Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Nasjonale planar

2. Om utdanninga

Høgare yrkesfagleg utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid skal gi kandidatane auka kompetanse for å kunne jobbe med personar med psykiske lidingar, rusmiddelproblematikk og samtidig rusliding og psykisk liding (ROP-lidingar). Utdanninga skal òg leggje vekt på det helsefremjande og førebyggjande arbeidet i psykisk helsearbeid og rusarbeid i eit folkehelseperspektiv. Det er viktig å sjå helsefremjande og førebyggjande innsats i psykisk helsearbeid og rusarbeid i eit livslangt perspektiv.

Psykiske lidingar er ei viktig årsak til helsetap gjennom livet. Sentrale føringar og strategiar framhevar at vi skal leggje til rette for eit samfunn som fremjar meistring, tilhøyrsle og oppleving av meining. Pasientens helseteneste føreset at pasienten kan påverke både eiga utgreiing og behandling og tenesteutviklinga. Opplæring og tilrettelegging for reell brukarpåverknad er ei sentral utfordring både på teneste- og brukarorganisasjonsnivå no og i framtida.

Svært mange barn og unge vil på eitt eller fleire tidspunkt i oppveksten oppleve psykiske plager og lidingar. God psykisk helse er ein viktig ressurs i oppveksten, utdanninga og inn i livet som ung vaksen. Barnehagar og skular har ei viktig førebyggjande rolle ved at dei skal bidra til at barn og unge opplever trivsel, meistring og inkludering. Omfanget av psykiske lidingar og tilknytt sjukdomsbyrde gjer helsefremjande og førebyggjande arbeid for å sikre den psykiske helsa til barn og unge til eit viktig satsingsområde.

Ruslidingar og psykiske lidingar påverkar kvarandre gjensidig og krev særleg merksemd. Personar med ruslidingar og psykiske lidingar (ROP-lidingar) kan få mindre symptom og betre livskvalitet dersom ein koordinerer utgreiinga og behandlinga av begge lidingane.

Samhandlingsreforma (2012) medførte at arbeidsoppgåver blei flytta mellom spesialhelsetenesta og primærhelsetenesta, og dermed blei det større behov for kompetanseheving i kommunane.

Nasjonale kompetansestrategiar peiker på at tilbodet om vidareutdanning av personell gjennom fagskuleordninga er spesielt viktig for å auke kompetansen, redusere avgangen frå sektoren og bidra til rekruttering til helse- og oppvekstfag i den vidaregåande skulen. Det er eit uttalt mål å bidra til fleire tilsette med vidareutdanning innanfor feltet psykisk helse og rus for å styrkje kvaliteten på og kompetansen i det heilskaplege og tverrfaglege kommunale arbeidet.

Fortløpande kvalitetsutvikling i tenestene, der eit av tiltaka er kompetanseheving av tilsette gjennom høgare yrkesfagleg utdanning, krev både fleksibilitet og evne til rask og målretta tilpassing av utdanningstilbodet. Dette er grunnlaget for at innhaldet i denne planen skal representere eit rammeverk som kan tilpassast tidsaktuelle nasjonale, lokale og regionale føringar og behov i utarbeidinga av lokale studieplanar.

2.1 Omgrepsavklaringar

Psykisk helsearbeid fokuserer på å fremje og betre den psykiske helsa til folk og peike på og prøve endre forhold i samfunnet som skaper psykisk uhelse og bidreg til stigmatiseringsprosessar og sosial utstøyting. Formålet er å styrkje folks opplevde eigenverd og livskraft, hjelpe i prosessar som utviklar opplevingar av samanheng og moglegheiter for å meistre utfordringar i kvardagen og skape inkluderande lokalmiljø.
Psykisk liding Omgrepet psykiske lidingar blir brukt om ei rekkje ulike tilstandar der tankane, kjenslene, åtferda og/eller det sosiale funksjonsnivået er forstyrra. Psykiske lidingar er klassifiserte etter internasjonale, diagnostiske kriterium som blir reviderte regelmessig i samsvar med oppdatert vitskapeleg evidens. Diagnostisering av psykiske lidingar blir utført av legar og psykologar og/eller ved hjelp av strukturerte kliniske intervju.
Rusliding blir brukt som samleomgrep for avhengnad, skadeleg bruk og misbruk.
Målretta miljøarbeid er ein arbeidsmodell som består av ulike metodar, faglege intervensjonar og profesjonelle haldningar – styrt i målretta prosessar.
Pasient/brukar blir i denne planen nytta om personar som ber om eller får tenester frå ulike tenestetilbydarar. Dette gjeld tenester i helse-, omsorgs- og oppvekstsektoren.