​​Bilteknikk​

Realfagleg reiskap

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om realfag som reiskap innanfor fagområdet sitt
• har kunnskap om realfaglege omgrep, teoriar, analysar, strategiar, prosessar og verktøy som blir nytta
• kan utføre berekningar, overslag og problemløysing med relevans for dimensjonering og andre problemstillingar innanfor studieretninga
• kan vurdere sitt eige arbeid i samsvar med matematiske og fysiske lover
• kan utvide kunnskapen sin og har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor realfag
• kjenner til matematikkens og fysikkens eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av reknemetoden som blir brukt til å løyse faglege problem
• kan gjere greie for val av digitale verktøy som blir brukte til problemløysing innanfor realfaglege tema
• kan nytte digitale hjelpemiddel til å løyse likningar og andre matematiske oppgåver
• kan vurdere resultat av berekningar og reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til relevant informasjon og fagstoff i formelsamlingar, tabellar og fagbøker
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere realfaglege problemstillingar
• har kjennskap til og kan nytte grunnleggjande fysiske lover og fysikkens metodikk
• kan tolke og bruke modellar som blir nytta innanfor matematikk og fysikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe ved å nytte realfag i tråd med etiske krav, retningslinjer og målgruppa sine behova
• har innsikt i kva føresetnader og forenklingar hen har gjort i berekningane sine
• har innsikt i rekkjevidda og avgrensingane til metodane som blir brukte
• kan utveksle synspunkt og samarbeide med fagfellar om fagspesifikke problemstillingar med realfag som tverrfagleg fundament, og dermed bidra til organisasjonsutvikling

Kommunikasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande kommunikasjonsteori
• kjenner til kva kulturell identitet har å seie for samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen
• har kunnskap om engelske faguttrykk som blir brukte innanfor eige fagområde
• har kunnskap om sentrale retoriske omgrep og verkemiddel
• har kunnskap om kjeldebruk etter standard for høgare utdanning
• kjenner til vanlege digitale verktøy for kjeldetilvising, dokumentasjon, tekstproduksjon, deling, presentasjon og møte
• har kjennskap til prinsipp for tekstorganisering og produksjon
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar ei problemstilling, og korleis ein kan svare på henne

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere over møte mellom forskjellige arbeidslivskulturar
• kan bruke relevante omgrep for å analysere sin eigen og andres tekst
• kan reflektere over og revidere tekstar
• kan reflektere over korleis retorikk blir nytta
• kan byggje opp sakleg argumentasjon og bruke retoriske appellformer
• kan innhente informasjon frå ulike kjelder og bruke han kritisk, formålstenleg og etterretteleg
• kan reflektere over eigen kommunikasjon i profesjonell samanheng
• kan produsere tekstar der form og innhald er tilpassa situasjonen, målet og mottakaren
• kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy i ein profesjonell samanheng
• kan uttrykkje seg med nyansert ordval, variert setningsstruktur og tekstbinding
• kan planleggje, strukturere og gjennomføre møte og presentasjonar

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere formålstenleg for å bidra til ein inkluderande organisasjonskultur
• kan tilpasse språk og argumentasjon etter mål og mottakar
• kan produsere tekstar med korrekt rettskriving, grammatikk og teiknsetjing
• meistrar relevante kommunikasjonsverktøy
• kan kommunisere gjennom relevante tekstar og kanalar
• kan samarbeide om tekstproduksjon

Leiing, økonomi og marknadsføring (LØM)

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale omgrep innanfor økonomi, organisasjon og marknadsføring knytte til føretaksleiing
• har kunnskap om lønnskostnader
• har kunnskap om mål, tiltak og handlingsplanar
• kjenner til aktuelle lover og avtalar innanfor emnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan kartleggje eksterne og interne arbeidsvilkår og utarbeide situasjonsanalysar
• kan gjere greie for den økonomiske statusen i bedrifta ved å hente ut økonomiske data frå rekneskapen og bruke dei i analysar og kalkylar
• kan vurdere betalingsevna og kapitalbehovet til bedrifta
• kan planleggje økonomiske milepælar ved å utarbeide budsjett og gjere greie for økonomisk måloppnåing ved å vurdere eventuelle avvik
• kan gjennomføre ein investeringsanalyse og reflektere over lønnsemda i ei mogleg framtidig investering
• kan bruke rekneark i arbeidet med rekneskap, budsjett, analysar og kalkylar
• kan gjere ei heilskapleg prisvurdering og utarbeide kalkylar
• kan vurdere organisasjonsstrukturen og kulturen og arbeidsmiljøet for å vidareutvikle verksemda
• kan kommunisere med, leie og motivere personalet på måtar som fremjar effektivitet og trivsel
• kan identifisere, analysere og utvikle kompetansen til medarbeidarane
• kan planleggje og gjennomføre gode rekrutteringsprosessar, frå behovsanalyse til introduksjon
• kan gjere greie for kjøpsprosessen i ulike marknader og vurdere kunden si kjøpsåtferd i desse
• kan vurdere val av marknadskommunikasjonstiltak i aktuelle medium og tilpasse bodskap til utvalde målgrupper i dei aktuelle media
• kan vurdere kva produkt bedrifta bør satse på, i kva marknader satsinga bør skje, og kva distribusjonskanalar ein bør nytte
• kan vurdere val av verksemds- og marknadsstrategi

Generell kompetanse

Studenten

• kan innanfor gitte tidsfristar, åleine og i samarbeid med andre, planleggje, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgåver og prosjekt
• kan etablere, utvikle og leie ein organisasjon på måtar som fremjar både effektivitet, arbeidsmiljø, berekraft og samfunnsansvar
• har digital kompetanse til å søkje kunnskap og informasjon og kan tolke og bruke informasjonen i det vidare arbeidet
• kan kommunisere internt og eksternt og nytte digitale verktøy til dette
• kan utarbeide relevante faglege dokument som til dømes pristilbod, tiltaks-/handlingsplanar, arbeidsavtalar, møteinnkallingar med saksframlegg, forretningsplanar og marknadsplanar
• kan reflektere over samfunnsutviklinga og relatere utviklinga til bedrifta sin situasjon

HMS og prosjekt- og kvalitetsleiing

Studiepoeng: 10 studiepoeng

Tema:

• HMS-leiing
• Prosjektleiing
• Kvalitetsleiing

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande HMS ogom prosjekt- og kvalitetsleiing
• har kunnskap om styringsverktøy for initiering, planlegging og gjennomføring av prosjekt
• har kunnskap om kvalitetsomgrep
• har kunnskap om å utarbeide, bruke og halde vedlike HMS-, IK-og KS-system i samsvar med lover, forskrifter og standardar
• kan vurdere sitt eige og andres HMS-, prosjekt- og kvalitetsarbeid med omsyn til gjeldande normer og krav
• har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere over eit sikkert arbeidsmiljø og ut frå dette planleggje og setje i verk systematiske tiltak for å forhindre skade på menneske, materiell og miljø
• kan gjere greie for aktivitetar som sikrar kvalitet
• kan gjere greie for styringa av eit prosjekt med omsyn til tid, kostnad og kvalitet
• kan gjere greie for dei faglege vala sine
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for aktuelle problemstillingar knytte til HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit prosjekt og utarbeide relevant dokumentasjon
• kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om korleis leiing kan utøvast
• kan bidra til eit godt og sikkert fysisk og psykisk arbeidsmiljø med fokus på aktivt vernearbeid
• kan bidra til organisasjonsutvikling innanfor HMS-, prosjekt- og kvalitetsarbeid

Mekanikk

Studiepoeng: 5 studiepoeng

Tema:

• Statikk
• Fastleikslære

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om statikk
• har kunnskap om fastleikseigenskapane til materiale og kan bruke denne i samband meddimensjoneringsanalyse
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande normer og krav som gjeld innanfor mekanisk konstruksjon
• kan vurdere design og konstruksjon av produkt med omsyn til gjeldande normer og krav
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin
• har innsikt i eigne utviklingsmoglegheiter

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for statiske system og fastleikseigenskapane til materiale
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff om konstruksjonsanalyse og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar og behov for å setje i verk tiltak

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor mekanisk konstruksjon
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagområde
• kan utveksle faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar

Teknisk dokumentasjon

5 studiepoeng

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om DAK og aktuelle standardar, normer og krav som blir nytta i teikningsproduksjon
• har kunnskap om 2D- og 3D-modellering
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande standardar, normer og krav
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor designverktøy

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av designverktøy
• kan gjere greie for oppbygginga av teknisk dokumentasjon og revisjonshandtering
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til standardar, normer og krav

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre design og konstruksjonsdokumentasjon
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagområde
• kan utveksle faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar

Materialkunnskap

5 studiepoeng

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om moderne konstruksjonsmateriale, prosessar og verktøy for produktframstilling
• kan vurdere konstruksjonsmateriale i samsvar med produktstandardar
• kan vurdere sitt eige arbeid innanfor materialteknologi med omsyn til gjeldande normer og standardar
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin
• har innsikt i eigne utviklingsmoglegheiter

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for aktuelle konstruksjonsmateriale
• kan reflektere over materialtekniske val og vurdere moderne og berekraftige materiale
• kan finne og vise til normer og standardar og vurdere relevansen i samband med materialval
• kan kartleggje materialval med fokus på miljø og berekraft

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre materialtekniske arbeidsoppgåver sjølvstendig og som deltakar i eit team i ei berekraftig utvikling
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagområde
• kan utveksle faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar

Grunnleggjande elektro og automatisering

5 studiepoeng

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om resistans, straum, spenning og effekt for lågspente anlegg
• kjenner til komponentar som inngår i automasjonssystem, og korleis dei er kopla opp
• kjenner til programmeringsprinsippa for automasjonssystem
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til relevante normer, standardar, forskrifter og lover
• har kunnskap om faremoment og feil som kan oppstå i automasjonssystem

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for samanhengen mellom resistans, straum, spenning og effekt
• kan gjere greie for komponentar og kretsar
• kan gjere greie for program i automasjonssystem
• kan gjere greie for koplingsskjema og feilsøking
• kan finne og vise til relevante normer, standardar, forskrifter og lover

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje, prosjektere og setje i verk løysingar for automasjonssystem åleine eller som deltakar i ei gruppe
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagområde
• kan utveksle faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar

Energiteknikk

Studiepoeng: 10 studiepoeng

Tema:

• Termodynamikk
• Batteriteknologi
• Elektrisk energi og maskiner

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnomgrepa i termodynamikken og veit korleis aktuelle energisystem er oppbygde og verkar
• har kunnskap om norsk energiforsyning, produksjonsmetodar og distribusjon av elektrisk kraft
• har kunnskap om ulike elektriske maskiner
• har kunnskap om batteriteknologiar og kva som pregar ny utvikling
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til HMS, lover, forskrifter, normer og standardar
• har kunnskap om energiteknikk
• kan oppdatere kunnskapen sin om energiteknikk
• kjenner til energiteknikkens historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor energiteknikk

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for korleis termodynamikken er bygd opp, og korleis aktuelle energisystem verkar
• kan gjere greie for korleis ein bruker analyseverktøy
• kan gjere greie for prinsippa i norsk energiforsyning, produksjonsmetodar og distribusjon
• kan gjere greie for aktuelle batteriteknologiar og kva som pregar ny utvikling
• kan reflektere over sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande HMS, lover, forskrifter, normer og standardar
• kan reflektere over korleis energiteknikken påverkar miljøet, og kva plass han har i samfunnet
• kan reflektere over sine eigne høve til utvikling innanfor energiteknikk
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar
• kan gjere greie for korleis elektriske maskiner og aktuelle energisystem er bygde opp og verkar
• kan gjere greie for korleis kjølemedium påverkar miljøet

Generell kompetanse

 Studenten

• kan planleggje, prosjektere og setje i verk løysingar for energiteknikk åleine eller som deltakar i ei gruppe
• kan utføre arbeidet sitt i tråd med behova til oppdragsgivaren
• kan byggje relasjonar med fagfellar på tvers av fagområde
• kan utveksle faglege synspunkt på problemstillingar og delta i diskusjonar
• kan bidra til organisasjonsutvikling

Køyretøyteknologi

Studiepoeng: 10 studiepoeng

Tema:

• Bremsesystem
• Understell
• Karosseri og sikkerheit

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om utforming av påbygg og utbetring og reparasjon av karosseri for lette og tunge køyretøy med omsyn til brukarvennlegheit, sikkerheit og miljø
• har kunnskap om korleis bremsesystem og understell på lette og tunge køyretøy er bygde opp og verkar, og kan gjere nødvendige berekningar
• har kunnskap om korleis hen kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for utforming av påbygg og utbetring og reparasjon av karosseri for lette og tunge køyretøy
• kan kartleggje faglege problemstillingar for utforming av påbygg og gjere nødvendige reparasjonar i tråd med gjeldande lover og reglar og produsentane sine tilvisingar
• kan gjere greie for korleis bremsesystem og understell på lette og tunge køyretøy er bygde opp og verkar
• kan kartleggje faglege problemstillingar for bremsesystem og understell og gjere nødvendige reparasjonar i tråd med gjeldande lover og reglar og produsentane sine tilvisingar

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre produksjonstekniske arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med dei etiske krava og retningslinjene som gjeld i bilbransjen til kvar tid
• kan utføre arbeidet sitt etter behova til kundane og krava frå myndigheitene
• kan byggje relasjonar med fagfellar innanfor bilteknikk på tvers av fag og med eksterne målgrupper
• kan utveksle synspunkt med andre som har bakgrunn frå bilteknikk, og delta i diskusjonar om utvikling av god praksis
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følgje utviklinga av ny teknologi innanfor bilteknikk 

Alternative framdriftssystem

Studiepoeng: 10 studiepoeng

Tema:

• Framdrifts- og energisystem
• Bilelektro med elektrisk framdrift

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om motor- og drivverkstekniske løysingar for lette og tunge køyretøy med ulike framdriftsformer og drivstoff
• har kunnskap om elektriske system, elektroniske system og datasystem for lette og tunge køyretøy
• har kunnskap om korleis hen kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for motor- og drivverkstekniske løysingar for lette og tunge køyretøy med ulike framdriftsformer og drivstoff
• kan kartleggje faglege problemstillingar for motor- og drivverkstekniske løysingar og gjere nødvendige reparasjonar i tråd med gjeldande lover og reglar og produsentane sine tilvisingar
• kan gjere greie for elektriske system, elektroniske system og datasystem for lette og tunge køyretøy
• kan kartleggje faglege problemstillingar for elektriske system, elektroniske system og datasystem og gjere nødvendige reparasjonar i tråd med gjeldande lover og reglar og produsentane sine tilvisingar

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre produksjonstekniske arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med dei etiske krava og retningslinjene som gjeld i bilbransjen til kvar tid
• kan utføre arbeidet sitt etter behova til kundane og krava frå myndigheitene
• kan byggje relasjonar med fagfellar innanfor bilteknikk på tvers av fag og med eksterne målgrupper
• kan utveksle synspunkt med andre som har bakgrunn frå bilteknikk, og delta i diskusjonar om utvikling av god praksis
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følgje utviklinga av ny teknologi innanfor bilteknikk

Administrasjon og bransjeleiing

Studiepoeng: 10 studiepoeng

Tema:

• Verkstaddrift
• Lovkunnskap

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om omgrep, teoriar, prosessar og verktøy som blir nytta innanfor fagområdet verkstaddrift, og kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande normer og krav
• har kjennskap til bransjens historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet og innsikt i eigne utviklingsmoglegheiter
• har kunnskap om aktuelle avtalar som eksisterer mellom partane i arbeidslivet
• har kunnskap om kva lover som styrer hovud- og tariffavtalar
• har kunnskap om korleis hen kan løyse praktiske problemstillingar ved hjelp av aktuelle rettskjelder
• har kunnskap om reglane i kjøpslova og forbrukarkjøpslova
• kan vurdere kva faktorar som påverkar kostnader i bilbransjen

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for og reflektere over dei faglege vala for drift og leiing av eit firma i bilbransjen
• kan finne og vise til fagstoff og vurdere kor relevant stoffet er for yrkesfaglege problemstillingar i bilbransjen
• kan lage aktuelle avtalar av den typen som eksisterer mellom partane i arbeidslivet
• kan nytte lover som styrer hovud- og tariffavtalar
• kan løyse praktiske problemstillingar ved hjelp av aktuelle rettskjelder
• kan forstå kjøpsomgrepet og verkeområdet til kjøpslova

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere om personaladministrasjon på ein tydeleg og forståeleg måte med leiinga og dei tilsette i bedrifta
• kan utveksle faglege synspunkt om avtalerettslege forhold med andre
• har kompetanse om rettslege forhold rundt kjøp av og sal til private og profesjonelle aktørar
• kan planleggje og utføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine eller som deltakar i ei gruppe og i tråd med retningslinjer og etiske krav
• kan utveksle faglege synspunkt med andre i bilbransjen og i relaterte næringar og organisasjonar, delta i drøftingar om utvikling og god praksis og bidra til organisasjonsutvikling

Logistikk, berekraft og sirkulærøkonomi

Studiepoeng: 10 studiepoeng

Tema:

• Logistikk 
• Berekraft og sirkulærøkonomi
• Læringsutbytte

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskjellane mellom lineær- og sirkulærøkonomi
• har kunnskap om sirkulæreøkonomiske prinsipp og utfordringane for ei berekraftig verksemd i bransjesamanheng
• har kunnskap om korleis innovasjonsprosessar kan bidra til at bedrifter og næringar tek i bruk sirkulærøkonomiske prinsipp
• har kunnskap om logistikktekniske teoriar og omgrep og om bransjetekniske prosessar og verktøy
• kan vurdere kva faktorar som påverkar kostnader i bilbransjen
• kan oppdatere kunnskapen sin om berekraft og energianalyse
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling på fagfelta berekraft og energiteknikk
• har innsikt i berekraftsmåla til FN
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til gjeldande normer og krav som gjeld for energibruk og miljø
• kan oppdatere den yrkesfaglege kunnskapen sin innanfor energiteknikk, kjemi og miljø
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor det grøne skiftet

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere over energibruk med omsyn til utslepp og berekraft og kan endre energibruken for å bidra til det grøne skiftet
• kan nytte samspelet mellom økonomiske, sosiale og miljømessige spørsmål innanfor sirkulærøkonomi
• kan nytte moglegheiter for innovativ verdiskaping ved å tilpasse sirkulærøkonomiske prinsipp i bedrifta
• kan kartleggje og identifisere forbetringspotensialet innanfor drift av ettermarknad ved å bruke berekraftig verdikjedetankegang
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff om utfordringane for det grøne skiftet og vurdere tiltak for å bidra til 1,5-gradersmålet
• kan kartleggje ein situasjon som har med miljø og berekraft å gjere, og identifisere energitekniske utfordringar for å ta i bruk nullutsleppsenergiberarar

Generell kompetanse

Studenten

• kan utveksle synspunkt om korleis logistikk i verksemda kan utviklast i samhandling med medarbeidarar og prosjektdeltakarar i prosessen
• kan utveksle synspunkt med andre om berekraftsmål og kan delta i diskusjonar om sikker, økonomisk og miljøvennleg praksis
• kan vidareutvikle arbeidsmetodar som bedrifta tek i bruk i sirkulærøkonomiske prinsipp, og fremje betydinga deira for bransjen i ulike samanhengar
• kan utvikle ei sirkulærøkonomisk grunnhaldning i ei verksemd basert på strategien og måla til bedrifta
• kan utvikle etiske haldningar til sirkulærøkonomiske prinsipp i ei verksemd
• kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver, som å utføre miljøtiltak for å sikre ei berekraftig drift, åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan byggje relasjonar med fagfellar innanfor det grøne skiftet, på tvers av fag og med eksterne målgrupper
• kan utveksle synspunkt om berekraftig energibruk og miljø med andre som har bakgrunn frå bransjen/yrket, og delta i diskusjonar om korleis vi kan nå 1,5-gradersmålet

Hovudprosjekt

10 studiepoeng

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis ein skriv ein prosjektrapport
• har særskild kunnskap om eit sjølvvalt tema med ei problemstilling innanfor fordjupinga
• har kunnskap om korleis ein innhentar informasjon om temaet for hovudprosjektet
• har kunnskap om samanhengen mellom teori og praksis
• kan vurdere sitt eige prosjekt med omsyn til gjeldande normer og krav
• kjenner til bransjen/yrka som er knytte til temaet i hovudprosjektet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av tema for hovudprosjektet
• kan identifisere, kartleggje og vurdere ei fagleg problemstilling
• kan delta i teamarbeid og planleggje, kommunisere og presentere prosjektarbeid og resultat
• kan skrive ein prosjektrapport
• kan drøfte samanhengen mellom teori og praksis
• kan reflektere over sitt eige prosjekt og justere dette under rettleiing frå fagfolk
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff for å vurdere kor relevant ei problemstilling er i eit prosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit prosjektarbeid åleine og som deltakar i ei gruppe og i tråd med formelle og etiske krav og retningslinjer
• har utvikla eit medvit rundt prosjektarbeid og kan fordjupe seg i temaet som dannar grunnlag for prosjektet, og tenkje kreativt og nyskapande
• kan utføre eit prosjektarbeid i tråd med behova til bedrifta eller arbeidsgivaren
• kan utveksle synspunkt med andre i eit team eller ei bedrift og delta i diskusjonar om utviklinga av eit prosjekt