Sveiseteknikk

Realfagleg reiskap

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om realfag som reiskap innanfor fagområdet sitt
• har kunnskap om realfaglege omgrep, teoriar, analysar, strategiar, prosessar og verktøy som blir nytta
• kan utføre berekningar, overslag og problemløysing med relevans for dimensjonering og andre problemstillingar innanfor studieretninga
• kan vurdere sitt eige arbeid i samsvar med matematiske og fysiske lover
• kan utvide kunnskapen sin og har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor realfag
• kjenner til matematikkens og fysikkens eigenart og plass i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av reknemetoden som blir brukt til å løyse faglege problem
• kan gjere greie for val av digitale verktøy som blir brukte til problemløysing innanfor realfaglege tema
• kan nytte digitale hjelpemiddel til å løyse likningar og andre matematiske oppgåver
• kan vurdere resultat av berekningar og reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til relevant informasjon og fagstoff i formelsamlingar, tabellar og fagbøker
• kan kartleggje ein situasjon og identifisere realfaglege problemstillingar
• har kjennskap til og kan nytte grunnleggjande fysiske lover og fysikkens metodikk
• kan tolke og bruke modellar som blir nytta innanfor matematikk og fysikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre yrkesretta arbeidsoppgåver og prosjekt åleine og som deltakar i ei gruppe ved å nytte realfag i tråd med etiske krav, retningslinjer og målgruppa sine behova
• har innsikt i kva føresetnader og forenklingar hen har gjort i berekningane sine
• har innsikt i rekkjevidda og avgrensingane til metodane som blir brukte
• kan utveksle synspunkt og samarbeide med fagfellar om fagspesifikke problemstillingar med realfag som tverrfagleg fundament, og dermed bidra til organisasjonsutvikling

Kommunikasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande kommunikasjonsteori
• kjenner til kva kulturell identitet har å seie for samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen
• har kunnskap om engelske faguttrykk som blir brukte innanfor eige fagområde
• har kunnskap om sentrale retoriske omgrep og verkemiddel
• har kunnskap om kjeldebruk etter standard for høgare utdanning
• kjenner til vanlege digitale verktøy for kjeldetilvising, dokumentasjon, tekstproduksjon, deling, presentasjon og møte
• har kjennskap til prinsipp for tekstorganisering og produksjon
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar ei problemstilling, og korleis ein kan svare på henne

Ferdigheiter

Studenten

• kan reflektere over møte mellom forskjellige arbeidslivskulturar
• kan bruke relevante omgrep for å analysere sin eigen og andres tekst
• kan reflektere over og revidere tekstar
• kan reflektere over korleis retorikk blir nytta
• kan byggje opp sakleg argumentasjon og bruke retoriske appellformer
• kan innhente informasjon frå ulike kjelder og bruke han kritisk, formålstenleg og etterretteleg
• kan reflektere over eigen kommunikasjon i profesjonell samanheng
• kan produsere tekstar der form og innhald er tilpassa situasjonen, målet og mottakaren
• kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy i ein profesjonell samanheng
• kan uttrykkje seg med nyansert ordval, variert setningsstruktur og tekstbinding
• kan planleggje, strukturere og gjennomføre møte og presentasjonar

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere formålstenleg for å bidra til ein inkluderande organisasjonskultur
• kan tilpasse språk og argumentasjon etter mål og mottakar
• kan produsere tekstar med korrekt rettskriving, grammatikk og teiknsetjing
• meistrar relevante kommunikasjonsverktøy
• kan kommunisere gjennom relevante tekstar og kanalar
• kan samarbeide om tekstproduksjon

Leiing, økonomi og marknadsføring (LØM)

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale omgrep innanfor økonomi, organisasjon og marknadsføring knytte til føretaksleiing
• har kunnskap om lønnskostnader
• har kunnskap om mål, tiltak og handlingsplanar
• kjenner til aktuelle lover og avtalar innanfor emnet

Ferdigheiter

Studenten

• kan kartleggje eksterne og interne arbeidsvilkår og utarbeide situasjonsanalysar
• kan gjere greie for den økonomiske statusen i bedrifta ved å hente ut økonomiske data frå rekneskapen og bruke dei i analysar og kalkylar
• kan vurdere betalingsevna og kapitalbehovet til bedrifta
• kan planleggje økonomiske milepælar ved å utarbeide budsjett og gjere greie for økonomisk måloppnåing ved å vurdere eventuelle avvik
• kan gjennomføre ein investeringsanalyse og reflektere over lønnsemda i ei mogleg framtidig investering
• kan bruke rekneark i arbeidet med rekneskap, budsjett, analysar og kalkylar
• kan gjere ei heilskapleg prisvurdering og utarbeide kalkylar
• kan vurdere organisasjonsstrukturen og kulturen og arbeidsmiljøet for å vidareutvikle verksemda
• kan kommunisere med, leie og motivere personalet på måtar som fremjar effektivitet og trivsel
• kan identifisere, analysere og utvikle kompetansen til medarbeidarane
• kan planleggje og gjennomføre gode rekrutteringsprosessar, frå behovsanalyse til introduksjon
• kan gjere greie for kjøpsprosessen i ulike marknader og vurdere kunden si kjøpsåtferd i desse
• kan vurdere val av marknadskommunikasjonstiltak i aktuelle medium og tilpasse bodskap til utvalde målgrupper i dei aktuelle media
• kan vurdere kva produkt bedrifta bør satse på, i kva marknader satsinga bør skje, og kva distribusjonskanalar ein bør nytte
• kan vurdere val av verksemds- og marknadsstrategi

Generell kompetanse

Studenten

• kan innanfor gitte tidsfristar, åleine og i samarbeid med andre, planleggje, gjennomføre, dokumentere og levere arbeidsoppgåver og prosjekt
• kan etablere, utvikle og leie ein organisasjon på måtar som fremjar både effektivitet, arbeidsmiljø, berekraft og samfunnsansvar
• har digital kompetanse til å søkje kunnskap og informasjon og kan tolke og bruke informasjonen i det vidare arbeidet
• kan kommunisere internt og eksternt og nytte digitale verktøy til dette
• kan utarbeide relevante faglege dokument som til dømes pristilbod, tiltaks-/handlingsplanar, arbeidsavtalar, møteinnkallingar med saksframlegg, forretningsplanar og marknadsplanar
• kan reflektere over samfunnsutviklinga og relatere utviklinga til bedrifta sin situasjon

HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing
• har kunnskap om styringsverktøy for igangsetjing, planlegging og gjennomføring av prosjekt
• har kunnskap om kvalitetsomgrep
• har kunnskap om utarbeiding, bruk og vedlikehald av HMS-, internkontroll- og kvalitetsstyringssystem i samsvar med lover, forskrifter og standardar
• kan vurdere sitt eige og andres HMS-, prosjekt- og kvalitetsarbeid med omsyn til gjeldande normer og krav
• har innsikt i eigne høve til utvikling innanfor HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing

Ferdigheiter

Studenten

• kan bidra til eit sikkert arbeidsmiljø ved å planleggje og setje i verk systematiske tiltak for å forhindre skade på menneske, materiell og miljø
• kan gjere greie for aktivitetar som sikrar kvalitet i produksjonsprosessen
• kan gjere greie for styringa av eit prosjekt med omsyn til tid, kostnad og kvalitet
• kan gjere greie for dei faglege vala sine
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for aktuelle problemstillingar innanfor HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre eit prosjekt og utarbeide relevant dokumentasjon
• kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om korleis HMS-, prosjekt- og kvalitetsleiing kan utøvast
• kan bidra til eit godt og sikkert arbeidsmiljø med fokus på aktivt vernearbeid
• kan bidra til organisasjonsutvikling innanfor HMS-, prosjekt- og kvalitetsarbeid

Konstruksjon og teknisk dokumentasjon

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggjande mekanikk og aktuelle belastingar ein konstruksjon kan bli utsett for
• har kunnskap om aktuell programvare for konstruksjon og teknisk dokumentasjon
• har kunnskap om aktuelle standardar som blir nytta innanfor faget
• kan vurdere sitt eige og andres arbeid innanfor teknisk teikningsproduksjon med omsyn til gjeldande normer og krav
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor konstruksjon og teknisk dokumentasjon

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for val av dataassisterte konstruksjonsverktøy og utarbeiding av teknisk dokumentasjon i bransjen
• kan reflektere over sine eigne ferdigheiter innanfor konstruksjon og teknisk teikningsproduksjon og justere desse under rettleiing
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff om konstruksjon og teknisk dokumentasjon og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver innanfor dataassistert konstruksjon og teknisk dokumentasjon åleine eller som deltakar i ei gruppe og i tråd med aktuelle standardar og kundekrav
• kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om konstruksjon og teknisk dokumentasjon og utvikling av god praksis
• kan bidra til organisasjonsutvikling innanfor dataassistert konstruksjon og teknisk dokumentasjon

Materialkunnskap

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om aktuelle konstruksjonsmateriale, prosessar og verktøy for produktframstilling i mekanisk industri
• har kunnskap om oppbygging av materialsertifikat og om ulike testmetodar for mekaniske eigenskapar
• kan vurdere konstruksjonsmateriale i samsvar med produktstandardar
• har kunnskap om korrosjon og korrosjonsvern av metalliske materiale
• har kunnskap om aktuelle omgrep og teoriar innanfor kjemi og miljø
• har kunnskap om berekraftomgrepet, sirkulærøkonomi og aktuelle tema innanfor klima og miljø
• har innsikt i sine eigne høve til utvikling innanfor materialteknologi, kjemi og miljø

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for aktuelle konstruksjonsmateriale i sveiste konstruksjonar og produkt
• kan gjere greie for val av materiale ut frå styrke, funksjon og økonomiske omsyn
• kan identifisere forhold i ein sveiseverkstad som har negativ innverknad på berekraft og miljø, og vurdere fornuftige tiltak
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff for å redusere faren ved kjemikaliebruk

Generell kompetanse

Studenten

• kan lese materialsertifikat og vurdere materialeigenskapar med tanke på bruksområde
• kan planleggje og gjennomføre arbeidsoppgåver og prosjekt åleine eller som deltakar i ei gruppe med fokus på berekraft og sirkulærøkonomi
• kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om materialeigenskapar og materialval og utvikling av god praksis
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å formidle kunnskap, haldningar og verdiar knytte til berekraft og miljø

Elektro, automasjon og tilverkingsteknikk

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til grunnleggjande omgrep og komponentar innanfor elektro
• har kunnskap om faremoment som kan oppstå ved arbeid på eller i nærleiken av elektriske anlegg
• har kunnskap om straumartar, effektar og lågspente styringssystem
• har kjennskap til automatisert og robotisert sveiseutstyr
• har kunnskap om metodar for støyping, bearbeiding og oppdeling av metall, plastar og kompositt 
• har kunnskap om metodar for overflatebehandling av stålkonstruksjonar
• har kjennskap til subtraktive og additive framstillingsprosessar
• kan vurdere sitt eige arbeid med omsyn til lover, forskrifter, kundekrav og HMS
• kjenner til den generelle utviklinga innanfor tilverkingsteknikk og betydinga for verdiskaping i verkstadindustrien
• har innsikt i eigne utviklingsmoglegheiter

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere greie for aktuelle verktøy og metodar for å måle og berekne straum, spenning og effekt på sveiseutstyr
• kan gjere greie for val av metodar og teknikkar for tilverking av delar og komponentar med tanke på kostnad, effektivitet og kvalitet
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff om elektro, automasjon og tilverkingsteknikk og vurdere relevansen for ei yrkesfagleg problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggje og gjennomføre tekniske arbeidsoppgåver innanfor tilverkingsteknikk åleine eller som deltakar i ei gruppe og i tråd med gjeldande krav og retningslinjer
• kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om kvalitet, drift og vedlikehald og utvikling av god praksis
• kan byggje relasjonar med andre innanfor fag som elektro, automasjon og tilverkingsteknikk
• kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom kunnskap om ny teknologi

Sveisemetodar og utstyr

Dette emnet har læringsutbyttebeskriving på NKR-nivå 6 for å vareta kompetansekravet til å gå opp til eksamen som internasjonal sveiseteknikar (IWT) i samsvar med IAB 252.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har spesifikk kunnskap om prinsipp for manuelle, mekaniserte, automatiserte og robotiserte sveise- og skjereprosessar
• har kunnskap om innstilling og justering av ulike parametrar på sveiseapparat og veit korleis dei ulike parametrane påverkar utføring og kvalitet
• kan vurdere val av sveisemetode ut frå effektivitet, kvalitet og økonomiske omsyn
• kan vurdere sveisearbeid innanfor ulike metodar og rettleie andre ved behov
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innanfor sveisemetodar og utstyr og kan oppdatere og halde ved like den faglege kunnskapen sin på området
• kjenner til sveisefagets historie, tradisjon, eigenart og betyding for verdiskaping i norsk verkstadindustri

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte fagleg kunnskap til å velje eigna tekniske og økonomiske løysingar for sveising og nærståande prosessar og kan gjere greie for vala sine
• kan velje eigna sveisemetode og utstyr under varierte og utfordrande forhold
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff om sveisemetodar og utstyr
• kan gjere greie for val av vedlikehaldsstrategi for sveiseutstyr
• meistrar grunnleggjande sveising
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing

Generell kompetanse

Studenten

• har kunnskap om relevante faglege og yrkesetiske problemstillingar
• kan opptre som ansvarleg person når arbeidsoppgåver for sveisepersonell skal definerast 
• kan planleggje og gjennomføre sveisetekniske arbeidsoppgåver og prosjekt åleine eller som deltakar i ei gruppe, i tråd med nasjonale og internasjonale krav og retningslinjer for miljø og kvalitet
• kan kartleggje utfordringar knytte til sveisemetodar og utstyr, identifisere faglege problemstillingar og setje i verk nødvendige tiltak
• kan presentere teoriar, problemstillingar og løysingar både skriftleg og munnleg
• kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om val av sveisemetodar og utstyr og utvikling av god praksis.
• kjenner til nytenking og innovasjon på fagområdet

Sveisbarheita til ulike materiale

Dette emnet har læringsutbyttebeskriving på NKR-nivå 6 for å vareta kompetansekravet til å gå opp til eksamen som internasjonal sveiseteknikar (IWT) i samsvar med IAB 252.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har spesifikk kunnskap om ulike materiale og korleis dei oppfører seg under sveising og skjering
• har kunnskap om årsaker til sprekkdanningar som følgje av sveising
• har kunnskap om termiske forhold under sveising og varmebehandling
• har kjennskap til forsking og utviklingsarbeid på fagområdet
• kan oppdatere kunnskapen sin ved å følgje med på utviklinga av sveisbare konstruksjonsmateriale
• kjenner til ulykker og havari som skriv seg frå manglande kunnskap om sveiseeigenskapane til ulike materiale

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte fagleg kunnskap til å føresjå og løyse materialtekniske utfordringar som kan oppstå i samband med sveising og skjering, og kan gjere greie for vala sine
• kan reflektere over korleis fagleg utføring av sveising og skjering påverkar materialeigenskapane
• kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff om sveiseeigenskapane til ulike materiale
• kan nytte relevante modellar og diagram til å føresjå korleis ulike materiale oppfører seg under sveising

Generell kompetanse

Studenten

• kan vareta sveiseeigenskapane til ulike materiale under varierte og utfordrande forhold
• kan planleggje og gjennomføre sveisetekniske arbeidsoppgåver og prosjekt åleine eller som deltakar i ei gruppe, i tråd med nasjonale og internasjonale krav og retningslinjer for miljø og kvalitet
• kan opptre som ansvarleg person når arbeidsoppgåver for sveisepersonell skal definerast
• kan kartleggje materialtekniske utfordringar som kan oppstå i samband med sveising og skjering, identifisere faglege problemstillingar og setje i verk nødvendige tiltak
• kan presentere teoriar, problemstillingar og løysingar både skriftleg og munnleg
• kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om sveiseeigenskapane til ulike materiale og utvikling av god praksis.
• kjenner til nytenking og innovasjonsprosessar på fagområdet

Konstruksjon og utforming

Dette emnet har læringsutbyttebeskriving på NKR-nivå 6 for å vareta kompetansekravet til å gå opp til eksamen som internasjonal sveiseteknikar (IWT) i samsvar med IAB 252.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har spesifikk kunnskap om teoriar, prinsipp og problemstillingar knytte til konstruksjon og utforming av eit sveist produkt
• har kunnskap om materialstyrke og verknaden av ulike krefter på ein konstruksjon
• har kunnskap om fugeutforming av sveiste forbindelsar ved høvesvis statiske og dynamiske belastingar
• har kunnskap om fugeutforming av sveiste forbindelsar i trykkpåkjent utstyr
• har grunnleggjande kjennskap til brotmekanikk
• kjenner til forhold som påverkar konstruksjon og utforming av eit sveist produkt
• kjenner til forskjellen mellom elastisk og plastisk deformasjon

Ferdigheiter

Studenten

• kan vurdere tekniske løysingar for konstruksjon og utforming av eit sveist produkt
• kan vurdere konstruksjonsmessige berekningar av sveiste forbindelsar ut frå krav til kvalitet, funksjon og økonomi
• kan gjere greie for deformasjonar som er forårsaka av sveising, og har kjennskap til bruk av SN-diagram
• kan reflektere over si eiga faglege utøving og justere denne under rettleiing
• kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff og knyte dette til ei fagleg problemstilling
• kan utføre styrkeberekning av sveiste forbindelsar

Generell kompetanse

Studenten

• har kunnskap om relevante faglege og yrkesetiske problemstillingar
• kan opptre som ansvarleg person når arbeidsoppgåver for sveisepersonell skal definerast
• kan konstruere og utforme sveiste forbindelsar åleine eller som deltakar i ei gruppe, i tråd med nasjonale og internasjonale krav til kvalitet
• kan presentere teoriar, problemstillingar og løysingar både skriftleg og munnleg
• kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om konstruksjon og utforming av sveiste forbindelsar og utvikling av god praksis
• kjenner til nytenking og innovasjonsprosessar på fagområdet

Fabrikasjon og prosedyrar

Dette emnet har læringsutbyttebeskriving på NKR-nivå 6 for å vareta kompetansekravet til å gå opp til eksamen som internasjonal sveiseteknikar (IWT) i samsvar med IAB 252.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har spesifikk kunnskap om prinsipp for kvalitetssikring av sveising og nærståande prosessar
• har kunnskap om forhold som direkte eller indirekte påverkar kvaliteten på sveisearbeid i ulike produksjonstrinn
• har kunnskap om oppfølging og kontroll av sveisearbeid før, under og etter sveising
• har kunnskap om helserisikoen som er knytt til sveising

Ferdigheiter

Studenten

• kan vurdere forhold som påverkar kvaliteten på ein sveist forbindelse
• kan vurdere tekniske og økonomiske løysingar for kvalitetssikring og kvalitetskontroll under varierte og utfordrande forhold
• kan utarbeide sveiseprosedyrar med omsyn til aktuelle standardar, forskrifter og normer
• kan utvikle, nytte og halde ved like system for å vareta sporbarheit
• kan følgje reglar for godkjenning av sveisepersonell
• kan velje eigna økonomiske løysingar når det skal utførast sveisearbeid og nærståande prosessar
• kan kartleggje situasjonar knytte til HMS og planleggje og setje i verk systematiske tiltak for å redusere helserisikoen

Generell kompetanse

Studenten

• kan sørgje forat sveisearbeid blir kvalitetssikra og kontrollert under varierande og utfordrande forhold
• kan opptre som ansvarleg person når arbeidsoppgåver for sveisepersonell skal definerast
• kan planleggje og gjennomføre sveisetekniske arbeidsoppgåver og prosjekt åleine eller som deltakar i ei gruppe, i tråd med nasjonale og internasjonale krav og retningslinjer for miljø og kvalitet
• kan vurdere kvalifikasjonane til sveisepersonell og NDT-operatørar
• kan vareta krav til dokumentasjon av utført sveisearbeid med omsyn til gjeldande kravspesifikasjonar
• kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om fabrikasjon av sveiste konstruksjonar og produkt og utvikling av god praksis
• kan vareta medarbeidarar med omsyn til HMS gjennom å formidle kunnskap og haldningar og ha fokus på aktivt vernearbeid
• kjenner til nytenking og innovasjon på fagområdet

Hovudprosjekt

Dette emnet har læringsutbyttebeskriving på NKR-nivå 6 for å vareta kompetansekravet til å gå opp til eksamen som internasjonal sveiseteknikar (IWT) i samsvar med IAB 252.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis ein set i gang, planlegg, gjennomfører og avsluttar eit prosjekt
• har kunnskap om utforming av ein prosjektrapport
• har særskild kunnskap om eit sjølvvalt tema med ei problemstilling innanfor eitt eller fleire fordjupingsemne
• har kunnskap om korleis ein innhentar informasjon om eit tema
• kan vurdere sitt eige og andres prosjektarbeid med omsyn til gjeldande normer og krav
• kjenner til betydinga og utbreiinga av prosjekt som arbeidsform
• har innsikt i sine eigne utviklingsmoglegheiter som prosjektmedarbeidar og prosjektleiar

Ferdigheiter

Studenten

• kan nytte IT-baserte prosjektstyringsverktøy til å planleggje og følgje opp aktivitetar, ressursar, kostnader og tidsbruk
• kan gjere greie for val av tema for prosjektet og identifisere, kartleggje og vurdere ei fagleg problemstilling
• kan drøfte teoriar, problemstillingar og løysingar og presentere sentralt fagstoff både skriftleg og munnleg
• kan reflektere over si eiga rolle og sin eigen arbeidsinnsats i eit prosjekt og justere under rettleiing
• kan finne og vise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for eit prosjekttema

Generell kompetanse

Studenten

• kan setje i gang, planleggje og gjennomføre prosjektarbeid åleine og som deltakar i ei gruppe, i tråd med behova til oppdragsgivaren og etiske krav og retningslinjer
• kan utveksle synspunkt og delta i diskusjonar om prosjektarbeid og utvikling av god praksis
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å fordjupe seg i eit kreativt og nyskapande tema som fører til utvikling eller endring av positiv art i ei bedrift