Matteknikk

Realfagleg reiskap

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om realfag som reiskap innanfor fagområdet sitt
• har kunnskap om realfaglege omgrep, teoriar, analysar, strategiar, prosessar og verktøy som blir nytta
• kan utføre berekningar, overslag og problemløysing med relevans for dimensjonering og andre problemstillingar innanfor studieretninga
• kan vurdere sitt eige arbeid i samsvar med matematiske og fysiske lover
• kan utvide kunnskapen sin og har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor realfag
• kjenner til matematikkens og fysikkens eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av reknemetoden som blir brukt til å løyse faglege problem
• kan gjere greie for val av digitale verktøy som blir brukte til problemløysing innanfor realfaglege tema
• kan nytte digitale hjelpemiddel til å løyse likningar og andre matematiske oppgåver
• kan vurdere resultat av berekningar og reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til relevant informasjon og fagstoff i formelsamlingar, tabellar og fagbøker
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere realfaglege problemstillingar
• har kjennskap til og kan nytte grunnleggjande fysiske lover og fysikkens metodikk
• kan tolke og bruke modellar som blir nytta innanfor matematikk og fysikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe ved å nytte realfag i tråd med etiske krav, retningslinjer og målgruppa sine behova
• har innsikt i kva føresetnader og forenklingar hen har gjort i berekningane sine
• har innsikt i rekkjevidda og avgrensingane til metodane som blir brukte
• kan utveksle synspunkt og samarbeide med fagfellar om fagspesifikke problemstillingar med realfag som tverrfagleg fundament, og dermed bidra til organisasjonsutvikling

Kommunikasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande kommunikasjonsteori
• kjenner til kva kulturell identitet har å seie for samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen
• har kunnskap om engelske faguttrykk som blir brukte innanfor eige fagområde
• har kunnskap om sentrale retoriske omgrep og verkemiddel
• har kunnskap om kjeldebruk etter standard for høgare utdanning
• kjenner til vanlege digitale verktøy for kjeldetilvising, dokumentasjon, tekstproduksjon, deling, presentasjon og møte
• har kjennskap til prinsipp for tekstorganisering og produksjon
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar ei problemstilling, og korleis ein kan svare på henne

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere over møte mellom forskjellige arbeidslivskulturar
• kan bruke relevante omgrep for å analysere sin eigen og andres tekst
• kan reflektere over og revidere tekstar
• kan reflektere over korleis retorikk blir nytta
• kan byggje opp sakleg argumentasjon og bruke retoriske appellformer
• kan innhente informasjon frå ulike kjelder og bruke han kritisk, formålstenleg og etterretteleg
• kan reflektere over eigen kommunikasjon i profesjonell samanheng
• kan produsere tekstar der form og innhald er tilpassa situasjonen, målet og mottakaren
• kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy i ein profesjonell samanheng
• kan uttrykkje seg med nyansert ordval, variert setningsstruktur og tekstbinding
• kan planleggje, strukturere og gjennomføre møte og presentasjonar

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere formålstenleg for å bidra til ein inkluderande organisasjonskultur
• kan tilpasse språk og argumentasjon etter mål og mottakar
• kan produsere tekstar med korrekt rettskriving, grammatikk og teiknsetjing
• meistrar relevante kommunikasjonsverktøy
• kan kommunisere gjennom relevante tekstar og kanalar
• kan samarbeide om tekstproduksjon

Leiing, økonomi og marknadsføring (LØM)

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale omgrep innanfor økonomi, organisasjon og marknadsføring knytte til føretaksleiing
• har kunnskap om lønnskostnader
• har kunnskap om mål, tiltak og handlingsplanar
• kjenner til aktuelle lover og avtalar innanfor emnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan kartleggje eksterne og interne arbeidsvilkår og utarbeide situasjonsanalysar
• kan gjere greie for den økonomiske statusen i bedrifta ved å hente ut økonomiske data frå rekneskapen og bruke dei i analysar og kalkylar
• kan vurdere betalingsevna og kapitalbehovet til bedrifta
• kan planleggje økonomiske milepælar ved å utarbeide budsjett og gjere greie for økonomisk måloppnåing ved å vurdere eventuelle avvik
• kan gjennomføre ein investeringsanalyse og reflektere over lønnsemda i ei mogleg framtidig investering
• kan bruke rekneark i arbeidet med rekneskap, budsjett, analysar og kalkylar
• kan gjere ei heilskapleg prisvurdering og utarbeide kalkylar
• kan vurdere organisasjonsstrukturen og kulturen og arbeidsmiljøet for å vidareutvikle verksemda
• kan kommunisere med, leie og motivere personalet på måtar som fremjar effektivitet og trivsel
• kan identifisere, analysere og utvikle kompetansen til medarbeidarane
• kan planleggje og gjennomføre gode rekrutteringsprosessar, frå behovsanalyse til introduksjon
• kan gjere greie for kjøpsprosessen i ulike marknader og vurdere kunden si kjøpsåtferd i desse
• kan vurdere val av marknadskommunikasjonstiltak i aktuelle medium og tilpasse bodskap til utvalde målgrupper i dei aktuelle media
• kan vurdere kva produkt bedrifta bør satse på, i kva marknader satsinga bør skje, og kva distribusjonskanalar ein bør nytte
• kan vurdere val av verksemds- og marknadsstrategi

Generell kompetanse

Studenten

• kan innanfor gitte tidsfristar, åleine og i samarbeid med andre, planleggje, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgåver og prosjekt
• kan etablere, utvikle og leie ein organisasjon på måtar som fremjar både effektivitet, arbeidsmiljø, berekraft og samfunnsansvar
• har digital kompetanse til å søkje kunnskap og informasjon og kan tolke og bruke informasjonen i det vidare arbeidet
• kan kommunisere internt og eksternt og nytte digitale verktøy til dette
• kan utarbeide relevante faglege dokument som til dømes pristilbod, tiltaks-/handlingsplanar, arbeidsavtalar, møteinnkallingar med saksframlegg, forretningsplanar og marknadsplanar
• kan reflektere over samfunnsutviklinga og relatere utviklinga til bedrifta sin situasjon

Emne: Kjemi

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om atomteori, ulike grunnstoff og kjemiske bindingar
• har kunnskap om periodesystemet og namnsetjingsreglane til IUPAC
• har kunnskap om ulike kjemiske reaksjonar og reaksjonslikningar inkludert energiendringar ved reaksjonar
• har kunnskap om relevante kjemiske berekningar
• har kunnskap om reaksjonsfart og kjemisk likevekt og faktorar som påverkar desse
• har grunnleggjande kunnskap om termodynamikk (entalpi og entropi) og kinetikk
• har kunnskap om klassifisering av organiske forbindelsar
• har kunnskap om pH-omgrepet, titrering og løysingsevne
• har kunnskap om teorien bak syre- og basereaksjonar og redoksreaksjonar
• kjenner til miljøkjemi

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for reaksjonslikningar og utføre aktuelle berekningar
• kan gjere greie for periodesystemet og nytte kjemiske tabellar som verktøy for å forklare eigenskapane til grunnstoff og forbindelsane deira
• kan gjere greie for miljømessige forhold ved bruk og avhending av kjemiske stoff
• kan bruke grunnleggjande laboratorieteknikkar, kan planleggje og utføre enkle forsøk og kan bruke journal som dokumentasjonsverktøy
• kan finne, vise til og reflektere over fagstoff rundt ei kjemisk problemstilling
• kan nytte kjemikalium i samsvar med sikkerheitsdatablad og kan handtere sikkerheit på laboratoriet

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje, gjennomføre og dokumentere arbeid på eit kjemilaboratorium, åleine og som deltakar i ei gruppe, på ein sikker og miljømessig trygg måte i tråd med etiske krav og retningslinjer innanfor laboratoriearbeid
• kan utveksle synspunkt og diskutere kjemiske problemstillingar i samband med grunnleggjande laboratoriearbeid og teknikkar
• kan bidra med kjemikompetanse i møte med grunnleggjande kjemiske problemstillingar

Emne: Prosessteknologi

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til grunnleggjande prinsipp for trykk, strøyming og energi i prosessanlegg og miljøbelasting i samband med energi
• har kunnskap om prinsippa bak ulike prosessoperasjonar (ekstraksjon, separasjon, destillasjon og tørking)
• har kunnskap om symbolbruk og prosesseringskjede i prosessflytskjema og kjennskap til teknisk flytskjema
• har kunnskap om prosessutstyr og prosessanlegg i matindustrien og aktuelle berekningsmetodar
• har kjennskap til styrings- og kommunikasjonssystem, målemetodar, analyseverktøy og teknisk utstyr som blir nytta i automatiserte anlegg i matbransjen
• har kjennskap til oppbygging, eigenskapar og miljøbelasting hos dei mest aktuelle materiala som blir nytta i matindustrien
• har kunnskap om grunnleggjande elektrokjemi som basis for å forstå korrosjon, korrosjonsteori, korrosjonsårsaker og korrosjonsvern
• har kjennskap til vedlikehaldsteori og praktisk vedlikehald i matindustrien

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte kunnskap til å utføre relevante berekningar på væskestraum, varmeoverføring og prosessar
• kan gjere greie for val av ulike prosessoperasjonar og regulere parametrar ved behov
• kan nytte kunnskap om symbolbruk og prosessregulering til å lese og designe prosessflytskjema og tolke teknisk skjema
• kan gjere greie for val av materiale ut frå materialeigenskapar og bruksområde i ulike prosessar i matindustrien
• kan nytte kunnskap om vedlikehald og gjennomføre enkelt vedlikehald på sentrale maskiner eller linjer som er nytta i matproduksjon, åleine eller i samarbeid med andre
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff innanfor kjemiprosess og vurdere relevansen for ei fagleg problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje, gjennomføre og dokumentere arbeidsoppgåver innanfor drift av ulike prosessar i matbransjen, åleine og som deltakar i prosessen, i tråd med gjeldande lovverk
• kan nytte kunnskap om prosessutstyr, prosesstyring og prosessovervaking i ein normal driftssituasjon og ved behov setje i verk tiltak under produksjonen, åleine eller i samarbeid med andre
• kan bidra til og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor vedlikehald, åleine eller i samarbeid med andre
• har kjennskap til teknologisk utvikling i prosessindustrien som har betyding for matproduksjon, og kan bidra innanfor eige ansvars- og kompetanseområde
• kan utveksle synspunkt og diskutere relevante prosessteknologiske problemstillingar
  

Emne: Mikrobiologi og hygiene

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til generell systematisering av mikroorganismar og mikrobiologisk terminologi
• har kunnskap om ulike typar mikroorganismars oppbygnad, eigenskapar og livsvilkår og korleis desse kan styrast for å bidra til kontroll av matproduksjon
• har kunnskap om dei viktigaste mikroorganismane som kan føre til mat- og vassboren sjukdom
• kjenner til terminologi innanfor hygiene og har kunnskap om forhold som sikrar eller truar mattryggleiken
• har kunnskap om dei grunnleggjande prinsippa for god hygiene- og produksjonspraksis (grunnføresetnader)
• har kunnskap om vatnet si rolle ved reinhald, vasskvalitet og lover og forskrifter som har med vatn og matproduksjon å gjere
• har kunnskap om aktuelle analyseteknikkar innanfor mikrobiologi og hygiene
• kan vurdere sitt eige arbeid i lys av lover og forskrifter på hygieneområdet
• veit at matbransjen har fokus på mattryggleik, og kan sjå samanhengen mellom hygiene og mikrobiologi i arbeidet med å oppnå dette
• har innsikt i lover og forskrifter knytte til trygg matproduksjon og kan oppdatere kunnskapen sin på fagfeltet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av aktuelle analyseteknikkar for å påvise enkelte mikroorganismar i matvarer og tolke resultata med omsyn til matvarekvalitet og tryggleik
• kan gjere greie for val av metodar for kontroll på grunnføresetnader
• kan reflektere over hygienefaktorar som påverkar matvarer, og drøfte med andre kva kvalitetsendringar dette kan medføre
• kan vurdere mikrobiologiske resultat og hygienefaktorar i ein produksjonsprosess og gjere fornuftige og grunngitte val i samsvar med lovverket innanfor matproduksjon
• kan finne relevant litteratur og halde seg oppdatert på lover og forskrifter om mikrobiologi og hygiene

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje, gjennomføre og dokumentere laboratoriearbeid, åleine og som deltakar i ei gruppe, i tråd med etiske krav og regelverk
• kan planleggje og gjennomføre kontroll på grunnføresetnader
• kan utveksle synspunkt og diskutere hygiene og mikrobiologiske problemstillingar i samband med trygg matproduksjon
• har utvikla forståing for samanhengen mellom hygiene og mikrobiologi i førebyggjande kvalitetsarbeid i bedrifta for å bevare trygge matvarer

Emne: Kvalitetsstyring og HMS

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kvalitetsleiing og styringssystem for mattryggleik og HMS
• har kunnskap om internkontrollforskriftene IK-MAT og IK-HMS
• har grunnleggjande kunnskap om HMS-arbeidet for å sikre trygt arbeidsmiljø
• har kunnskap om kvalitetsstyring av verdikjeda frå råvare til produkt og kjennskap til relevante analyseverktøy og digitale verktøy som blir nytta
• kan vurdere og sikre at alle trinn i matproduksjonsprosessen blir utførte i samsvar med lover, forskrifter og standardar som gjeld for matindustrien
• har innsikt i relevant lovverk om drift og kvalitet i matproduksjon og kan tileigne seg oppdatert kunnskap ved endringar i lovverket
• har kjennskap til leiingssystem for miljø

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte regelverket og sjå til at matproduksjonen er i tråd med føresegner for trygg produktkvalitet
• kan reflektere over HMS-arbeidet i bedrifta og nytte regelverket for å sørgje for eit trygt arbeidsmiljø
• kan delta aktivt i forbetrings- og beredskapsarbeidet til bedrifta
• kan utarbeide, oppdatere og følgje opp KS-/HMS-system basert på gjeldande standardar og forskrifter og ved hjelp av relevante digitale verktøy
• kan finne og vise til lovverket og vurdere relevansen for matfaglege problemstillingar

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre IK-mat og IK-HMS, åleine eller som deltakar eller leiar i ei gruppe, i tråd med lovverket
• kan utveksle synspunkt med aktørar i matbransjen og delta i diskusjonar om utvikling og utøving av kvalitetsstyringssystem i tråd med lovverket
• kan nytte kunnskap om kvalitetsleiing og styringssystem for mattryggleik, HMS og miljø for å bidra til kvalitetsutvikling i alle ledd i matproduksjonen
  

Emne: Matkunnskap – kjøt og fisk

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om anatomi, kjemisk samansetjing og råvareeigenskapar i råstoffa kjøt og fisk
• har kunnskap om avliving og primær- og sekundærprosessering av kjøt og fisk
• har kunnskap om autolytisk og mikrobiologisk nedbryting av kjøt og fisk
• har kunnskap om råvaretilstand og produktkvalitet og faktorar som påverkar kvaliteten på sluttproduktet
• har kunnskap om prosesstrinn og prosesslinjer som er nytta ved framstilling av kjøt- og fiskeprodukt
• har kunnskap om konserverings- og emballasjeteknologi og krav til merking som gjeld i kjøt- og fiskebransjen
• kan vurdere korleis behandling av råstoffet og prosesseringsvilkår kan påverke produktkvaliteten
• har kunnskap om berekraftig matproduksjon og veit korleis råstoffbehandling, prosessvilkår, emballering og logistikk kan optimaliserast for å gjere miljøbelastinga frå sluttproduktet mindre
• har kunnskap om lovverket i samband med råvarer og prosessering
• kjenner til mattradisjonar i norsk kjøt- og fiskebransje og framtidige utviklingsmoglegheiter 
• kan oppdatere kunnskapen sin om kjøt- og fiskematproduksjon og om produksjonstekniske prosessar på fagfeltet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av forskjellige prosesstrinn og prosesslinjer som blir nytta ved framstilling av ulike kjøt- og fiskeprodukt
• kan gjere greie for val av konserveringsmetodar og emballasje
• kan nytte relevante lover, forskrifter og standardar som gjeld ved merking av næringsmiddel
• kan nytte kunnskap om råvareeigenskapar og produksjonsprosessar for å praktisere prosessforbetringar og produktutvikling
• kan identifisere relevante berekraftsutfordringar knytte til ulike steg i verdikjeda for kjøt- og fiskeprodukt
• kan nytte kunnskap om produktkvalitet og kvalitetsavvik og veit kva toleransegrenser som er fastsette i ei bedrift, og kva prosedyrar som gjeld for godkjenning og avvising av råvarer i samsvar med lovverket

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre prosjekt for råvareprosessering, åleine eller i samarbeid med andre og i tråd med etiske krav og regelverk
• kan sjå samanhengen mellom råvare- og ferdigvarekvalitet hos kjøt og fisk og vurdere kva produksjonsmetodar som bør nyttast
• kan kommunisere med andre i bransjen om kjøt- og fiskefaglege problemstillingar og delta i diskusjon om produksjonsutvikling og prosessforbetringar
• har utvikla forståing av kva berekraftig matproduksjon betyr, og kan bidra til berekraftig drift og produksjon

Emne: Matkunnskap – mjølk og vegetabil

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om råstoffa som inngår i mjølke- og vegetabilprodukt
• har kunnskap om vidareforedlingsmetodar, lagringsvilkår og emballering som blir nytta for mjølk og vegetabil
• har kunnskap om produktkvalitet og forstår korleis framstilling og behandling av råstoffet påverkar kvaliteten og haldbarheita til sluttproduktet
• har kunnskap om berekning ved matproduksjon
• har kunnskap om prosessar og konserveringsmetodar som blir nytta ved framstilling av mjølke- og vegetabilprodukt
• har kunnskap om sensorikk og sensoriske analysar som blir nytta for å vurdere matkvalitet
• kan vurdere korleis prosesseringsvilkår kan påverke produktkvaliteten
• kjenner til mattradisjonar i norsk mjølke- og vegetabilbransje og framtidige utviklingsmoglegheiter
• har innsikt i berekraftig produksjon gjennom heile verdikjeda, frå framstilling av råstoff til produkt, og kan tileigne seg oppdatert kunnskap

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av forskjellige prosesstrinn, prosesslinjer og konserveringsmetodar som blir nytta ved framstilling av ulike mjølke- og vegetabilprodukt
• kan vurdere ulike vidareforedlings-, emballerings- og oppbevaringsmetodar med tanke på produktkvalitet, haldbarheit og berekraft
• kan utføre berekningar ved produksjon
• kan nytte kunnskap om råvareeigenskapar og produksjonsprosessar for å praktisere prosessforbetringar og produktutvikling
• kan nytte kunnskap om mjølk og vegetabil og deira råvare- og ferdigvarekvalitet sett i lys av lovverket og vurdere kva tiltak som bør gjennomførast i ein produksjonsprosess
• kan planleggje, gjennomføre og vurdere ein enkel sensorisk analyse og evaluere og formidle resultata av denne
• kan oppdatere kunnskapen sin om mjølk og vegetabil
• kan reflektere over berekraftsutfordringar knytte til mjølk og vegetabil

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre prosjekt for råvareprosessering, åleine eller i samarbeid med andre, i tråd med etiske krav og regelverk
• kan sjå samanhengen mellom råvare- og ferdigvarekvalitet hos mjølk og vegetabil og vurdere kva produksjonsmetodar som bør nyttast
• kan kommunisere om mjølke- og vegetabilfaglege problemstillingar med andre i bransjen og delta i diskusjon om produksjonsutvikling og prosessforbetringar
• kan bidra til å utvikle produksjonsprosessar i mjølke- og vegetabilproduksjonar som bidreg til ei berekraftig verdiskaping

Emne: Matkjemi

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om struktur, funksjon og eigenskapar hos vatn og makronæringsstoff (protein, lipid og karbohydrat) i mat
• har kjennskap til struktur og funksjon hos mikronæringsstoff (vitamin og mineral)
• har kunnskap om funksjonelle grupper og klassifisering av organiske forbindelsar som inngår i makronæringsstoff
• har kunnskap om isomeri i relevante organiske forbindelsar
• har kjennskap til oppbygnaden av viktige bindingstypar i lipid, karbohydrat, protein og vatn
• har kunnskap om dei typiske kjemiske reaksjonane som påverkar danning og nedbryting av protein, lipid, karbohydrat og vitamin
• kjenner til sentrale tilsetjingsstoff i næringsmiddel, klassifisering og regelverk for bruk
• har kunnskap om kva næringsstoffa betyr i eit ernæringsperspektiv
• har kunnskap om analyseteknikkar innanfor matkjemi
• kan namngi og teikne grunnleggjande organiske og matkjemiske strukturar

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte kunnskap om makro- og mikronæringsstoff til å forklare korleis dei påverkar teksturen og kvaliteten på maten
• kan nytte og gjere greie for val av teknikkar for analyse av næringsstoff, vatn, salt og nedbrytingsprodukt i matvarer og kan tolke resultat
• kan finne aktuelle kjemikalium i eit stoffkartotek og nytte kjemikalium i samsvar med sikkerheitsdatablad
• kan gjere berekningar om tilsetjingsstoff
• kan reflektere over analysearbeid om råstoff og ferdig prosesserte produkt og drøfte det med andre
• kan finne, vurdere og vise til fagstoff innanfor matkjemi

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje, gjennomføre og dokumentere laboratoriearbeid innanfor matkjemi, åleine og som deltakar i ei gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for laboratoriearbeid
• kan delta i diskusjonar om næringsmiddelutvikling og kva prosessering betyr for den kjemiske samansetjinga og næringsverdien i maten
• har tileigna seg eit fundament for å kunne forstå kjemiske prosessar i mat og kan bidra til å tolke kvalitetsanalysar
• kan forklare problemstillingar rundt matkjemi og eigne funn for andre i ein organisasjon

Emne: Prosjektstyring og hovudprosjekt

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om idéutvikling og problemformulering i initieringsfasen av eit prosjekt
• har kunnskap om grunnleggjande prosjektleiing som basis for prosjektstyring og organisering
• har kunnskap om styringssløyfa og andre omgrep innanfor prosjektstyring og IT-baserte prosjektstyringsverktøy
• har kunnskap om korleis ein utformar ein vitskapleg rapport
• har særskild kunnskap om eit sjølvvalt tema med ei problemstilling innanfor matteknikk
• har kunnskap om korleis og kvar ein innhentar relevant informasjon om eit sjølvvalt tema på ein kjeldekritisk måte
• kan vurdere sitt eige prosjektarbeid i lys av gjeldande lovverk, normer og krav

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av tema for hovudprosjektet
• kan utvikle idear og formulere problemstilling og prosjektmål
• kan bruke IT-baserte prosjektstyringsverktøy i planlegging og oppfølging av aktivitetar, ressursar, kostnader og tidsbruk og i nettverksplanlegging
• kan planleggje, gjennomføre, dokumentere og evaluere eit prosjekt i samarbeid med andre
• kan nytte teori og praksiserfaring i gjennomføringa av prosjektet og drøfte samanhengen mellom teori og praksis
• kan jobbe strukturert og målretta og vise evne til refleksjon
• kan kommunisere om og presentere eit prosjekt
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff for kritisk å vurdere relevansen til prosjektet

Generell kompetanse

Studenten

• kan initiere, planleggje og gjennomføre eit fagleg prosjekt ved hjelp av IT-basert prosjektstyringsverktøy og utarbeide relevant dokumentasjon
• kan utveksle synspunkt med andre og delta i diskusjonar om styringa av eit prosjekt
• kan som deltakar i prosjektarbeidet fordjupe seg i temaa som dannar grunnlaget for prosjektet, bidra med eigen kompetanse og tenkje kreativt og nyskapande
• kan drøfte betydinga av konkurranseevna og verdiskapinga til ei bedrift i samband med prosjektarbeidet og i eit berekraftsperspektiv
  

Emne: Lokal tilpassing

Fagskulen skal opprette eit lokalt emne eller ei kvalifiserande spesialisering som skal gi studenten fagleg breidd og/eller bidra til fagleg fordjuping. Ved fullført emne skal studenten demonstrere utvida forståing og kompetanse knytt til emnet.

Læringsutbytte

Tilbydaren beskriv kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse i samsvar med NKR.