Havbotninstallasjonar
Nasjonale planar5. Emnebeskrivingar
Læringsutbyttebeskrivingane på emnenivå (E-LUB) i denne planen er ikkje utfyllande og må reknast som rettleiande. Det er opp til den enkelte fagskulen å utvikle dekkjande E-LUB som òg tek vare på eigenart og lokale faktorar gjennom eigne studieplanar. Den enkelte fagskulen går kvart år gjennom E-LUB i studieplanane sine i tråd med eigne kvalitetssikringsrutinar.
5.1 Reiskapsemne
Realfagleg reiskap
Emne | Tema |
---|---|
Realfagleg reiskap 10 studiepoeng | Blir tilordna av den enkelte tilbydaren |
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om realfag som reiskap innanfor fagområdet sitt
- har kunnskap om realfaglege omgrep, teoriar, analysar, strategiar, prosessar og verktøy som blir nytta
- kan utføre berekningar, overslag og problemløysing med relevans for dimensjonering og andre problemstillingar innanfor studieretninga
- kan vurdere sitt eige arbeid i samsvar med matematiske og fysiske lover
- kan utvide kunnskapen sin og har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor realfag
- kjenner til matematikkens og fysikkens eigenart og plass i samfunnet
Ferdigheiter
Studenten
- kan gjere greie for val av reknemetoden som blir brukt til å løyse faglege problem
- kan gjere greie for val av digitale verktøy som blir brukte til problemløysing innanfor realfaglege tema
- kan nytte digitale hjelpemiddel til å løyse likningar og andre matematiske oppgåver
- kan vurdere resultat av berekningar og reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
- kan finne og vise til relevant informasjon og fagstoff i formelsamlingar, tabellar og fagbøker
- kan kartleggje ein situasjon og identifisere realfaglege problemstillingar
- har kjennskap til og kan nytte grunnleggjande fysiske lover og fysikkens metodikk
- kan tolke og bruke modellar som blir nytta innanfor matematikk og fysikk
Generell kompetanse
Studenten
- kan planleggje og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe ved å nytte realfag i tråd med etiske krav, retningslinjer og målgruppa sine behova
- har innsikt i kva føresetnader og forenklingar hen har gjort i berekningane sine
- har innsikt i rekkjevidda og avgrensingane til metodane som blir brukte
- kan utveksle synspunkt og samarbeide med fagfellar om fagspesifikke problemstillingar med realfag som tverrfagleg fundament, og dermed bidra til organisasjonsutvikling
Kommunikasjon
Emne | Tema |
---|---|
Kommunikasjon 10 studiepoeng | Blir tilordna av den enkelte tilbydaren |
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om grunnleggjande kommunikasjonsteori
- kjenner til kva kulturell identitet har å seie for samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen
- har kunnskap om engelske faguttrykk som blir brukte innanfor eige fagområde
- har kunnskap om sentrale retoriske omgrep og verkemiddel
- har kunnskap om kjeldebruk etter standard for høgare utdanning
- kjenner til vanlege digitale verktøy for kjeldetilvising, dokumentasjon, tekstproduksjon, deling, presentasjon og møte
- har kjennskap til prinsipp for tekstorganisering og produksjon
- har kunnskap om kva som kjenneteiknar ei problemstilling, og korleis ein kan svare på henne
Ferdigheiter
Studenten
- kan reflektere over møte mellom forskjellige arbeidslivskulturar
- kan bruke relevante omgrep for å analysere sin eigen og andres tekst
- kan reflektere over og revidere tekstar
- kan reflektere over korleis retorikk blir nytta
- kan byggje opp sakleg argumentasjon og bruke retoriske appellformer
- kan innhente informasjon frå ulike kjelder og bruke han kritisk, formålstenleg og etterretteleg
- kan reflektere over eigen kommunikasjon i profesjonell samanheng
- kan produsere tekstar der form og innhald er tilpassa situasjonen, målet og mottakaren
- kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy i ein profesjonell samanheng
- kan uttrykkje seg med nyansert ordval, variert setningsstruktur og tekstbinding
- kan planleggje, strukturere og gjennomføre møte og presentasjonar
Generell kompetanse
Studenten
- kan kommunisere formålstenleg for å bidra til ein inkluderande organisasjonskultur
- kan tilpasse språk og argumentasjon etter mål og mottakar
- kan produsere tekstar med korrekt rettskriving, grammatikk og teiknsetjing
- meistrar relevante kommunikasjonsverktøy
- kan kommunisere gjennom relevante tekstar og kanalar
- kan samarbeide om tekstproduksjon
Leiing, økonomi og marknadsføring (LØM)
Emne | Tema |
---|---|
LØM 10 studiepoeng | Økonomistyring Organisasjon og leiing Marknadsføringsleiing |
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om sentrale omgrep innanfor økonomi, organisasjon og marknadsføring knytte til føretaksleiing
- har kunnskap om lønnskostnader
- har kunnskap om mål, tiltak og handlingsplanar
- kjenner til aktuelle lover og avtalar innanfor emnet
Ferdigheiter
Studenten
- kan kartleggje eksterne og interne arbeidsvilkår og utarbeide situasjonsanalysar
- kan gjere greie for den økonomiske statusen i bedrifta ved å hente ut økonomiske data frå rekneskapen og bruke dei i analysar og kalkylar
- kan vurdere betalingsevna og kapitalbehovet til bedrifta
- kan planleggje økonomiske milepælar ved å utarbeide budsjett og gjere greie for økonomisk måloppnåing ved å vurdere eventuelle avvik
- kan gjennomføre ein investeringsanalyse og reflektere over lønnsemda i ei mogleg framtidig investering
- kan bruke rekneark i arbeidet med rekneskap, budsjett, analysar og kalkylar
- kan gjere ei heilskapleg prisvurdering og utarbeide kalkylar
- kan vurdere organisasjonsstrukturen og kulturen og arbeidsmiljøet for å vidareutvikle verksemda
- kan kommunisere med, leie og motivere personalet på måtar som fremjar effektivitet og trivsel
- kan identifisere, analysere og utvikle kompetansen til medarbeidarane
- kan planleggje og gjennomføre gode rekrutteringsprosessar, frå behovsanalyse til introduksjon
- kan gjere greie for kjøpsprosessen i ulike marknader og vurdere kunden si kjøpsåtferd i desse
- kan vurdere val av marknadskommunikasjonstiltak i aktuelle medium og tilpasse bodskap til utvalde målgrupper i dei aktuelle media
- kan vurdere kva produkt bedrifta bør satse på, i kva marknader satsinga bør skje, og kva distribusjonskanalar ein bør nytte
- kan vurdere val av verksemds- og marknadsstrategi
Generell kompetanse
Studenten
- kan innanfor gitte tidsfristar, åleine og i samarbeid med andre, planleggje, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgåver og prosjekt
- kan etablere, utvikle og leie ein organisasjon på måtar som fremjar både effektivitet, arbeidsmiljø, berekraft og samfunnsansvar
- har digital kompetanse til å søkje kunnskap og informasjon og kan tolke og bruke informasjonen i det vidare arbeidet
- kan kommunisere internt og eksternt og nytte digitale verktøy til dette
- kan utarbeide relevante faglege dokument som til dømes pristilbod, tiltaks-/handlingsplanar, arbeidsavtalar, møteinnkallingar med saksframlegg, forretningsplanar og marknadsplanar
- kan reflektere over samfunnsutviklinga og relatere utviklinga til bedrifta sin situasjon
5.2 Grunnlagsemne
Emne: Leiting og brønnplanlegging
Emne | Studiepoeng |
---|---|
Leiting og brønnplanlegging | 10 |
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om kva forhold som påverkar planlegginga av ein brønn i alle fasar, basert på kartlegging av reservoaret og dei geologiske forholda
- har kunnskap om ulike materiale og vedlikehald av innretningar og utstyr
- har kunnskap om logistikksystem og forsyningskjeder
- har kunnskap om digitale verktøy for brønnplanlegging, logistikk og vedlikehald av innretningar og utstyr
- har kunnskap om berekraftig utvikling, mellom anna med omsyn til klima, miljø, økonomi og sosiale forhold knytte til energisektoren
- kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande regelverk og standardar
- kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om brønnplanlegging i eit berekraftig perspektiv
- kjenner til bransjens historie, eigenart og plass i samfunnet sett i samanheng med kartlegging, leiteaktivitet og feltutbygging
- har innsikt i eigne høve til fagleg utvikling
Ferdigheiter
Studenten
- kan nytte fagkunnskap på praktiske og teoretiske problemstillingar knytte til leiting og brønnplanlegging
- kan nytte digitale verktøy for brønnplanlegging, logistikk og vedlikehald av innretningar og utstyr
- kan gjere greie for val av berekraftige løysingar og materiale i samband med bygging av brønnar og med omsyn til krav som blir stilte til sikker drift og vedlikehald
- kan reflektere over si eiga faglege utøving i samband med brønnplanlegging og justere denne under rettleiing
- kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen knytt til leiting og brønnplanlegging
- kan kartleggje ein situasjon under planlegginga av ein brønn og identifisere faglege problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak
Generell kompetanse
Studenten
- kan planleggje ein brønn som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
- kan gjennomføre vedlikehald av innretningar og utstyr åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
- kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren og krava frå myndigheitene
- kan byggje relasjonar med fagfellar og med personell frå relevante fagdisiplinar
- kan delta i diskusjonar og utveksle erfaringar med sikte på å utvikle god praksis innanfor leiting og brønnplanlegging
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å planleggje og setje i verk systematiske tiltak
- kan utvikle arbeidsprosedyrar innanfor brønnplanlegging og vedlikehald av innretningar og utstyr
Tema
- Geologi og kartleggingsmetodar (2 stp.)
- Brønnplanlegging (3 stp.)
- Materiallære og vedlikehald (3 stp.)
- Logistikk (1 stp.)
- Berekraftig utvikling (1 stp.)
Emne: Boring og komplettering
Emne | Studiepoeng |
---|---|
Boring og komplettering | 10 |
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om omgrep, teoriar, fysiske forhold, verktøy og utstyr som har betyding for optimal og sikker brønnbygging
- har kunnskap om utstyr som blir brukt i alle fasar under boring
- har kunnskap om boremetodar, boreproblem og boreparametrar som er viktige når ein skal gjennomføre ein sikker og effektiv boreoperasjon
- har kunnskap om utstyr og metodar som blir nytta for å komplettere ulike brønnar
- har kunnskap om funksjonane, eigenskapane og samansetjinga til ulike brønnvæsker og om laboratorietesting av slike
- har kunnskap om trykkforholda i ein brønn og trykkontrollutstyr som blir brukt i samband med bore- og brønnoperasjonar
- har kunnskap om ulike brønndrepingsmetodar
- har kunnskap om korleis arbeidet på ein bore- og brønninstallasjon kan utførast på ein sikker måte
- kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande regelverk og standardar
- kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om brønnbygging
- kjenner til brønnbyggingas historie, utvikling og plass i samfunnet med tanke på boring, komplettering og HMS
- har innsikt i eigne høve til fagleg utvikling
Ferdigheiter
Studenten
- kan nytte fagkunnskap på praktiske og teoretiske problemstillingar knytte til boring og komplettering av ein brønn
- kan gjere greie for val av teknologi, utstyr og væsker for brønnbygging
- kan gjere greie for val av trykkontrollutstyr i samband med bore- og brønnoperasjonar
- kan reflektere over si eiga faglege utøving i samband med brønnbygging og justere denne under rettleiing
- kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen knytt til brønnbygging
- kan kartleggje ei brønnkontrollhending og handtere hendinga i samsvar med gjeldande regelverk og prosedyrar
- kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar i samband med boring og komplettering av ein brønn og kan setje i verk relevante tiltak
Generell kompetanse
Studenten
- kan planleggje og gjennomføre bore- og kompletteringsoperasjonar som deltakar i ei gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer
- kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren og krava frå myndigheitene
- kan byggje relasjonar med fagfellar, operasjonelt personell frå relevante fagdisiplinar og eksterne målgrupper
- kan delta i diskusjonar og utveksle erfaringar med sikte på å utvikle god praksis innanfor brønnbygging
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å planleggje og setje i verk systematiske tiltak
- kan utvikle arbeidsprosedyrar innanfor boring og komplettering av ein brønn
Tema
- Borekunnskap med simulatorøvingar (2 stp.)
- Grunnleggjande trykkontroll (2 stp.)
- Brønnvæsker (2 stp.)
- Komplettering (2 stp.)
- HMS og kvalitet (2 stp.)
Emne: Produksjon og brønnvedlikehald
Emne | Studiepoeng |
---|---|
Produksjon og brønnvedlikehald | 10 |
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om drivverdigheit og val av utbyggingsløysingar for eit felt
- har kunnskap om omgrep, teoriar, fysiske forhold, verktøy og utstyr som har betyding for optimal og sikker produksjon og prosessering av hydrokarbon
- har kunnskap om korleis hydrokarbon er oppbygde og samansette, og korleis dei oppfører seg under ulike fysiske forhold
- har kunnskap om årsaker til og løysingar på ulike reservoar- og brønnrelaterte utfordringar
- har kunnskap om styring og regulering av brønnar og produksjonsutstyr
- har kunnskap om hydraulisk og pneumatisk styring til bruk på havbotns- og plattformsystemer
- har kunnskap om verkemåten til måleutstyr og sensorar som blir nytta i boring, brønn og prosess
- har kunnskap om ulike metodar og ulikt utstyr for brønnvedlikehald
- kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande regelverk og standardar
- kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om produksjon og brønnvedlikehald
- kjenner til oljeproduksjonens historie, utvikling og plass i samfunnet
- har innsikt i eigne høve til fagleg utvikling
Ferdigheiter
Studenten
- kan nytte fagkunnskap på praktiske og teoretiske problemstillingar knytte til produksjon og brønnvedlikehald
- kan gjere greie for val av måleutstyr og sensorar som blir nytta i boring, brønn og prosess
- kan gjere greie for val av metodar for brønnvedlikehald
- kan reflektere over val av styresystem, pådragsorgan og ventilar for havbotns- og plattformløysingar
- kan reflektere over kva konsekvensar brønnintervensjon kan ha på prosessystemet
- kan finne og vise til informasjon frå utstyrsdokumentasjon og fagstoff og bruke dette i samband med problemløysing og produksjonsoptimalisering
- kan kartleggje moglege produksjonsproblem og vurdere og setje i verk forbetrande tiltak
Generell kompetanse
Studenten
- kan planleggje og gjennomføre produksjonsforbetrande tiltak i samarbeid med andre fagdisiplinar med vekt på sikkerheit og det ytre miljøet
- kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren og krava frå myndigheitene
- kan utvikle arbeidsmetodar og prosedyrar for energieffektiv produksjon og drift og ditto brønnvedlikehald
- kan byggje relasjonar med fagfellar, operasjonelt personell frå relevante fagdisiplinar og eksterne målgrupper
- kan delta i diskusjonar og utveksle erfaringar med sikte på å utvikle god praksis innanfor produksjon og brønnvedlikehald
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å planleggje og setje i verk systematiske tiltak
Tema
- Produksjonsteknikk (3 stp.)
- Reguleringssystem (2 stp.)
- Hydraulikk (3 stp.)
- Brønnvedlikehald (2 stp.)
5.3 Fordjupingsemne
Emne: Havbotnutstyr og kontrollsystem
Emne | Studiepoeng |
---|---|
Havbotnutstyr og kontrollsystem | 10 |
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om havbotnstrukturar og utstyr
- har kunnskap om manifoldar, røyrsystem og samankoplingsrøyr (jumpers)
- har kunnskap om brønnhovud på havbotnen
- har kunnskap om ulike typar våte ventiltre
- har kunnskap om navlestreng-/umbilical-system
- har kunnskap om produksjonsstigerøyr
- har kunnskap om feltutvikling på havbotnen
- har kunnskap om barrierefilosofi knytt til havbotnutstyr og kontrollsystem
- har kunnskap kontrollkablar
- har kunnskap om kontroll- og distribueringssystem for havbotnutstyr
- har kunnskap om forskjellige typar brønnhovudsystem og designkriterium
- har kunnskap om kva brønnhovudverktøy som skal nyttast i dei forskjellige brønnhovudsystema
- har kunnskap om materialval ved design av brønnhovudsystem
- kan vurdere sitt eige havbotnfaglege arbeid ut frå myndigheitskrav, NORSOK-standard, gjeldande lovverk og selskapsinterne prosedyrar i lys av operasjonell sikkerheit og effektivitet
- kan oppdatere seg på ny teknologi og nye løysingar med relevans for havbotninstallasjonar
- kjenner til havbotnbransjens historiske utvikling, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet
- har innsikt i eigne høve til fagleg oppdatering og karriereutviklinginnanfor havbotnutstyr og kontrollsystem
Ferdigheiter
Studenten
- kan gjere greie for val av type havbotnutstyr
- kan gjere greie for val av kontrollsystem og kablar
- kan gjere greie for val av brønnhovudsystem
- kan gjere greie for val av feltutbyggingsdesign
- kan gjere greie for ulike typar kontrollsystem topside, inkludert oppbygging og verkemåte
- kan gjere greie for ulike typar kontrollsystem subsea, navlestreng og Subsea Control Module (SCM), inkludert oppbygging og verkemåte
- kan gjere greie for viktige faktorar ved val av type brønnhovudsystem
- kan gjere greie for eit generelt oppsett av brønnhovudverktøy og bruk og verkemåte
- kan reflektere over si eiga faglege utøving i samband med arbeid på havbotnmontert utstyr og justere denne under rettleiing
- kan finne og vise til informasjon og fagstoff om havbotnutstyr og kontrollsystem og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling
- kan kartleggje ein operasjonell situasjon knytt til havbotnmontert utstyr og identifisere problemstillingar med fokus på brønnintegritet, barrierekontroll og behov for å setje i verk korrektive tiltak
- kan kartleggje ei uføresett hending og ved hjelp av feilsøking finne alternative løysingar
Generell kompetanse
Studenten
- kan planleggje og gjennomføre arbeid på havbotnmontert utstyr, kontrollsystem og kontrollkablar åleine eller i gruppe og i tråd med gjeldande retningslinjer og praksis
- kan utføre arbeidet etter spesifikasjonar og krav frå operatørar og leverandørar
- kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagfelt og med fagforeiningar, interesseorganisasjonar og offentleg tilsynsmyndigheit
- kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn frå havbotnutstyr og kontrollsystem og delta i diskusjonar om utvikling av god og sikker praksis og alternative løysingar
- kan bidra til organisasjonsutvikling innanfor havbotnutstyr og kontrollsystem gjennom proaktiv rapportering i avvikssystem
Tema
- Havbotnutstyr (4 stp.)
- Kontrollsystem og kablar (4 stp.)
- Brønnhovud (2 stp.)
Emne: Havbotnkomplettering og intervensjon
Emne | Studiepoeng |
---|---|
Havbotnkomplettering og intervensjon | 10 |
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om verktøy, system og installasjonsprosessar som blir nytta ved havbotnskomplettering og oppkopling av havbotnsystem
- har kunnskap om intervensjon på havbotnsystem
- har kunnskap om barrierefilosofi i alle fasar av subsea-komplettering og subsea-intervensjon med fokus på lekkasjeproblematikk, sikkerheit og utslepp til sjø
- har kunnskap om ulike inntrekkings- og koplingssystem som blir nytta subsea
- har kunnskap om marine operasjonar og verktøy (ROV) som blir nytta på havbotninstallasjonar
- har kunnskap om subsea-surveying / kartlegging av botnforhold
- har kunnskap om ulike typar installasjonsfartøy
- har kunnskap om intervensjon på havbotnbrønnar
- kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande regelverk
- har kjennskap til ulike havbotnkompletterings- og intervensjonsselskap
- kan oppdatere kunnskapen sin innanfor havbotnkomplettering og intervensjon
- kjenner til den historiske utviklinga av havbotnkomplettering, intervensjon og marine operasjonar
- har innsikt i eigne høve til fagleg oppdatering og karriereutvikling innanfor havbotnkomplettering, intervensjon og marine operasjonar
Ferdigheiter
Studenten
- kan gjere greie for val av kompletteringsløysing og intervensjon på havbotnsystem
- kan gjere greie for val av verktøysystem som blir nytta under installasjon
- kan gjere greie for val av tie-in-løysingar på ulike havbotnsystem
- kan gjere greie for testing av installert utstyr på havbotnsystem
- kan gjere greie for funksjonen, oppbygginga og verkemåten til ulike inntrekkings- og koplingssystem og grunngi val av verktøy ved komponentbyte
- kan gjere greie for val av ROV-verktøy for havbotnkomplettering og intervensjonsarbeid
- kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne basert på leverandørens gjeldande prosedyreverk, innretningsspesifikke løysingar og arbeidsprogrammet til operatøren
- kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling
- kan kartleggje ein operasjonell situasjon knytt til installert havbotnutstyr og identifisere problemstillingar, både havbotnfaglege og operasjonsfaglege, med fokus på brønnintegritet, barrierekontroll og behov for å setje i verk korrektive tiltak
- kan kartleggje ei uføresett hending og ved hjelp av feilsøking finne alternative løysingar
Generell kompetanse
Studenten
- kan planleggje og gjennomføre havbotnkomplettering og intervenere i samsvar med program, åleine eller saman med arbeidsgruppa, i tråd med gjeldande krav og retningslinjer
- kan utføre arbeidet etter spesifikasjonar og krav frå operatørar og leverandørar
- kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagfelt og med fagforeiningar, interesseorganisasjonar og offentleg tilsynsmyndigheit
- kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn frå havbotnkomplettering og intervensjon og delta i diskusjonar om utvikling av god og sikker praksis og alternative løysingar
- kan bidra til organisasjonsutvikling innanfor havbotnkomplettering og intervensjon gjennom fokus på proaktiv rapportering i avvikssystem
Tema
- Havbotnkomplettering (4 stp.)
- Havbotnintervensjon (3 stp.)
- Marine operasjonar (3 stp.)
Emne: Trykkontroll og hydraulikk
Emne | Studiepoeng |
---|---|
Trykkontroll og hydraulikk | 10 |
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om teoriar, fysiske forhold, verktøy og utstyr som har betyding for brønnintegritet og brønnkontroll
- har kunnskap om leiing under ei trykkontrollhending
- har kunnskap om trykk i brønnar i alle fasar av levetida til brønnen
- har kunnskap om korleis ein kan reetablere brønnkontroll
- har kunnskap om berekningar både før, under og etter ein situasjon med innstrøyming eller andre kritiske brønnsituasjonar
- har kunnskap om funksjonen og verkemåten til det trykkontrollutstyret som til kvar tid er i bruk
- har kunnskap om hydrauliske og pneumatiske komponentar og system som til kvar tid er i bruk under boring og bygging av ein brønn
- har innsikt i regelverk, standardar, avtalar og krav til kvalitet i samband med arbeid med trykkontroll og hydraulikk
- kan vurdere sitt eige arbeid i samband med trykkontroll og hydraulikk ut frå normer og krav
- kan vurdere dei etiske, juridiske og økonomiske konsekvensane ved ei brønnkontrollhending
- har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet innanfor boring og brønn
- kan oppdatere seg om trykkontroll og hydraulikk i samsvar med regelverk og standardar
- kjenner til den historiske utviklinga innanfor brønnkontroll og tilhøyrande utstyr med erfaringar frå tidlegare storulykker
- har innsikt i kva utviklingsmoglegheiter sertifiseringar i trykkontroll og hydraulikk gir
- forstår kva brønnintegritet og brønnkontroll har å seie for å unngå hendingar som kan skade det ytre miljøet
Ferdigheiter
Studenten
- kan gjere greie for faglege val av løysingar, utstyr og væsker for brønnintegritet og brønnkontroll
- kan gjere greie for val av rett drepemetode
- kan gjere greie for val av HMS-tiltak og barrierefilosofi i alle fasane til brønnen
- kan reflektere over si eiga faglege utøving under trykkontrollrelaterte situasjonar i ein brønn og justere denne under rettleiing
- kan finne og vise til informasjon og fagstoff om trykkontroll og pneumatiske og hydrauliske system og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling
- kan kartleggje ein brønnkontrollsituasjon og identifisere faglege problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak, til dømes å setje i gang ein drepeoperasjon etter ei trykkontrollhending
Generell kompetanse
Studenten
- kan planleggje og gjennomføre drepeoperasjonar i samsvar med program som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
- kan utføre arbeidet etter operatørens behov, krav frå myndigheitene og regelverk og standardar som varetek miljø, personell og materiell
- kan byggje relasjonar og utveksle synspunkt med fagfellar og på tvers av fag som er involverte i trykkontrolloperasjonar, med sikte på å utvikle god praksis
- kan utveksle synspunkt med andre med bakgrunn frå bore- og brønnbransjen og delta i diskusjonar om utvikling av effektiv og sikker praksis
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved hjelp av rapporteringssystem
- kan utvikle arbeidsmetodar, detaljplanar og prosedyrar som er relevante for den aktuelle operasjonen, for å oppnå kontinuerleg forbetring
Tema
- HMS med barrierefilosofi (3 stp.)
- Fordjuping: trykkontroll med simulatorøvingar (8 stp.)
- Fordjuping: hydraulikk og pneumatikk (4 stp.)
Emne: Lokal tilpassing
Emne | Studiepoeng |
---|---|
Lokal tilpasning | 10 |
Skulen skal opprette eit lokalt emne eller ei kvalifiserande spesialisering som skal gi studenten fagleg breidd og/eller bidra til fagleg fordjuping.
Læringsutbytte
- Tilbydaren beskriv kunnskap i samsvar med NKR.
Emne: Hovudprosjekt
Emne | Studiepoeng |
---|---|
Hovudprosjekt | 10 |
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om korleis ein skriv ein prosjektrapport
- har særskild kunnskap om eit sjølvvalt tema med ei problemstilling innanfor fordjupinga
- har kunnskap om korleis ein innhentar informasjon om temaet for eit hovudprosjekt
- har kunnskap om samanhengen mellom teori og praksis
- kan vurdere sitt eige prosjekt med omsyn til gjeldande regelverk og standardar
- kjenner til bransjen/yrka som er knytte til temaet i hovudprosjektet
Ferdigheiter
Studenten
- kan gjere greie for val av tema for hovudprosjektet
- kan identifisere, kartleggje og vurdere ei fagleg problemstilling
- kan delta i teamarbeid, planleggje, kommunisere og presentere prosjektarbeid og resultat
- kan skrive ein rapport om eit prosjekt
- kan drøfte samanhengen mellom teori og praksis
- kan reflektere over sitt eige prosjekt og justere dette under rettleiing frå fagfolk
- kan finne og vise til informasjon og fagstoff for å vurdere kor relevant ei problemstilling er i eit prosjekt
Generell kompetanse
Studenten
- kan planleggje og gjennomføre eit prosjektarbeid åleine og som deltakar i ei gruppe i tråd med formelle og etiske krav og retningslinjer
- har utvikla eit medvit rundt prosjektarbeid og kan fordjupe seg i temaet som dannar grunnlag for prosjektet, og tenkje kreativt og nyskapande
- kan utføre eit prosjektarbeid i tråd med behova til bedrifta eller arbeidsgivaren
- kan utveksle synspunkt med andre i gruppa eller bedrifta og delta i diskusjonar om utviklinga av eit prosjekt