Livsstil og kroniske sjukdommar

Det innleiande emnet er felles for helsefaglege fagskuleutdanningar. Formålet med emnet er å gi studentane ei god innføring i grunnleggjande forståing av fagfeltet og yrkesutøvinga. Studentane får innføring i studieteknikk og oppgåveskriving på høgare yrkesfagleg nivå. Emnet legg vekt på kommunikasjonsverktøy, relasjonskompetanse og konflikthandtering. Etikken blir framstilt som sentral og er gjennomgåande i heile emnet.

Læringsutbytte

Kunnskap 

Studenten

• har kunnskap om yrkes- og bransjeetiske prinsipp og dilemma, relevante teoriar og arbeidsmåtar og etisk refleksjon som verktøy
• har kunnskap om mangfald, migrasjonshelse og ulike kulturar og urfolk og kan nytte denne kunnskapen i møte med tenestemottakarar og samarbeidspartnarar
• har kunnskap om gruppeprosessar, kriseteori og konflikthandtering
• har innsikt i relevant lovverk og offentlege dokument som regulerer fagfeltet, brukarmedverknad og organisering av tilbod i sektoren
• har bransjekunnskap og kjennskap til grunnleggjande sosialpsykologiske prinsipp og korleis dei kan påverke enkeltindividet, familien og det sosiale nettverket deira
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om teknologiske løysingar og korleis desse kan påverke samhandlinga med tenestemottakaren, dei pårørande og samarbeidspartnarar
• forstår kor viktig det er med kompetanse om relasjonsbygging, kommunikasjon og samhandling i eige yrke, både i møte med sårbare personar og i eit samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte fagleg kunnskap om yrkes- og bransjeetiske prinsipp og dilemma som grunnlag for refleksjon over teoretiske og praktiske problemstillingar
• kan nytte fagleg kunnskap om teknologiske løysingar til å løyse praktiske og teoretiske problemstillingar på ein forsvarleg og etisk bevisst måte
• kan nytte teknikkar innanfor relasjonsbygging, kommunikasjon og samhandling og andre faglege verktøy som er relevante for yrkesutøvinga
• kan finne relevant informasjon og fagstoff og dessutan lovverk, forskrifter og stortingsmeldingar som er relevante for yrkesutøvinga
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar og behov for tiltak knytte til mangfald og migrasjonshelse og i møte med ulike kulturar og urfolk

Generell kompetanse

Studenten

• har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp og dilemma og for korleis dei kan påverke samhandlinga mellom tenesteytaren og tenestemottakaren
• har utvikla ei etisk grunnhaldning i yrkesutøvinga som kjem til uttrykk gjennom refleksjon over eiga yrkesutøving og gjennom kommunikasjon og samhandling med tenestemottakarar og samarbeidspartnarar
• kan utføre arbeidet sitt på ein lovmessig, fagleg og etisk forsvarleg måte ut frå tenestemottakarane sine behov, med fokus på å fremje eit heilskapleg menneskesyn
• kan byggje relasjonar med fagfellar, tenestemottakarar og samarbeidspartnarar basert på haldningar og verdiar knytte til eit heilskapleg menneskesyn, likeverd og respekt
• kan utvikle arbeidsmetodar, produkt og/eller tenester som baserer seg på behova og utfordringane til tenestemottakaren, og som har relevans for yrkesutøvinga

Tema

1a. Etikk

• Etiske teoriar og prinsipp
• Etiske dilemma
• Etikk og teknologi
• Heilskapleg menneskesyn

1b. Samhandling og kommunikasjon

• Brukarperspektivet
• Relasjonskompetanse og relasjonsbygging
• Kommunikasjon i samhandling med tenestemottakar og samarbeidspartnarar
• Gruppeprosess og konflikthandtering

1c. Lover og forskrifter

• Lover, forskrifter og offentlege dokument som er relevante for studentane på utdanninga og for tenestemottakarane

1d. Sosiologi og psykologi

• Utviklingspsykologi
• Sosiale roller
• Migrasjonshelse, kultur, mangfald og urfolk

Emnet gir ei innføring i folkehelse og kva som hemmar og fremjar folkehelsa. I tillegg gir det innsikt i helsetilstandar i Noreg, kva livsstilssjukdommar er, og korleis dei har utvikla seg. Emnet gir òg eit overblikk over samfunnsperspektivet og samfunnsutfordringar som er knytte til helse.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om folkehelse og helsefremjande arbeid
• har kunnskap om kva helsedeterminantar som beskriv kva som påverkar helsetilstanden til individ og befolkninga som heilskap 
• har kunnskap om kva brukarmedverknad betyr i arbeidet med å skape helsefremjande endring i livsstil for å førebyggje sjukdom eller hindre forverring av kronisk sjukdom
• har innsikt i reformer og retningslinjer i folkehelsearbeidet frå sentrale myndigheiter 
• har innsikt i etiske og kommunikative utfordringar og barrierar knytte til migrasjonshelse
• har bransjekunnskap om helsefremjing og kjennskap til motiverande intervju som metode i haldnings- og endringsskapande arbeid innanfor helse
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om mangfald og migrasjonshelse og dessutan om kva faktorar som påverkar livsstil og sjukdomsutvikling for ulike befolkningsgrupper
• forstår korleis levevanar og sosiale ulikskapar kan henge saman med sjukdomsutvikling og nedsett livskvalitet, og kva dette betyr i eit samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte fagleg kunnskap til å setje i verk tilpassa tiltak for vaksne og eldre som er i faresona for å få eller har fått kroniske sjukdommar
• kan nytte motiverande intervju som fagleg verktøy i arbeidet med å skape livsstilsendring for å førebyggje sjukdom eller forverring av kronisk sjukdom
• kan finne informasjon og fagstoff om livsstil og helsefremjande arbeid som forklarer faglege problemstillingar 
• kan kartleggje samanhengen mellom utfordringar knytte til livsstil og psykisk og fysisk helse og identifisere behov for helsefremjande tiltak

Generell kompetanse

Studenten

• har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp i møte med personar med sjukdommar som er forårsaka av livsstil, eller personar med levevanar som gir risiko for å utvikle sjukdom
• har utvikla ei etisk grunnhaldning og kan møte mangfald og menneske med ulik kultur eller sosial tilhøyrsle med empati, forståing og respekt 
• kan utføre informasjonsarbeid om livsstil og helsefremjing til ulike målgrupper 
• kan byggje relasjonar tverrfagleg og tverrsektorielt i arbeidet med helsefremjing og førebygging av sjukdom 
• kan utvikle målretta arbeidsmetodar som bidreg til helsefremjande arbeid for ulike målgrupper 

Tema

2a. Folkehelse

• Utviklingstrekk
• Demografiske trekk
• Nasjonalt arbeid med folkehelse

2b. Livsstilssjukdommar 

• Samanhengen mellom livsstil og utvikling av sjukdom
• Brukarmedverknad i endringsprosessar
• Migrasjonshelse og ulike kulturar sitt syn på helse og sjukdom

2c. Samfunnsperspektivet 

• Betydninga av helsefremjing
• Mangfald og sosiale og kulturelle ulikskapar
• Haldningsskapande og haldningsendrande arbeid

I emnet sjukdomslære og sjukdomsforståing skal studenten oppnå ei djupare forståing for samanhengen mellom livsstil og utvikling av kroniske sjukdommar. Studenten skal utvikle heilskapleg innsikt i korleis ein kan leve med kronisk sjukdom, og korleis det påverkar mennesket både på eit personleg plan og i eit samfunnsmessig perspektiv. Brukarperspektivet og respekten for individet står i fokus, og studenten skal utvikle gode yrkesetiske haldningar til målgruppa.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om dei vanlegaste kroniske sjukdommane som er forårsaka eller påverka av livsstil
• har kunnskap om myndiggjering og korleis helsesektoren legg til rette for brukarmedverknad for ulike aldersgrupper med kroniske sjukdommar 
• har innsikt i korleis kroniske sjukdommar blir diagnostiserte, og kva for nokon standardiserte observasjonsskjema ein kan nytte 
• har bransjekunnskap om kva yrkesgrupper, frivillige organisasjonar og interesseorganisasjonar som arbeider med menneske med kroniske sjukdommar, og veit korleis desse ressursane kan nyttast for målgruppa
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin ved å sjå til litteratur, forsking eller anna kunnskapsmateriell som bidreg til å auke eller halde eigen fagkompetanse ved like
• forstår kva eigen bransje har å seie i arbeidet med å vareta og aktivere målgruppa sine ressursar og funksjonar i eit samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte faglege kartleggingsverktøy for å identifisere ressursar og individuelle behov hos den kronisk sjuke pasienten
• kan nytte kunnskap om myndiggjering og meistring til å aktivere ressursane til pasienten og skape endringar i livsstilen
• kan finne informasjon om ulike interesseorganisasjonar, frivillige organisasjonar og andre som kan bidra til at pasienten opplever at hen deltek i samfunnet, og at hen er ein ressurs i eigenskap av å ha erfaring med kronisk sjukdom 
• kan kartleggje pasienten sin livssituasjon og identifisere risiko for at pasienten skal utvikle eller bli verre av ein kronisk sjukdom som følgje av livsstil

Generell kompetanse

Studenten

• har forståing for myndiggjering og brukarmedverknad i forhold til funksjonsnivå som viktige prinsipp for å skape meistring hos den kronisk sjuke pasienten
• har utvikla ei etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk ved fokus på fagleg forsvarleg arbeid med personar som har kroniske sjukdommar
• kan utføre relevante kartleggingar for å fremje ressursar hos den kronisk sjuke pasienten
• kan byggje relasjonar basert på likeverd og respekt på tvers av fag og sektor og i møte med kronisk sjuke pasientar og deira pårørande 
• kan utvikle metodar for å skape god samhandling i arbeidet med personar som har kroniske sjukdommar 

Tema

3a. Kronisk sjukdom 

• Dei vanlegaste kroniske sjukdommane
• Endring i livsstil som følgje av kronisk sjukdom
• Førebyggjande og helsefremjande arbeid ved kronisk sjukdom

3b. Myndiggjering og meistring

• Oppleve meining
• Styre sitt eige liv som kronisk sjuk
• Fagleg og sosialt nettverk

Kvardagsrehabilitering handlar om å leggje til rette for at folk kan leve eit meiningsfullt liv sjølv om dei har alvorlege sjukdommar og lidingar. Auka kompetanse innanfor kvardagsrehabilitering blir i «Plan for omsorgsfeltet (2015–2020)» løfta fram som eitt av fleire tiltak som kan bidra til betre helse og alderdom.

Velferdsteknologi er ei fellesnemning på tekniske installasjonar og løysingar som kan betre den enkelte si evne til å klare seg sjølv i eigen bustad, og som kan bidra til å sikre verdigheit og livskvalitet for brukaren (Omsorg 2020).

Helsepersonell som har kompetanse på velferdsteknologi i praksis, bidreg til at den enkelte brukaren meistrar meir i dagleglivet, og til ein meir effektiv bruk av ressursar i helse- og omsorgstenesta. Stortingsmelding 15 (2017–2018) «Leve hele livet» legg grunnlaget for auka innsikt i tematikken rehabilitering, velferdsteknologi og kvardagsmeistring.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om viktige omgrep innanfor kvardagsrehabilitering og velferdsteknologi
• har kunnskap om aktuelle grupper/pasientar som kan nyttiggjere seg kvardagsrehabilitering og velferdsteknologi.
• har innsikt i aktuelt lovverk, helsepolitiske føringar og retningslinjer som regulerer tenesteyting knytt til velferdsteknologi og kvardagsrehabilitering
• har bransjekunnskap om kvardagsmeistring og kvardagsrehabilitering som arbeidsform og veit kva tiltak som blir nytta på dette fagfeltet
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om ulike velferdsteknologiske hjelpemiddel som kan vere aktuelle for målgruppa kronisk sjuke personar
• forstår kor viktig det er å samarbeide tverrfagleg og tverrsektorielt og samanfatte teknologiske ressursar og fagleg kunnskap til det beste for pasientgruppene

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte fagleg kunnskap for å vurdere korleis velferdsteknologiske hjelpemiddel kan tilpassast behova til den enkelte pasienten
• kan nytte velferdsteknologi som fagleg verktøy i møte med kronisk sjuke pasientar
• kan finne informasjon og fagstoff som forklarer dei etiske aspekta ved bruk av velferdsteknologi
• kan kartleggje pasienten sine ressursar og identifisere behov for velferdsteknologiske hjelpemiddel

Generell kompetanse

Studenten

• forstår verdien av å setje i verk førebyggjande tiltak i samarbeid med pasienten, dei pårørande og andre fagpersonar
• har utvikla ei etisk grunnhaldning til balansen mellom teknologiske løysingar og mellommenneskeleg samhandling i rehabiliteringsarbeidet
• kan utføre rehabiliterande arbeid i tråd med pasienten sin individuelt tilpassa plan for kvardagsrehabiliteringsforløpet
• kan byggje relasjonar gjennom fagleg og praktisk samarbeid på eigen arbeidsplass og med andre yrkesgrupper og etatar
• kan, i samarbeid med andre faggrupper og på tvers av fag, utvikle velferdsteknologi og rehabiliterande tiltak som er tilpassa personar med kronisk sjukdom

Tema

4a. Kvardagsrehabilitering

• Tverrfagleg og tverrsektorielt samarbeid
• Mål for rehabiliteringsarbeidet

4b. Velferdsteknologi 

• Etiske vurderingar ved bruk av teknologi i helsesektoren
• Lovverk og forskrifter som regulerer bruk av velferdsteknologi
• Teknologi som supplement til menneskelege relasjonar
• Meistringsskapande velferdsteknologi
• Samfunnsmessige fordelar og ulemper ved velferdsteknologi

Emnet omhandlar praksisdelen i utdanninga. Praksis kan gjennomførast på eigen arbeidsplass, på ein annan relevant arbeidsplass eller som eit prosjektarbeid. Formålet med praksisen er at studenten skal sjå teori i samanheng med praktiske problemstillingar og oppgåver i yrkesfeltet.

Det er det overordna læringsutbyttet som skal vurderast i praksisemnet.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om omgrep, prosessar og verktøy som blir nytta i arbeid med livsstilsendring og førebygging og behandling av kroniske sjukdommar 
• har kunnskap om helsefremjande og førebyggjande tiltak som kan bidra til å førebyggje akutte og kroniske sjukdommar hos folk med ulike kulturelle eller tradisjonelle syn på helse og sjukdom
• har innsikt i relevant lovverk, standardar, avtalar og kvalitetskrav som regulerer førebyggjande og behandlande arbeid i helsesektoren
• har bransjekunnskap og kjennskap til tverrfagleg og tverrsektorielt arbeid for å fremje ein sunn livsstil og førebyggje kronisk sjukdom
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om samanhengen mellom livsstil og utvikling av akutte og kroniske sjukdommar
• forstår kor viktig arbeidet i eigen bransje er for å fremje ein sunn livsstil og førebyggje sjukdomsutvikling i eit samfunns- og verdiskapingsperspektiv 

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte fagleg kunnskap for å kaste lys over praktiske, etiske og teoretiske problemstillingar i møte med personar som har ein livsstil som gir auka risiko for å utvikle eller forverre kroniske sjukdommar
• kan nytte relevante faglege verktøy, velferdsteknologi og kommunikasjonsteknikkar som reiskap for å bidra til endring av livsstil hos personar med risiko for å utvikle kronisk sjukdom
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglege problemstillingar innanfor arbeid med helsefremjande livsstil og kroniske sjukdommar 
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar og behov for tiltak for å førebyggje, lindre eller behandle kronisk sjukdom

Generell kompetanse

Studenten

• har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp i møte med pasientar/brukarar med livsstilssjukdommar og/eller kroniske sjukdommar, også ved mangfald og ved ulike kulturar
• har utvikla ei etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk i møte med personar med kronisk sjukdom og utfordringar knytte til livsstil
• kan utføre arbeidet etter individuelle behov hos personar med utfordringar knytte til livsstil og kronisk sjukdom
• kan byggje relasjonar med fagfellar og på tvers av fag for å vareta personar med utfordringar knytte til livsstil og kronisk sjukdom
• kan utvikle arbeidsmetodar som er relevante for arbeidet med helsefremjing, endring og lindring ved kronisk sjukdom

Den faglege fordjupinga skal vere praksisretta, og studenten skal nytte kunnskap frå alle emna i utdanninga.

Det er det overordna læringsutbyttet som skal vurderast i fordjupingsemnet.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om omgrep, prosessar og verktøy som blir nytta i arbeid med livsstilsendring og førebygging og behandling av kroniske sjukdommar 
• har kunnskap om helsefremjande og førebyggjande tiltak som kan bidra til å førebyggje akutte og kroniske sjukdommar hos folk med ulike kulturelle eller tradisjonelle syn på helse og sjukdom
• har innsikt i relevant lovverk, standardar, avtalar og kvalitetskrav som regulerer førebyggjande og behandlande arbeid i helsesektoren
• har bransjekunnskap og kjennskap til tverrfagleg og tverrsektorielt arbeid for å fremje ein sunn livsstil og førebyggje kronisk sjukdom
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin om samanhengen mellom livsstil og utvikling av akutte og kroniske sjukdommar
• forstår kor viktig arbeidet i eigen bransje er for å fremje ein sunn livsstil og førebyggje sjukdomsutvikling i eit samfunns- og verdiskapingsperspektiv 

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte fagleg kunnskap for å kaste lys over praktiske, etiske og teoretiske problemstillingar i møte med personar som har ein livsstil som gir auka risiko for å utvikle eller forverre kroniske sjukdommar
• kan nytte relevante faglege verktøy, velferdsteknologi og kommunikasjonsteknikkar som reiskap for å bidra til endring av livsstil hos personar med risiko for å utvikle kronisk sjukdom
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglege problemstillingar innanfor arbeid med helsefremjande livsstil og kroniske sjukdommar 
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar og behov for tiltak for å førebyggje, lindre eller behandle kronisk sjukdom

Generell kompetanse

Studenten

• har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp i møte med pasientar/brukarar med livsstilssjukdommar og/eller kroniske sjukdommar, også ved mangfald og ved ulike kulturar
• har utvikla ei etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk i møte med personar med kronisk sjukdom og utfordringar knytte til livsstil
• kan utføre arbeidet etter individuelle behov hos personar med utfordringar knytte til livsstil og kronisk sjukdom
• kan byggje relasjonar med fagfellar og på tvers av fag for å vareta personar med utfordringar knytte til livsstil og kronisk sjukdom
• kan utvikle arbeidsmetodar som er relevante for arbeidet med helsefremjing, endring og lindring ved kronisk sjukdom