleggje, kommunisere om og presentere prosjektarbeid og resultat
• kan skrive ein rapport om eit prosjekt
• kan drøfte samanhengen mellom teori og praksis
• kan reflektere over sitt eige prosjekt og justere dette under fagleg rettleiing
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff for å vurdere om ei problemstilling er relevant i eit prosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit prosjektarbeid, åleine og som deltakar i ei gruppe, i tråd med formelle og etiske krav og retningslinjer
• har utvikla eit medvit rundt prosjektarbeid og kan fordjupe seg i temaet som dannar grunnlaget for prosjektet, og tenkje kreativt og nyskapande
• kan utføre eit prosjektarbeid i tråd med behova til bedrifta eller arbeidsgivaren
• kan utveksle synspunkt med andre i gruppa eller bedrifta og delta i diskusjonar om utviklinga av eit prosjekt